Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Jolly Cobra: Chromium Hawk 12" EP ltd 248

Fengende 70-talls inspirert hardrock

lørdag 28. oktober 2017 11:00

Jolly Cobra: Chromium Hawk Jolly Cobra fra Oslo finslipte sin stoner/grunge-inspirerte hard/tung-rock i noen år før debutalbumet Tres Cobras så dagens lys for et par år siden. I dag slippes oppfølgeren, en EP med tittel Chromium Hawk, og som seg hør og bør for rock av denne typen så er også denne tilgjengelig på vinylformatet. Tres Cobras sine 10 låter klokker inn på litt over 35 minutter, mens Chromium Hawk sine 6 låter runder halvtimen, så denne gangen tar de seg litt bedre tid. I denne sjangeren betyr det gjerne mer tid til fet riffing og ditto gitarsoloer, pluss at låtene selvfølgelig får litt mer tid til å synke inn. Nå går akkurat det rimelig kjapt uansett, for Jolly Cobra sine gitarhunder har snust seg fram til noen godsaker av riff her.

Dead Man's Hand er et godt eksempel på at det enkleste ofte er det beste. Melodien er nesten ikke en melodi, men noen velvalgte fraser over et par-tre like velvalgte toner, som legger seg over et gitarriff med DNA-avtrykk tilbake til rockens utgangspunkt. Skulle bare mangle at låta ikke fader ut med Status Quo type bluesrock-riffing, som de gjerne kunne dratt ut lenger for min del, men uansett en steintøff låt. Jeg synes heller ikke det er vanskelig å høre påvirkningen fra Black Sabbath her og der, både i komposisjoner, lydproduksjon og Ozzy sin vokalstil. Jeg ser at senere grunge/stoner-band som Kyuss og Soundgarden også nevnes som inspirasjonskilder for Jolly Cobra, men Sabbath er uomtvistelig et slags ground zero som de i likhet med mange andre kan spores tilbake til. Desert Storm er et godt eksempel på akkurat det. Ellers så står ikke låtene her noe tilbake for det for eksempel Spidergawd kommer opp med, som vel må regnes for å være en norsk musikalsk slektning. Liker du Spidergawd bør du finne mye å like i Jolly Cobra. De gjør det meste litt enklere, har en mer 70-talls retro analog lydproduksjon som er mindre mettet, men også mer oversiktlig.

På den avsluttende Chromium Hawk - Part II slår de av gitarforsterkerne, pakker ned fuzzpedalene og drar et all-synth postludium, som gjør at man kan forsvare å hekte psykedelia-taggen på denne utgivelsen. Hele fire av bandmedlemmene trakterer analoge synthesizere, men på resten av låtene høres dette mer som ganske lett space-krydder mellom og rundt de kule gitar-riffene som Chromium Hawk tilbyr en solid dose av.

12-tommeren er utgitt på Kung Fu Ninja Records, spinner på 45RPM, er limitert til 248 eksemplarer og har fått et stilig omslag med matchende labeldesign. Kan (sannsynligvis etter hvert) bestilles fra Big Dipper, Tiger eller The Garden. Debutalbumet Tres Cobras er for øvrig også fremdeles tilgjengelig, presset i 250 eksemplarer, og kan med fordel snappes opp nå.

Jolly Cobra: Chromium Hawk

Jolly Cobra: Chromium Hawk

Ole-Andreas Sandvik / Lars Lillo-Stenberg: Parkanlegg Levangsheia EP ltd 200

People's Front of Levangsheia med velrettet vinylspark

fredag 08. september 2017 20:00

Parkanlegg Levangsheia EP I Kragerø ble nylig et større naturområde på Levangsheia som aktivt brukes av skole, barnehage og lokalbefolkning solgt til det privat selskapet Kragerø Resort. "Da salget blei vedtatt i mai, hadde det gått én virkedag siden søknaden om kjøpet blei journalført hos kommunen. Spørsmål om fraværende åpenhet og involvering av lokalbefolkning, om mangler ved rådmannens ordknappe og lite opplysende saksframstilling og om hvorfor det var så bråhast med behandlinga, har i etterkant blitt avfeid som 'misforståelser' av [ordfører] Blikra." Dette kan vi lese i innlegget som følger med Parkanlegg Levangsheia EP.

Et viktig prinsipp i et demokrati er at de som berøres av et vedtak skal ha innsyn i og gis mulighet til å delta i prosessen som ligger til grunn for vedtaket. At lokalpolitikere tar snarveier i forhold til saksbehandling er dessverre ikke så uvanlig, for eksempel ved hjelp av korte høringsfrister kombinert med underkommunisert saksframlegging. I følge Mats Erik Mattson og PFL Records (People's Front of Levangsheia) som står bak denne utgivelsen er denne saken fra Kragerø kommune et eksempel på nettopp dette. Typisk høyrepolitikk sier du? Rødt sitter med hele 6 representanter i Kragerø kommunestyre, og styrer sammen med Ap, MDG og SV. At Ap ikke alltid har demokratiske prinsipper øverst på blokka når de skal få gjennom politiske saker på lokalplan, overrasker ikke meg, men det kan virke som om spesielt Rødt har et lite forklaringsproblem her.

Uavhengig av politisk ståsted så kan man forstå den lokale kritikken mot å gjøre om et aktivt brukt naturområde til spa-hoteller, golfbaner og konferansesentre. Parkanlegg høres kanskje litt bedre ut, men det er uansett snakk om kommersialisering av et tidligere friområde. Slik jeg forstår det så er det fremdeles håp om at man kan påvirke kommunale reguleringsplaner for det aktuelle området. Alle som har bidratt til Parkanlegg Levangsheia EP har stilt opp vederlagsfritt, overskuddet går til Naturvernforbundet i Kragerø, og da kanskje videre til en eventuell kartlegging av naturverdier på den solgte eiendommen. 

Å kalle dette en EP er vel ikke helt korrekt, men Parkanlegg Levangsheia single høres ikke like bra ut og såpass kunstnerisk frihet kan man godt ta seg. På side A finner vi Ole-Andreas Sandvik sin låt "Heia Levangsheia", hvor han etter sigende debuterer som rapper. Her oppsummerer han saken og setter inn noen velrettede og passe harde spark. Et sommerslapt og repeterende rytmespor supplert av enkle basstoner og noen lett skrudde keyboardtoner gir vokalen hovedfokuset. Rap egner seg godt til å formidle budskap av denne typen, og Sandvik gjør dette bra.

På side B finner vi Lars Lillo-Stenberg med "Parkanlegg her", en låt som passer som i hånd i hanske i denne sammenhengen, fra deLillos sitt tredje album, Hjernen er alene (1989). Denne låta har absolutt potensiale til aktivistbruk, blant annet så åpner den Norske utslipp; Støtteplaten for Bellona (1988), hvor den først dukket opp. Men det er ikke en gammel versjon vi finner her, Lars Lillo-Stenberg spilte den inn på nytt for anledningen i sommer. Det har han gjort på enkelt vis, gjort i et hjemmestudie akkompagnert av bare et flygel, i tillegg til at noen enkle synth-toner fargelegger litt mot slutten. En fin versjon av en bra deLillos låt, og tommelen opp til Lars Lillo-Stenberg for at han stiller opp på en lokal utgivelse av dette slaget. 

Parkanlegg Levangsheia EP er nummerert i 200 eksemplarer og kommer med et innlegg som forklarer bakgrunnen for utgivelsen. Omslaget er håndlagd og på forsiden ser vi noe som kan minne om et Theodor Kittelsen-troll som har bukka under som følge av utbyggingspresset, et stilig svart/hvitt/rødt trykk designet av Loco Mosquito. Selve singelen kommer med hvite labler. Utgivelsen kan bestilles direkte fra PFL Records, eller kjøpes over disk i Oslo (Cappelens Forslag og Schous Bøker), Tromsø (Backbeat) og i Kragerø (Bob Salong og Landhandelen i Storgata). Støtt en god sak og skaff deg en eksklusiv og lekker liten vinylutgivelse, men vær kjapp, den røde lampa blinker nok allerede hos en del samlere.

Parkanlegg Levangsheia EP

Parkanlegg Levangsheia EP

Lik: Kjetteri 12" ltd 300

Fengende skrik

fredag 18. august 2017 18:00

Lik: Kjetteri

Lik fra Haugesund kom i fjor med sitt debut-album Kjetteri. Med en spilletid på litt over 25 minutter blir vel dette for et mini-album å regne, eller en velfylt EP. Det er ikke alltid like lett å høre at de synger på dialekt når vokalen svartner (og det hadde vært kjekt med et tekstark, men det følger ikke med), men vokalen drar ikke den veien hele tiden. De er ikke de første til å blande "vanlig" sang med ekstrem-metal stemmebruk, men de gjør dette bra. Låtene blander det mørk-melodiske og skrikende aggressive, uten at det blir sprekker i sømmene. Bandet beskriver seg selv som blackened hardcore, en fin oppsummering, men de har flere musikalske ingredienser å by på også.

De fleste låtene har et slags emo-drag over seg, og plasserer seg i nærheten av det som kalles screamo (med fare for at jeg her begir meg inn på sjangerglattisen). I partiene med "vanlig" vokal drar både den og gitarene mot det dystre, mot en offensiv variant av melankolien som kjennetegner en del instrumental post-rock. Disse litt roligere partiene har i seg litt ulike stemninger. Jeg hører spor av mørk og kjølig synth-pop i "Denver, CO", et Kaizers-aktig rock-refreng i "Forakt", mens indiepop-estetikken sniker seg inn i "Vade Retro Satanas". Den avsluttende "Vade Retro Satanas (Darkhan Remix)" blir et slags gimmick postludium, en Casio-synth blip-blop remake snarere enn remiks. Artig, men jeg blir mer sliten i ørene etter 10 sekunder av den enn av alle de andre låtene til sammen. De er alle solide, fra et band som blander god melodisk teft med svart intensitet. Tar gjerne en lytt til jeg.

Kjetteri er gitt ut på svart vinyl på labelen The Mind Is Everything Records, pent presset i 300 eksemplarer (eller 319 i følge Discogs). Kan bestilles fra The Garden eller direkte fra Lik.

Lik: Kjetteri

Lik: Kjetteri

Diverse artister: Bærre På Jævel Vol. 2 LP ltd 400

Nordnorsk Pønk 1981-1997

torsdag 06. juli 2017 17:00

Diverse artister: Bærre På Jævel Vol. 2 Tore Stemland og Robert Dyrnes har gjort et nytt dykk ned i de nordnorske punkarkivene og er tilbake med volum 2 av samleutgivelsen Bærre På Jævel. Volum 1 kom i 2014 og dekket årene 1980-1983, mens denne strekker seg et godt stykke lenger fram i tid. Som den første så byr også denne på mye moro. Om ikke alt her er pur punk, så er en fellesnevner i holdning kanskje tydeligere. En samler som omfavner både rå demo-opptak og spor som er spilt inn under mer profesjonelle forhold må nødvendigvis sprike, og her kreves det rask omstilling fra spor til spor både med tanke på innhold og lydkvalitet. Rent musikalsk så treffer Ræva Rockers (Sandnessjøen) og Farout Fishing (Målselv) meg mest umiddelbart (kanskje fordi jeg har disse utgivelsene i samlinga fra før), mens jeg lo mest av Wægg (Bodø). Deres Silda i Hopen er en passe absurd miks av nordnorsk humor og festpunk. Kanskje finner du din favoritt blant de andre her: Per Ivars Orkester (Tromsø), 666 (Tromsø), Revoltage (Vadsø/Berlevåg), Skjit-Lars (Bodø), Barn Av Regnbuen (Harstad), Slog (Svolvær), Spønk (Vadsø), PLX 15 (Bodø), Diddy Wah Diddy (Tromsø), Norzink (Hammerfest), Ariske Maur (Hamarøy), Bollox (Vardø), Politisk Avfall (Bodø), Terror For Jesus (Bodø) og Panicaragua (Mo i Rana). Et informativt hefte gir deg en kjapp introduksjon til alle disse.

Totalt 400 eksemplarer er presset av denne utgivelsen, i tre ulike farger: 200 på svart vinyl, 100 på gul transparent vinyl, og 100 på grønn transparent vinyl med svart splatter. Svart vinyl kan bestilles fra Big Dipper eller Tiger. Det er mulig den gule fremdeles kan bestilles fra Bukta/Backbeat/Dyrnes i Tromsø. Også verdt å nevne er det flotte omslaget som tydelig er inspirert av The Clash sin Give 'em Enough Rope, og da spesielt baksiden (se det nederste bildet).

Bærre På Jævel Vol. 2

Bærre På Jævel Vol. 2

Bærre På Jævel Vol. 2 vs. Clash

A Good Hiding: Come Get Some 10" EP ltd 500

Utilslørt, spenstig og fengende

fredag 28. april 2017 19:30

A Good Hiding: Come Get Some Come Get Some er EP nummer to fra Oslo-bandet A Good Hiding, og oppfølgeren til debut-EP-en Ridin' My Pony fra 2012. De fire låtene her har en tørr, direkte no-nonsense produksjon, og man får inntrykk av et band som har gått i studio og gjort låtene mer eller mindre slik de kan høres ut live, med lyden godt skrudd sammen vel å merke. A Good Hiding er utvilsomt et samspilt band, med god kontroll på en samling av drivende og litt odde riff som vrir litt både på det rytmiske og melodiske. Stilmessig er det en slags punk-prog-pop miks, drivende og energisk med bass-gitar-trommer uten at det blir metallifisert eller for intenst. Låtene er høvelig småkronglete der de baner seg fram mot refrenger som ved første lytt ikke er direkte nynnbare, men som fort vokser seg akkurat passe fengende. Ikke minst så er det er noe streit og uaffektert over det hele som gjør at det høres friskt og spenstig ut. Oppskriften A Good Hiding har funnet fram til fungerer svært bra her og gjør Come Get Some til en EP jeg gjerne kommer tilbake til.

10-tommeren er presset i 500 eksemplarer på svart vinyl og kan bestilles hos Tiger, Big Dipper eller The Garden. Tiger og The Garden har også igjen eksemplarer av debut-EP-en Ridin' My Pony.

A Good Hiding: Come Get Some

A Good Hiding: Come Get Some

Desertör: Christers Blues / En Dags Pause 7" ltd 100

Fengende forsmak på kommende album

fredag 21. april 2017 19:00

Desertör: Christers Blues Desertör sitt album Vol. 1 fra 2015 var en debut det stod respekt av, en god samling med solide rockelåter og fortellinger fra skyggesiden. Et album det for øvrig kan lønne seg å snappe opp hvis du ikke har gjort det allerede, før eller senere vil de 175 eksemplarene forsvinne fra lager.

Nå er Desertör tilbake med en vinylsingle, en liten forsmak på det nye albumet som kommer til høsten. Musikalsk sett låner "Christers Blues" det vakker-vemodige fra Dire Straits, sper på med litt kontant Springsteensk øs men vever også småfrekt inn toner fra Mike Oldfield sin hit "Moonlight Shadow". Så skrur de opp tempoet et par hakk, drar opp vrengen på gitarene og det hele ender svært så drivende og fengende. Nytt er det ikke, men det er musikk som får et halvgammelt rockehjerte til å slå litt raskere. Vokalist Jon Manstad står med begge beina plantet i bakken og knuger inn teksten som handler om Christer Petterson. Fragmenter fra et tragisk liv bobler fram mellom tekstlinjene og gir låta ekstra slagkraft. I sum det beste Desertör har gjort så langt, og har de mer av dette på lager lover det virkelig bra for det kommende albumet.

På B-siden har de valgt å gjøre en cover av tittellåten fra Jahn Teigen sitt  album fra 1979, En Dags Pause. Mange vil kanskje betrakte Teigen sine solo-album som mindre interessante enn f.eks. det han gjorde i Popol Vuh/Ace, men En Dags Pause står seg forholdsvis godt. Etter den fenomenale "Christers Blues" går det litt mer på halv fart her på B-siden, men det blir likevel et fortjent nikk til en av våre største artister, og til et album man gjerne kan hente fram igjen og gi en ny runde på spilleren.

"Christers Blues" singelen kommer i 100 nummererte eksemplarer på rød transparent vinyl og med trykt inner, lekkert. Kan bestilles direkte fra Desertör. Snapp den opp før det er for sent.

Desertör: Christers Blues

Desertör: Christers Blues

Kef Reference 104/2

Reparasjon av morkne basser

tirsdag 18. april 2017 20:00

KEF Reference 104/2 Repair Kit Jeg er svært glad i lyden i mine gamle Kef Reference 104/2 gulvhøyttalere, men dessverre så har disse en svakhet ved at foringene til basselementene smuldrer opp over tid. Har hatt en vag plan om å gjøre noe med dette så jeg kunne ta dem i bruk igjen. Da jeg oppdaget at Simply Speakers i USA solgte tilpassede reparasjonssett og fant en svært nyttig video fra TexaSound som viser hvordan man reparerer nettopp disse høyttalerne, ble dette årets påskeprosjekt. Jeg skal ikke skryte på meg mer enn gjennomsnittlig fingernemhet, og det var heller ikke behov for noe annet verktøy enn det de fleste har liggende. En loddebolt måtte imidlertid til, siden ledningene til de øvre basselementene måtte klippes av ved demontering. Det var spennende å sette i gang, men med videoen som god ledsager gikk det hele ganske greit. Etter et par dagers arbeid var høyttalerne utstyrt med de fire nyrestaurerte basselementene og klare til testing. Jeg startet likegodt med "Morph The Cat", en Donald Fagen låt som egner seg godt til å teste kvaliteten på bassen i et stereoanlegg. At reparasjonen ble vellykket var det liten tvil om, så nå skal Kef-ene tas i bruk igjen! Har du høyttalere med denne type problemer kan en slik gjør-det-selv reparasjon anbefales, Simply Speakers leverer sett til mange typer elementer. Kanskje hiver jeg meg over å skifte ferrofluid i diskantelementene i Kef-ene senere ...

Kef Reference 104/2 reparasjon

George Harrison platespiller

5 x Beatles fra Pro-Ject

torsdag 06. april 2017 08:00

Pro-Ject lager platespillere i mange prisklasser. Felles for alle er at kvaliteten er høy, og spillerne er derfor også svært populære valg for de som skal ha sin første platespiller og kanskje har et begrenset budsjett. For de som har litt mer penger å bruke har Pro-Ject nå lansert en svært lekker variant av sin nye Pro-Ject Essential III modell, med George Harrison design. Den er limitert til 2.500 eksemplarer, et såpass lite antall at det ikke er usannsynlig at dette blir et lite samleobjekt med årene. Etterspørselen ser ut til å være stor, og her i Norge får Big Dipper foreløpig inn bare 10 stykker. Skal du sikre deg et av disse bør du være rask, for når jeg skriver dette er 8 av dem forhåndsbestilt. Levering forventes å bli over påske. Spilleren kan også forhåndsbestilles hos Platekompaniet, men hvor mange eksemplarer de får inn og hvor man havner i køen er ikke godt å si.

Dette er en del av en serie på hele fem Beatles-profilerte spillere som Pro-ject skal produsere i samarbeid med Universal. The Beatles 1964 varianten er tilgjengelig allerede (Big Dipper / Platekompaniet), og har design med bilder av Beatles-billetter fra 1962-1964. Den er basert på Pro-Ject Debut Carbon Esprit SB modellen, som er litt dyrere enn Harrison-modellen. Selv synes jeg Harrison-spilleren er langt mer elegant, og jeg har vanskelig å se for meg at noen av de kommende modellene kan bli særlig mye stiligere. Det måtte i så fall bli Ringo-spilleren!

Pro-Ject Essential III George Harrison

Pro-Ject The Beatles 1964