Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73 LP ltd 300

Et stykke norsk rockhistorie og en gavepakke til fansen

fredag 16. februar 2018 19:00

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73

Etter at Panorama før jul slapp Ruphus: 030678, er turen kommet til det andre av Sveriges Radio sine Tonkraft live-i-studio opptak med norske band som slippes på vinyl. Ruphus var hyggelig å høre, men når vi nå får servert et opptak med Prudence fra 1973, er nok det en enda større begivenhet. På dette tidspunktet hadde de gjort unna to studioalbum (Tomorrow May Be Vanished og Drunk And Happy), og til tross for at de turnerte land og strand rundt dette året, ble ikke Prudence dokumentert som liveband før de noen år senere satte punktum med 2xLP-en 11/12-75. Som med Ruphus-opptaket så er lyden også her ganske uprodusert, uten særlig klang og litt tilbaketrukket i toppen, men er likevel relativt bra med god dynamikk.

Inne i utbrettsomslaget finner vi flere bilder, en bortimot komplett oversikt over alle stedene Prudence spilte i 1973, og ikke minst Bertil Lien sine velskrevne liner notes. Av disse kan vi lese at Prudence her framstår som et band som var mer på hugget musikalsk sett, i forhold til den nevnte avskjedskonserten fra 1975. Det er godt mulig, dette er i hvert fall et litt annerledes møte med Prudence på scenen enn det vi får med 11/12-75.  Låtutvalget er selvfølgelig også ulikt, med stort sett låter fra de to nevne albumene, i tillegg til en tidligere uutgitt liten godbit, "Cajun (I'm Moving on Hotshell)". Som med Ruphus-utgivelsen så følger det med en CD hvor alt som sies mellom låtene er med, mens vinylutgaven har kuttet ut en del av dette for å få plass til all musikken på en enkelt LP. 

Når dette opptaket nå ser dagens lys så er det både en norsk rockhistorisk begivenhet og en gave til fansen. Og at det er en del Prudence-fans der ute er det ingen tvil om, for en utgivelse fra Panorama har vel sjelden gått raskere unna. Hele førsteopplaget på 1.000 eksemplarer forsvant i løpet av noen få dager, men fortvil ikke, et nytt opplag på 500 eksemplarer er underveis. Dette nye opplaget vil være helt identisk med det første, med unntak av en ørliten tekstlig korrigering inne i omslaget. De 300 eksemplarer av førsteopplaget som kom på grønn transparent vinyl ble selvfølgelig blåst bort og er nå bare å finne til stive priser på bruktmarkedet. Når det nye opplaget på svart vinyl er på plass kan den bestilles fra Big Dipper, The Garden eller direkte fra Panorama Records.

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73

Rancho Relaxo: White Light Fever 2xLP

Utsøkt shoegaze neo-psykedelia fra Fræna

fredag 09. februar 2018 19:00

Rancho Relaxo: White Light Fever Rancho Relaxo er nok et band som har gått under radaren for mange her hjemme, til tross for at denne gjengen fra Fræna har gitt ut hele 7 (! ) album siden 2007. White Light Fever fra 2015 er det foreløpig siste, så denne er ikke helt ny, men jeg oppdaget både denne utgivelsen og bandet ganske nylig, og de fortjener absolutt å bli nevnt. Selv beskriver de musikken sin slik: "Twangy guitars, tambourines, sitar and shoegaze vibes mixed with a proper dose of neo-psychedelia sprinkled with 12 strings, soaked in reverb, trippy melodies and some occasional fuzz freak-outs." Da de spilte på Liverpool International Festival Of Psychedelia i fjor ble de presentert på denne måten: "Rancho Relaxo excel at slow-rolling grooves informed by atmosphere and melody in equal measure. Bringing together whirring guitar riffs, Brian Jonestown Massacre-style buzzsaw acoustics, Spaceman 3 drones and elements from classic psych and folk, the group run the full gamut of the psychedelic spectrum."

Dette er oppsummeringer som bør fange interessen til en viss målgruppe av lyttere også her hjemme. Når jeg hører på White Light Fever så er det liten tvil om at dette er et band som har meislet ut sitt eget uttrykk gjennom noen år. Hele albumet utstråler en selvsikkerhet, en ståltro på at de få elementene de bygger opp låtene med holder i bøttevis, at et par akkorder er nok og at melodier ikke trenger å strekke seg over mer enn 3-4 toner. Vokalen er gjemt så langt bak i lydbildet at bare enkelte ord slipper gjennom veggen av klang og vreng. Bandet har en kompromissløs tilnærming til låtskriving, hvor de knar alt ned til et minimum. Det som da er igjen tar de tak i og med god melodisk teft maner de fram låter som høres ut som om de alltid har vært der.

Noen favorittspor: "It's All A Dream" høres ut som en skakkjørt og skranglete utgave av Madrugada, med "Dead Space" setter de malen for bortskrudd og nedsyra stoner/spacerock, mens "Desert Talk" viser bandet fra en mer drømmende side, en låt som bader i skimrende klang og ekko-effekter. "This is psychedelic rock at its most pertinent" konkluderer Drowned In Sound med i sin omtale av albumet. Det finnes ingen andre band i Norge som låter som Rancho Relaxo, og White Light Fever bør bli stående som en av de mest helstøpte norske psykedelia-utgivelsene noensinne. Perfekt musikk for en sen kveldsstund, hodetelefoner kan anbefales.

Vinylutgaven av White Light Fever ble først gitt ut på Rancho Relaxo sin egen label Trout As Lubrication Records på CD-formatet. Britiske Wrong Way Records ble så imponert over utgivelsen at de hev seg rundt og fikk albumet ut på dobbel vinyl i 2016. Hvor stort opplaget er vet jeg ikke, 2xLP-en er utsolgt fra labelen og bandet selv ser det ut til (er utsolgt på deres Bandcamp-side, den ser imidlertid ut til å kunne bestilles via deres Facebook-side), men den er i skrivende stund å få tak i fra en håndfull selgere på Discogs. Kommer i et enkelt omslag, med gode pressinger fra GZ Media. I 2017 kom det en 12-tommer fra Rancho Relaxo, Polarized EP, også på Wrong Way, limitert til 100 nummererte eksemplarer. Den kommer jeg tilbake til senere.

Rancho Relaxo: White Light Fever

Rancho Relaxo: White Light Fever

Surrender ...

... to your bad metadata

fredag 02. februar 2018 18:00

At musikkbransjen har utfordringer med metadata er det ikke vanskelig å finne eksempler på. Noen ganger glipper det i kvalitetskontrollen, og enkelte ganger blir det ganske morsomt. Dette må vel nesten være bevisst plantet av en Ray- og Dave-tilhenger? (Eksemplet er hentet fra Tidal, men den samme feilen har spredd seg til Amazon, Spotify og andre kanaler.)

Surrender to your Kinks

Andre ganger blir mangel på autoritetskontroll pinlig åpenbar. Jeg skal omtale det nye konsertalbumet til Prudence når jeg får det i hende, i mellomtiden skal jeg høre litt på disse 4 nyoppdagede Prudence-singlene som Tidal har klart å grave fram.

Prudence singler

Sub Church: Vol. I, II & III 3xLP ltd 300

Alternative lovsanger

lørdag 27. januar 2018 15:00

Sub Church: Vol. I, II & III

Sub Church er en kristen menighet i Oslo, stiftet i 1997 av unge kristne som ikke følte seg hjemme i mer tradisjonelle kirkesamfunn. Samtidig hadde de et felles kulturelt møtepunkt i musikken, i punk, metal og andre former for rock som med større eller mindre hell har blitt tatt inn i varmen i ulike kristne sammenhenger. Av de mange artistene som har tilknytning til stedet finner vi medlemmer fra blant annet metalbandet Extol og indiepopsmedene i The Loch Ness Mouse. Sub Church ser ut til å være et fellesskap med lite dogmatisk tankegang, med et levende kulturhus hvor takhøyden er stor og det musikalske har fått gro og spire. Dette gjenspeiler seg også i det sprekt varierte innholdet som nå er dokumentert i form av en 3xLP utgivelse. På Vol. I, II & III finner vi 27 låter fra 9 ulike artistsettinger, med en fellesnevner i at dette er lovsanger.

Kristne lovsanger, kjedelige greier tenker du kanskje. Vel, Sub Church stikker fort hull på slike fordommer, det de byr på er både variert og spennende. Stemningene drar overraskende mye mot det mørke og mollstemte, fra vakre rolige folklåter, via skimrende, småpsykedelisk indiepop til støyende, skrikende rock. Mye her er coverlåter som de tar tak i og gjør sine til dels svært originale versjoner av. De henter for eksempel flere låter fra Glen Galloway (Trumans Water) og hans omfattende produksjon i eksperimentelle Soul-Junk. I den andre enden av decibelskalaen finner vi et lite utvalg av gamle salmer som blir framført i svært vakre utgaver.

Som eksempler på bredden her kan jeg plukke fram "I Worship You", en Galloway låt som de gjør to ulike versjoner av. Den ene av disse er framstår som så repetetiv, seig og støyende at det nærmer seg Michael Gira og Swans sin estetiske sans på sitt mer brutale. Såpass mørkt og rituelt er dette at det for sartere sjelere sikkert minner like mye om en svart messe som kristen lovsang. Swans balanserte det hardtslående med det rolige vakre på sitt mesterverk Children of God, og Sub Church sine versjoner av gamle salmer gjør samme nytten her. Monograf sin rolige framføring av "Nu går solen ned" (tekst: Samuel Olsen Bruun, 1695; melodi: trad etter Harald Hope) er i god mollstemt folk-post-rock-ballade modus. Det aller vakreste står imidlertid Åse Ava Fredheim (Ava Freddy; sang, gitar) og Ketil Kielland Lund (sang, piano) for når de tar for seg Ellen Jorunn Bergem sin låt "Here in the Dark". I all sin enkelhet blir dette et høydepunkt som griper tak. Mellom disse ytterpunktene er det mye som kunne vært nevnt, for Sub Church har klart å samle mye god musikalsk teft på et variert brett her. Disse LP-ene vil bli stående som en av de mest interessante norske kristne musikkutgivelsene, og de bør kunne nå en del våkne lyttere der ute, både blant åndsfrender, hedninger og vi inn i mellom.

Sub Church har også vist flid i utformingen av den fysiske presentasjonen til utgivelsene. De tre LP-ene kommer hver for seg i et plastomslag, hver av dem med et eget tekstinnlegg. Til omslagene har de benyttet en gjenbruksmetode ved å vrenge gamle plateomslag og bruke disse som utgangspunkt for å håndtrykke de nye omslagene, som har fått vært sitt kunsttrykk. (Det eneste andre eksemplet på denne teknikken jeg kjenner til i norsk sammenheng er US-utgaven av The Spectacle sitt album Rope Or Guillotine.) Disse tre LP-ene selges samlet og kommer i en nummerert hvit plastpose, og hver av LP-ene kommer i forede svarte innercovre. Utgivelsen finnes også i 2xCD format, med trippelt utbrettsomslag og brettet innlegg (med en del fargebilder du ikke finner i vinylutgaven). LP-ene er begrenset til 300 nummererte eksemplarer og kan bestilles direkte fra Sub Church.

Sub Church: Vol. I, II & III

Sub Church: Vol. I

Sub Church: Vol. II

Sub Church: Vol. III

Sub Church: Vol. I, II & III

Ruphus: 030678 LP ltd 200

Supert konsertopptak fra svensk radio i 1978

fredag 05. januar 2018 18:30

Ruphus: 030678 Både svensk og finsk radio var definitivt mer på hugget på 70-tallet når det gjaldt å dokumentere rocken, og jazzen for den del. Vi er nå så heldige at en del av konsertopptakene som finnes begynner å bli gjort tilgjengelig. Sverige Radio tok et stort løft da de gav ut 40xCD boksen Progglådan i 2013, hvor blant andre mange opptak fra programserien Tonkraft var inkludert. I Finland holder Svart Records på med å dokumentere programpostene Pop-Liisa and Jazz-Liisa, begge i form av flotte vinylserier. NRK har gjort tilgjengelig mange interessante TV-programmer fra 70-tallet som inneholder mange kule musikkopptak, men NRK Radio sitter dessverre ikke på noe stort omfang av konsertopptak av norsk jazz og rock fra 70-tallet. I enkelte tilfeller ble til og med historisk interessante bånd spilt over med med nytt innhold, i god gjenbruksånd. Noen norske band og musikere tok imidlertid turen over til Sverige og spilte inn live-i-studio opptak for Tonkraft serien, og blant dem finner vi Ruphus, som nå Panorama Records har gitt ut på vinyl.

Som tittelen antyder er dette opptaket med Ruphus gjort i 1978, og besetningen er da den som stod bak albumene Inner Voice (1977) og Flying Colours (1978): Kjell B. Larsen (gitar), Jan Simonsen (keyboards), Asle Nilsen (bass), Thor Bendiksen (trommer) og Sylvi Lillegaard (vokal). På denne tiden bodde bandet i Tyskland og turnerte mye rundt om i Europa. Denne utgivelsen dokumenterer på utmerket vis at Ruphus var et svært samspilt band, selv om det det nok kan sies om alle deres andre besetninger også. Opptaket her er gjort direkte til to spor, og det er ikke foretatt noen miksing eller korrigeringer i ettertid, likevel er det bortimot perfekte framføringer fra ende til annen her. Selv om det er et usminket og ganske "tørt" opptak vi får høre her, så er lydkvaliteten ellers svært bra.

Selv om jeg og mange andre sette den mer progfokuserte tidlige perioden til Ruphus aller høyest, var det disse to mer jazz-rock-fusion orienterte albumene som var mitt første møte med bandet, og de står fremdeles fram som gode album i den sjangeren. På dette livealbumet finner vi et variert utvalg av låter fra de to albumene. Avslutningsvis henter de fram "Sha Ba Wah" fra Let Your Light Shine (1976). På det albumet var besetningen en litt annen, med Gudny Aspaas på vokal og Haakon Graf på keyboards, men i likhet med alt annet her så ligger også liveutgaven av den ganske tett opp til studioversjonen. Alt her er behersket og kontrollert, men de har også en slepen dynamikk som kommer godt fram på de mer funky låtene. Disse er godt balansert med rolige godbiter som for eksempel instrumentalen "Frysja". Oppsummert så er dette som å gjøre en lytte-tidsreise tilbake til 1978 og få sitte på første rad på en intim Ruphus-konsert, ganske fascinerende.

Utgivelser fra Pan/Panorama kommer vanligvis i to ulike fargevarianter, så også denne. 200 eksemplarer på blå vinyl og 500 på svart. Omslaget er vel ikke av de mest spennende, en del bilder og plakater etc. er gjengitt inne i utbretten, og Kjell Larsen og Asle Nilsen har skrevet kort om omstendighetene rundt bandet og innspillingen på baksiden. For å få plass til alle låtene på en LP har man valgt å redigere bort litt småprat mellom låtene, men dette er inkludert på CD-utgaven som ligger vedlagt her. Man kunne kanskje gjort litt mer ut av selve presentasjonen, men uansett så blir denne utgivelsen en gavepakke til fans av både Ruphus og norsk jazzrock generelt. Kan bestilles fra Big Dipper, The Garden eller direkte fra Panorama.

Som nevnt så finnes det flere norske godbiter i de svenske Tonkraft arkivene, og om kort tid kommer Panorama med neste band ut. 22. januar bør man sette kryss i kalenderen, for da slippes en live-LP med ingen ringere enn Prudence, med et Tonkraft-opptak fra 1973! Tipper det er mange som gleder seg til det. La oss håpe at det ikke stopper med det. Jeg vil gjerne høre alt her, men i tillegg til at noen ønsker å gi ut materialet, så må artistene selv gi sitt samtykke, og akkurat det vil vel være det som avgjør om flere av disse opptakene ser dagens lys. Her er en bortimot komplett liste over de øvrige norske artistene som var over og gjorde opptak hos Tonkraft.

  • Popoul Vuh (1974)
  • Bazar (1974)
  • Satans Horn (1974)
  • Terje Rypdal (1975)
  • Jonas Fjeld Band (1976)
  • Moose Loose (1977)
  • Arild Andersens Kvartett (1977)
  • Terje Rypdal Band (1978)
  • Veslefrikk (1978)
  • The Cut (1981)

Ruphus: 030678

Ruphus: 030678

Devar: Mausoleum 2xLP

Mørkt og dramatisk metal comeback

lørdag 30. desember 2017 16:30

Devar: Mausoleum Devar sin historie går tilbake til 2002, da som et soloprosjekt fra denne noe mystiske hovedpersonen., Året etter gled prosjektet over til å bli et band, som med noen utskiftninger underveis i besetning eksisterte fram til 2010. De hadde da et debutalbum ute, men etter turneen som fulgte gikk bandet i hvilemodus. Nå er de altså tilbake med et nytt album, med de samme musikalske visjonene som utgangspunkt. De omtaler seg selv som et noe ukonvensjonelt metal band, påvirket av diverse metal-subsjangre i tillegg til 70-talls progrock. En spenstig miks som i følge dem selv nå framstår som mer raffinert og fokusert enn på debutalbumet, og med et større fokus på de progressive elementene.

Det er et mørkt tekstunivers som males fram gjennom låtene her, vi blir tatt med på et eksistensielt dykk ned i sinnets dype grotter, hvor det er smått med lys og langt mellom luftlommene. Som de selv sier så er Mausoleum "conceptionalized around standing on the edge of the end, as a lifetime flashes through a fractured & declining mind", og dykker man ned i tekstene her så er vel dette en ganske dekkende beskrivelse. Da er det kanskje litt paradoksalt at det musikalske uttrykket er såpass kraftfullt og fengende, men det er likevel en resept som fungerer.

Devar henter elementer fra både thrash-, prog-, goth- og svartmetall, og kombinerer et variert riffutvalg med det roligere og mer melodiøse (men så mye 70-talls prog hører jeg ikke her). Dette smelter de effektivt sammen til noe eget, mye takket være en ekstremt god teft for de mollstemte stemningene. Det sørgmodige og klagende drar vokalen mot det teatralske, og veksler mellom det dramatiske og det mer innadvendte. Rolige, elegante melodier glir langsomt av sted, for så å bli sugd ned i mørke, kraftige malstrømmer. Dystert, men vakkert og til tider svært fengende, som for eksempel i som i "Mausoleum" og "Shadow Straggler", to av høydepunktene her. Melodier og stemninger gjenbrukes av og til, men på det som er et slags konseptalbum er jo det lov. Uansett må dette sies å være et svært vellykket comeback, Mausoleum er et helstøpt, mektig og på flere måter ganske så originalt album i metalsjangeren.

2xLP-en kommer i gode pressinger på svart vinyl, med utbrettsomslag og innercovre med trykte tekster. Kan bestilles hos Big Dipper eller direkte fra Gymnocal Industries.

Devar: Mausoleum

Devar: Mausoleum

Devar: Mausoleum

Optima Rubra: "Selvtitulert" LP ltd 100

Et ekstremt sprikende og rotete tredjealbum

søndag 24. desember 2017 13:30

Optima Rubra: Selvtitulert Optima Rubra er ute med oppfølgeren til Kartonger fra 2012, det vanskelige tredjealbumet. For mange band er det med album nummer tre at de store utfordringene dukker opp. Det beste låtmaterialet er brukt opp og det begynner å skorte på gode ideer. Dette forsøker man så å bøte på ved for eksempel å slippe flere bandmedlemmer til som låtskrivere, utforske musikalske sjangre man ikke nødvendigvis behersker, ty til coverlåter eller hyre inn gjestemusikere. Optima Rubra har satt seg fore å gjøre alt dette til gangs, og dermed levere det optimale eksemplet på et typisk sprikende og rotete tredjealbum. Alle disse omstendighetene og mere til er detaljert beskrevet i form av et internt banddokument som er gjengitt inne i utbrettsomslaget på albumet. Så da kjører vi på og gir oss hen til det etter sigende ruskete låtmaterialet vi finner på "Selvtitulert":

"Tittelspor" er en bastant og insisterende feiring av ... Optima Rubra. Ja, hvorfor ikke åpne ballet med en sang om seg selv. "Nødrim City" handler om utfordringene som tekstforfattere ofte støter på, til ganske fengende funkmetal. "En Kniv til Kålen" er også litt funky, men såpass kjapp at det drar mot punk. Her blir det også mer åpenbart at jeg savner et tekstark, men en tøff og hardtsvingende låt. "More than You" er også punk, mer bluesbasert i retning av Thunders & Heartbreakers, passe rølpete gjennomført. "(Nei, bare) Vafler (til meg, takk)" er en slags ballade med kontrapunktisk power-refreng og imponerende vokalprestasjoner. En sørgelig historie om stakkars lille Jonny. Triste vers og et aggro-angst refreng der hovedpersonen faller ned i et lallende delirium. De tar den helt ut her og da blir det et høydepunkt på albumet.

Som coverlåt har de valgt ut Erik Bye sin velkjente "Hildringstimen". Den gjør de en ganske streit punkversjon av, og selv om dette kan sies å være fyllstoff så svinger det bra. Med "Sosialantropolog" er de tilbake til funkmetal, tilført rapp. "Svart Metall" (med ekstra hermetegn) er neste låt ut, og man skulle man kanskje tro at Optima Rubra benyttet muligheten til å dra det musikalske ut i det helt ekstreme her, men de legger seg et sted mellom tungrock og punk. "De som laget Ord" begir seg ut i filosofiens verden og Wittgenstein ville nok nikket gjenkjennende til flere gode problemstillinger som trekkes fram her. "Minnene" avslutter ballet med litt mimring om ... Optima Rubra.

For å oppsummere så er vitterlig "Selvtitulert" et sprikende og rotete album, men ikke spesielt mye mer enn de to foregående. De beste godbitene finner vi på side A, men i sum så kan vi vel si at dette har blitt et ganske så vellykket tredjealbum på alle måter. Vinylutgaven av albumet kommer i et flott utformet utbrettsomslag. og selve LP-en er pent presset på oransje transparent vinyl i et opplag på 100 nummererte eksemplarer. "Selvtitulert" er utgitt på Pistache Records og kan bestilles direkte fra Gymnocal Industries.

Optima Rubra: Selvtitulert

Optima Rubra: Selvtitulert

Ottorpedo: Kaste Agurk (i Gulv) picture disc EP ltd 50

Lekker og limitert

lørdag 16. desember 2017 15:00

Ottorpedo: Kaste Agurk Parallelt med at Optima Rubra er ute med sitt tredjealbum på Pistache Records, slipper labelen en liten førjulsgodbit med Ottorpedo. Det er her snakk om en picture disc med låta "Kaste Agurk (i Gulv)", en av de mer vellykkede låtene fra fjorårets småmorsomme og varierte album Ottorpedo med venner. I tillegg til albumversjonen fylles side A opp med to alternative mikser av denne låta, "White Noise Agurkmix" og "SAUR Remix". Selve låta er mer alvorlig anlagt enn tittelen tilsier, dette er Seigmensk mørk emo-postrock med en tekst som handler om å få utløp for frustrasjon og sinne. Den er framført på et vis som minner om Bare Egil sin tvetydige ironiske stil, og det er kanskje ikke så overraskende når Duplex-aktør Aslag Guttormsgaard (Black Debbath, Hurra Torpedo, m.m.) stiller opp på vokal her. "White Noise Agurkmix"-utgaven transformerer låten til 80-talls litt cheesy synthpop, mens SAUR sin miks tar i bruk elektronika-grep av litt ferskere dato.

På side B finner vi tre låter i et opptak fra rock-cafeen Inside i Bergen fra våren 2017. "Ode til en Kaffetrakter" og "Tyver i Hagen" er begge hentet fra Ottorpedo med venner, mens "Sukkeravgift Blues" er tidligere gitt ut på Optima Rubra sitt album Kartonger (2012). Men jeg ser at den og "Tyver i Hagen" også finnes på en tidligere Ottorpedo utgivelse, De Griller i Bakgården fra 2011, så her er det nok snakk om låter som har vært på repertoaret til Pistache Records-involverte over mange år. I motsetning til låtene på side A er ikke disse livelåtene tilgjengelig på strømmetjenestene, så disse smakebitene av Ottorpedo på en konsertscene er kun å finne på denne picture discen. Og "Sukkeravgift Blues" er absolutt verdt å få med seg for fansen, når den tar av med ektefølt verbal harme.

Opplaget på denne visuelt sett dritlekre picture disc utgivelsen er ekstremt lite, så her kan det lønne seg å suse over til Gymnocal Industries for å få fatt i et av de 50 nummererte eksemplarene som finnes.

Ottorpedo: Kaste Agurk

Ottorpedo: Kaste Agurk