Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Bjørn Skarsem: Rock'n'Pop i Steinkjer; 1955-1986

Lokalhistorie satt i perspektiv

torsdag 23. februar 2017 18:00

Bjørn Skarsem: Rock'n'Pop i Steinkjer Stadig mer av lokal norsk rockhistorie dekkes i bokform. Siste fine tilskudd kommer fra Bjørn Skarsem som har tatt for seg Steinkjer og tiden fram til 1986. Boka er organisert bolkvis med to seksjoner innenfor hvert 10-år, en som dekker lokale artister og en med tittel "Disse kom på besøk". Sistnevnte er da en selektiv oversikt over band og artister utenfra som besøkte Steinkjer. Også her finner vi korte biografier til de aktuelle artistene. Dette, sammen med at introduksjonene til de ulike 10-årene trekker linjer videre til både nasjonal og internasjonal rockhistorie, gjør at det lokale veves inn i et større bilde. Vi finner også små fotnoter på toppen av hver side som lister begivenheter fra sport og politikk med mere, supplert med viktige plateutgivelser i rocken. Med dette sideblikket utover blir boka også mer interessant for de som ikke selv har tilknytning til byen.

De fleste av de ca. 200 sidene i boka brukes selvfølgelig til å dokumentere de lokale bandene og artistene, med oppsummerende biografier, ryddige oversikter over besetninger og bilder der dette har vært tilgjengelig. Få kom så langt at de fikk gitt ut musikken sin, så den diskografiske informasjonen er samlet i et kapittel for seg. Det mest kjente innslaget her er nok Moas Ark, som gav ut LP-en Jomfrutur i 1980. Historien om hvordan gitarist Jan Erik Moe fra Milorg Bluesband ble vervet inn i en tidlig utgave av Prudence er selvfølgelig ikke utelatt. Moe er blant annet med på Prudence sin første single, "Into the fire"/ "Kom bli med til København". Senere finner vi Moe sammen med ex-Aunt Mary medlem Per Ivar Fure i Pifs Bluesband, som da blir et kontaktpunkt mellom familietreene til disse to storhetene i norsk rock. Ellers finner vi egne avsnitt om lokale arrangører, platebutikker, rockeverkstedet og Nord-trøndersk mesterskap for pop-band. Supplert med et velordnet stikkordregister så blir ikke dette noe annet enn en eksemplarisk bokutgivelse. Her ligger det grundig informasjonsinnsanking i bunn og organiseringen er ryddig og oversiktlig. I forordet mer enn antydes det at et bind nummer to vil se dagens lys, så her er det bare å krysse fingrene for at det blir realisert.

Rock'n'Pop i Steinkjer er gitt ut av Foreningen gamle Steinkjer, og kan bestilles derfra.

Bjørn Skarsem: Rock'n'Pop i Steinkjer

Platesamleren nr. 121

Nytt limitert særtrykk

tirsdag 21. februar 2017 20:00

Det har gått nesten et år siden forrige nummer, men nå er Platesamleren nr. 121 her. Som tidligere er det trykket opp et lite opplag for de som foretrekker et fysisk format. 120 sider har det blitt denne gangen, som før på kvalitetspapir og det bugner over av bilder av plater, godt gjengitt i farger. Mye av innholdet fokuserer på singlediskografier (ofte norske, men ikke utelukkende), og denne gangen finner vi blant annet slike artikler om The Who, C.C.S., The Hollies, Mungo Jerry, Three Dog Night og The Equals. Ellers en oversikt over Hærverk sine utgivelser, en stor liste over innspilte versjoner av låten "Baby, Please Don't Go", og Yan Friis sitt bidrag denne gangen er en omtale av Bob Dylan sitt album Blonde On Blonde. Kontakt Bjørn Luka hvis du ønsker å bestille et eksemplar, men det kan lønne seg å ikke vente for lenge, opplaget er ikke stort.

Platesamleren nr. 121

Quarry med Sundazed vinyl på 70-tallet

søndag 19. februar 2017 18:58

Vinyl og platespillere dukker opp i stadig flere filmer og TV-serier, og det er jo alltid kjekt å se. Den ferske serien Quarry utspiller seg på tidlig 70-tall i USA, og i første episode er albumet Otis Blue / Otis Redding Sings Soul et element i historien. Albumet ble opprinnelig utgitt på Volt i 1965 i følge Discogs, men ser vi nøye etter er det faktisk  nyutgivelsen på Sundazed fra 2000-tallet som snurrer på platespilleren rett etter at hovedpersonen har ... neida, jeg skal ikke avsløre handlingen her. Dårlig research eller er det produktplassering?

Quarry med Sundazed vinyl

The Dream: Get Dreamy LP ltd 200 lilla vinyl

Round 2 gjør jobben med norsk klassiker

søndag 29. januar 2017 17:00

The Dream: Get Dreamy Den norske 60-talls klassikeren Get Dreamy har jeg omtalt tidligere, blant annet i forbindelse med tyske Shadoks sin flotte nyutgivelse på vinyl. Det er bare knappe 5 år siden den kom, men den er utsolgt, så da er det hyggelig at norske Round 2 tar på seg jobben med å gjøre den tilgjengelig igjen. I likhet med Shadoks så har Round 2 benyttet samme lydkilde for sin utgivelse, basert på en høykvalitets digital kopi av de originale mastertapene som befinner seg i Nasjonalbiblioteket sine arkiver. Shadoks og Round 2 har imidlertid mastret hver for seg, og for Round 2 er dette gjort av Christian Obermayer hos Strype Audio. Dette betyr at disse to utgivelsene ikke nødvendigvis er helt identiske på lydsiden, men begge inneholder da hele albumet i stereo, noe du ellers må tilbake til den originale førsteutgaven for å finne. Fremdeles har heller ikke strømmetjenestene fanget opp at de tilbyr Get Dreamy med lyd som skriver seg fra 1976-remasteren, hvor store deler av albumet er i mono.

Både Shadoks og Round 2 sine nyutgivelsene er gjennomgående av høy kvalitet, men noen forskjeller er det når man sammenligner deres respektive utgaver av Get Dreamy. Begge har omfattende og gode liner notes på engelsk, mens Shadoks er alene om å tilby en brettet plakat med tosidig fargetrykk og mange kule bilder. Reproduksjonen av omslaget har Shadoks gjort ørlite hvassere, i sin sedvanlige laminerte og svært tykke papp. Shadoks har også reprodusert den originale røde Polydor labelen, mens Round 2 kjører med sin egen variant. Begge vinylpressingene er på 180g vinyl og teknisk sett jevngode. Sammenligner vi lyden er det imidlertid lett å høre at dette er to ulike mastringer. Grovt sett kan vi si at Round 2 sin utgivelse har mer bass og en litt mer avrundet diskant. Shadoks sin kan dermed høres litt spinklere ut, med mindre kropp og noe spissere i toppen, enkelte detaljer kommer tydeligere frem, men på bekostning av at det kan bli litt spisst enkelte steder når man drar på volumet. Round 2 sin er snillere sånn sett. Hvilken av disse som ligger nærmest opp til originalen kan jeg ikke uttale meg om, og jeg klarer heller ikke utrope en klar favoritt når det gjelder lydsiden av disse to nyutgivelsene. Uansett er det ikke vanskelig å anbefale denne nyutgivelsen fra Round 2, dette er nok en kvalitetsnyutgivelse fra dem.

Som vanlig presser Round 2 to varianter av sine vinylutgivelser, en på svart vinyl og en mer limitert utgave på farget vinyl. Get Dreamy på lilla vinyl kommer i 200 eksemplarer, og kan bestilles fra Tiger, Big Dipper eller The Garden.

The Dream: Get Dreamy

The Dream: Get Dreamy

The Dogs: Death By Drowning LP ltd 250

Eksistensiell rårock

søndag 08. januar 2017 17:00

The Dogs: Death By Drowning The Dogs og Kristopher Schau starter året friskt, med nytt album ute allerede på årets andre dag. Nå er dette neppe for å feire at nok et år har gått eller at et nytt tar til, for Schau sine tekster er i hvert fall ikke noe lystigere enn tidligere. Bildene som tegnes og de små historiene drar så og si alle i en mørk eksistensiell retning, med temaer som ensomhet, isolasjon, savn, tristhet og desperasjon. Mot dette står musikken som en redningsplanke man kan klamre seg til, en distraksjon av rå energi som gjør låtene til små kraftpakker av feltkost. De tunge temaene det synges om er ikke det første man tenker på å kombinere med et såpass festlig musikalsk uttrykk som det The Dogs står for. Denne siden av låtene kommer nok best fram med de trykte tekstene foran seg hjemme i godstolen og LP-en snurrende på platespilleren. På scenen vil nok energien fra et landets mest drivende rockeband overskygge i hvert fall deler av tekstene.

Musikalsk sett kjører The Dogs videre med garasjerock-estetikken intakt, smakfullt med vreng fordelt utover på det meste bortsett fra trommene, og Farfisa-aktige orgeltoner vel integrert i fuzzgitarveggen. At de har med cello og strykere på en låt her ("Why Is The Flesh So Strong?") hadde ikke jeg fått med meg om det ikke stod nevnt på omslaget. Dette er for øvrig en av de aller beste låtene på albumet, og når det går roligere for seg som her så høres det ut til at Schau er en smule inspirert av Iggy Pop sin dype vibrato. Uansett så gjør han en stadig bedre jobb også på de litt roligere låtene, som her er med på å skape et balansert album, noen pusterom i rock'n'roll øset vi ellers får servert. Det går riktig nok ikke like fort hele tiden, men det er gjennomgående fengende låter The Dogs har snekret sammen denne gangen også, på det som er deres femte album. Det er nok av kandidater her som bør inn blant live-favorittene både hos dem selv og fansen.

Skiftet fra Astma Records til Drabant Music ser ikke ut til å ha medført noen andre merkbare endringer enn at det er første gang vi ser en strekkode på omslaget til et av The Dogs sine album. Også denne gangen er den mest limiterte varianten på svart vinyl, 250 nummererte eksemplarer. Varianten på blå vinyl er presset i 700 eksemplarer. De som var tidlig ute kunne bestille signerte eksemplarer fra Big Dipper, i anledning av at The Dogs holdt releasekonsert der.

The Dogs: Death By Drowning

The Dogs: Death By Drowning

Pop og rock i Rana - 1950-60-70-tallet

Årbok for Rana 2016 med musikalsk godbit

lørdag 17. desember 2016 18:00

Årbok for Rana 2016 Årets årbok fra Rana historielag inneholder en skikkelig godbit for musikk- og rockinteresserte. Over hele 40 sider får vi presentert Mo i Ranas pophistorie fra 50 til 70-tallet, ført i pennen av Terje Solås, som tok på seg oppgaven med å fullføre dette dokumentasjonsprosjektet som opprinnelig ble startet av Ronal Solås og Torbjørn Meringdal. Første bolk er en lengre artikkel som forteller om utviklingen fra orkestre som stort sett spilte til dans, fester og tilstelninger til etableringen av legendariske Bleak House (som bør få sin egen historie dokumentert langt grundigere enn det har blitt plass til her), konsertlokalet som fikk navn etter Terje Rypdal sitt album, og var hus for mange konserter med storheter fra både inn- og utland, i tillegg til at lokale helter som Music opptrådte der ofte. Andre bolk er bandkatalogen, en oversikt over band i Rana i perioden, med informasjon om besetning i tillegg til historien om hvert band, med bilder. Her finner vi også mange små anekdoter og artige fakta som gjør at også denne delen gjerne kan leses fra begynnelse til slutt, og ikke bare kan brukes som et oppslagsverk.

Da er det bare å vente på at noen tar på seg oppgaven med å dokumentere den videre pophistorien om Rana, som blir mer omfattende men ikke mindre interessant. (Hvor ble det forresten av Rana Rockekrypt, det "lokale musikkleksikonet på nett"?) Årbok for Rana 2016 anbefales for alle som er interessert i norsk lokal pop/rock-historie, og den kan bestilles fra Rana historielag.

Årbok for Rana 2016

Neperud: So Unhip It Hurts LP

Solid og skakt fra Skien

lørdag 17. desember 2016 09:00

Neperud: So unhip it hurts So Unhip It Hurts er Neperud sitt fjerde album, men det første på vinylformatet så vidt jeg kan se. 3 vinylsingler har imidlertid kommet fra dette bandet fra Skien som ble stiftet rundt årtusenskiftet, den første må vi tilbake til 2001 for å finne, 4-spors EP-en The Murder Act på ScHlup Records. Sin over 15-årige historie og diskografi til tross så har vel navnet Neperud gått mange forbi, selv om de også har dukket opp på hele tre svært så gilde tribute-utgivelser: Det Beste Til Meg Og Mine Venner; En Hyllest Til Joachim Nielsen (2005), Leaving Home; A Norwegian Tribute To The Ramones (2005) og Scandinavian Friends; A Tribute To Roky Erickson (2007). Da kommer det ikke som noen overraskelse at Neperud står for rock'n'roll med et visst trøkk, sjangermessig mot garasjerock, eller punkabilly som er betegnelsen de selv har satt.

De til tider litt skakke men varme og smågrumsete fuzzgitarene gjør at enkelte låter her også får et lett psykedelisk anstrøk, selv om dette i bunn og grunn er streit og jordnær rock. Låtene gjør ikke noe stort vesen ut av seg, men er lette å sette pris på når man først blir kjent med dem. En noe grå vokal passer bra til det tekstlige innholdet, her handler det om liv med bulker, liv som skrangler og ikke strekker helt til i forhold til hva det nå enn det er vi forsøker å strekke oss etter og tilpasse oss til. Det er likevel langt unna depperock dette, de går for eksempel ikke av veien for å trekke inn funkrytmer i "Whispers Of Luck", en av de mer umiddelbart fengende låtene på albumet. Og med "The Million Dollar Pen" gjør de en klassisk rockballade hvor så og si alt stemmer. Her som andre steder bygger gitarene opp et gjørmete bakteppe av lett støy og kaos samtidig som de beholder det melodiøse. Det er som om Neperud har funnet en låt av Neil Young i rennesteinen, tørka av den og på sitt vis fått den til å skinne igjen. Vi har selvfølgelig hørt akkordrekkene før, men Neperud setter lett sitt eget stempel på her. Albumet ellers kan kanskje høres litt anonymt ut ved første lytt, men etter noen runder vokser det til en helhetlig og godt gjennomført utgivelse som jeg gjerne vender tilbake til.

Vinylutgaven kommer ikke i en skitten gråfarge, men på lekker grønn transparent vinyl i et stilig svart/hvitt utbrettsomslag. Kan bestilles fra The Garden eller Big Dipper.

Neperud: So Unhip It Hurts

Neperud: So Unhip It Hurts

Howlin' Of The Wolf: Please Don't Listen / The Caretaker 7" ltd 325

Mellomspill fra en mørk blueskjeller

torsdag 24. november 2016 18:00

Howlin' Of The Wolf: Please Don't Listen Esben Roos Svendsen og Jan Raymond Svendsen er tilbake med et nytt tilskudd til Howlin' Of The Wolf-diskografien. De to låtene på denne nye singelen var verken å finne på albumet BackFire Madness eller blir å finne på oppfølgeren som planlegges utgitt neste år. Backfire Madness var et gjennomført dypdykk ned i en mørk musikalsk gumbo av minimalistisk blues, voodoo og vridde historier. De to nye låtene fra Fredrikstad-duoen fortsetter i samme stil. "Please Don't Listen" ruller av gårde med et monotont og forvrengt bluesgitarriff, enkle rytmeinstrumenter og effektfull voodoo-theremin som bakteppe for Esben Roos Svendsen sin karakteristiske vokal. "The Caretaker" er bygd over samme lest, men har et litt dunklere lydbilde. Det passer for så vidt bra til dette korte glimtet inn i livet til en vaktmester som nok sliter litt både med oppgavene han har satt seg fore og tilværelsen generelt. Likte du debutalbumet bør du få med deg dette mellomspillet mens vi venter på oppfølgeren fra Howlin' Of The Wolf, som etter sigende så og si er ferdig innspilt allerede.

Singelen er presset i 325 eksemplarer, releaseparty er i morgen kveld, fredag 25. november, på rockeklubben Havnerotta i Fredrikstad. Etter det vil den være i salg i utvalgte platebutikker, sannsynligvis både Big Dipper og The Garden, som begge har/hadde debutalbumet inne.

Howlin' Of The Wolf: Please Don't Listen

Howlin' Of The Wolf: Please Don't Listen