Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Ohmwork: Shadowtech LP

fredag 30. september 2016 17:30

Ohmwork: Shadowtech Ohmwork er en hardrock/metaltrio fra Tromsø bestående av Anders L. Rasmussen (gitar, vokal), Helge Nyrud (bass) og Børge Bendiksen (trommer). Alle med lang erfaring, men Ohmwork er en forholdsvis ny konstellasjon, bandet slapp sitt debutalbum Storm Season i 2014. Det kom fysisk kun på CD-formatet, men fjorårets oppfølger Shadowtech valgte de fornuftig nok å gjøre tilgjengelig også på vinylformatet. Den musikalske inspirasjonen til Ohmwork går et stykke bakover i hardrockhistorien, med et visst fokus mot 80-tallet og kanskje enda litt lenger tilbake. Utpreget retro er det likevel ikke det som serveres her, de kombinerer fete riff med en viss behersket melodiøsitet og sper på med passe doser av rytmiske finesser. Denne musikken trenger god dynamikk for å fungere skikkelig, og produksjonen har dette i bøtter og spann. Friskt låter det også, kanskje ikke så rart når albumet etter sigende ble spilt inn i løpet av tre dager.

Og det er lett å la seg begeistre når Ohmwork kjører på i samstemt riffing. Enkelte ganger nærmer de seg progmetal ("Bloodstone"), andre ganger bluesen ("The Raven Is You"). Twin-lead soloer avløses av rå slidegitar, det sammensatte veksler med det enkle, ofte i en og samme låt. Et nøkkelord for en trio vil alltid være variasjon, og her innfrir Shadowtech. Først og fremst ved at låtene i seg selv spenner vidt, men også intert i låter utnyttes for eksempel temposkifter effektivt. Så mange pusterom er det ikke å finne, men de putter inn noen rolige og vakre sekvenser i "Veil of Sanity" for å vise at de behersker dette også.

Når alt annet er så solid så tenkte jeg et par ganger at svarte, om de bare hadde hatt en knallvokal oppi dette her, så hadde det tatt av et godt stykke til. På den annen side så er det noe jordnært over konseptet her som den litt tilbaketrukne vokalen står seg bra til. Omslaget innbyr til en viss dystopisk stemning, og selv om musikken ikke drar så voldsomt i den retningen så gjør delvis vokalen og kanskje tekstene det. Låttitlene kan tyde på det, men tekstene følger ikke med i trykket form, så her er jeg på litt tynn is. Uansett så har Shadowtech mye å by på for lyttere med en tung godfot. Albumet har fått god mottakelse i fagpressen både her hjemme og i utlandet, med referanser til Black Sabbath, Iron Maiden, Metallica og Megadeth, for å nevne noen. Store navn å strekke seg etter, men det er ikke vanskelig å finne spor etter alle disse i musikken til Ohmwork. God hardrock fører gjerne til at man får lyst til å dra på litt mer volum når man lytter, og den testen bestod i hvert fall Shadowtech.

Vinylutgaven av Shadowtech kan bestilles fra Big Dipper eller The Garden.

Ohmwork: Shadowtech

Ohmwork: Shadowtech

En rask titt på ... Robert Wyatt: EPs 5xCD boks

Signert!

onsdag 21. september 2016 19:00

Ble tipset av en kamerat om at Burning Shed via Phil Manzanera fremdeles hadde signerte eksemplarer tilgjengelig av CD-boksen beskrivende nok kalt EPs som samler en del singler, b-sider, liveopptak og diverse med Wyatt fra perioden 1974-1997. Inkluderer et lite hefte med detaljert informasjon om innholdet. Og det er den originale utgivelsen på Hannibal/Rykodisc fra 1999 som fremdeles er tilgjengelig her, ikke den senere repressen på Domino. En flott liten sak å ha i hylla, og ekstra staselig med Wyatt sin signatur!

Robert Wyatt: EPs

Robert Wyatt: EPs

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love LP ltd 200

Dedicated To The Format We Love

fredag 16. september 2016 19:00

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love Round 2 ser ut til å være inspirert av den flotte US labelen Light In The Attic. Konkret ved at vinylutgivelsene deres har samme type OBI-strip gimmick, men langt viktigere er at de ser ut til også å sikte etter tilsvarende kvalitetsnivå både med tanke på innpakking, presentasjon, lydkvalitet og pressinger. Og det vi har sett så langt viser at de langt på vei kan være et forbilde for andre i så måte, med flotte nyutgivelser av blant andre Firebeats Inc., Folque og Undertakers Circus. Når labelen som er "dedicated to rediscovering, restoring and reissuing the Norwegian classic albums on vinyl, both the obscure and the well known" nå har gitt seg i kast med Oriental Sunshine sitt album Dedicated To The Bird We Love er det på sin plass å ta en nærmere titt.

Det er kanskje ikke så mange her hjemme som har denne i platehylla, men når den originale utgivelsen fra 1970 har oppnådd internasjonal status som et av de store norske samleobjektene, så skyldes ikke det bare at albumet opprinngelig solgte lite, det er utvilsomt også et resultat av at det musikalske innholdet har oppnådd en status som få kunne forutse den gang. Det hjalp også på at albumet ble inkludert i Hans Pokora sin  Record Collector Dreams, for mange er det oppslagsverket som nærmest definerer verdens største vinylsamleobjekter. Og fremdeles er det slik at albumet får mye oppmerksomhet utenfor Norge, som når Flashback Magazine ved redaktør Richard Morton Jack i fjor (#7) viet hele 8-sider til utgivelsen.

Oriental Sunshine var en duo bestående av Rune Walle (sitar, gitar, senere å finne i Hole In the Wall, Saft, Flying Norwegians, og amerikanske Ozark Mountain Daredevils) og Nina Johansen (sang, og den som skrev de fleste av låtene). Før innspillingene på Dedicated To The Bird We Love tok til kom også indiske Satnam Singh med som en sentral bidragsyter, på fløyte, tablas og sang. I studio ble denne trioen supplert av Helge Grøslie (orgel, kjent fra blant annet Junipher Greene) og jazzmusikerne Sture Jansen (bass) og Espen Rud (trommer), som alle bidrar til å gjøre dette albumet til noe særegent i norsk sammenheng. Sitar er et nøkkelord, så liker du ikke det instrumentet bør du stålsette deg, men dette er kanskje albumet som kan få deg til å endre oppfatning. Det skal godt gjøres å ikke bli betatt av kombinasjonen av Walles strengespill og Johansens vokal. Stemmen hennes er myk og behagelig, og sammen med beherskede arrangementer formidler låtene en umiddelbar fred og ro, uten at det høres hippie-kleint ut. Medmusikantene fyller på med akkurat nok instrumentering og rytmer til at låtene flyter stemningsfullt av gårde.

Hvor Oriental Sunshine sitt uttrykk bør plasseres på skalaen datert-tidløst blir ganske uinteressant når den ene låtperlen rulles ut etter den andre, utsøkt framført og sammensatt. Et tegn på albumets kvaliteter i så måte er at lyttere og kritikere ser ut til å plukke ulike låter som sine favoritter. For min del kan jeg plukke fram den enkle men elegante låtoppbyggingen i "My Way to Be Hurt" (med herlig trommevisping) og den korte men utrolig vakre "Land of Wisdom". Sistnevnte for øvrig skrevet av Hans Jørgen Høinæs (Moon Spinners), som også skrev "Mother Nature", låten Oriental Sunshine vant Talent 69 med og som senere samme år ble sluppet som deres først single.

Det er vanskelig å ikke bli imponert over hvor modent det musikalske uttrykket på Dedicated To The Bird We Love er, hvor sømløst de blander vestlig folkinspirert popteft med østlige elementer, og hvor treffsikre låtene framstår. Spesielt når vi vet at Walle var 18 år og Johansen 19 da albumet ble spilt inn. På det tidspunktet hadde Walle allerede rukket å få god erfaring på sitaren, selvlært med inspirasjon fra blant andre The Beatles og Ravi Shankar. Duoen lyttet også til The Incredible String Band, Fairport Convention og andre innovatører, men finner sin egen lille krok i det musikalske universet, et rolig sted hvor man som lytter kan trekke pusten og senke skuldrene. Det er ikke vanskelig å være enig i Morton Jack sin oppsummering av albumet: "All eleven songs are short and perfectly formed, expressing a powerful emotional and spiritual yearning beneath their superficial sweetness." Jeg er tilbøyelig til å kalle Dedicated To The Bird We Love en norsk klassiker selv om albumet glimrer ved sitt fravær på Morgenbladet sin Topp 100 kåring for noen år tilbake.

Dedicated To The Bird We Love har blitt gitt ut på vinyl flere ganger, så selv om originalen har vært uoppnåelig for de fleste, har blant andre norske Pan Records gitt albumet ut på vinyl i 1991, og britiske Sunbeam Records i 2006. Men man må nok ut på bruktmarkedet for å få tak i noen av disse også i dag, så det er flott at Round 2 nå gjør albumet tilgjengelig igjen. De originale mastertapene har blitt hentet fram fra Nasjonalbiblioteket sine arkiver og digitalisert på nytt til denne nyutgivelsen, og hi-res filer har så gått til remastring av Christian Obermayer ved Strype Audio. Jeg har ingen originalutgivelse å sammenligne med, men det er lite å utsette på lydkvaliteten på denne nyutgivelsen. Gromlyden som Jan Erik Kongshaug i sin tid produserte er godt tatt vare på og videreformidlet her.

En direkte sammenligning med Sunbeam Records sin nyutgivelse er imidlertid interessant. Deres nyutgivelse fra 2006 ble remastret av Nick Webb ved Abbey Road Studios, men Morton Jack (som også står bak Sunbeam) husker ikke i dag hva som ble brukt som lydkilde: "Universal supplied us with a digital master, but would not lend us the master tape. I therefore also had my original vinyl copy transferred at Abbey Road. It's possible that I compared the two and ended up using the vinyl transfer if I thought it sounded better ... I'm afraid I don't recall." Uansett hva som ble brukt så er resultatet til Sunbeam også svært bra. For meg virker det som om Sunbeam-utgivelsen har litt mer bass og en noe mer tilbaketrukket diskant, og høres av den grunn kanskje noe varmere og "analog" ut i klangen, mens Round 2 utgivelsen formidler detaljer en tanke bedre og presenterer et svært presist lydbilde. Men det er ikke snakk om store forskjeller, og hva man foretrekker kan nok også påvirkes av egenskapene til stereoanlegget man lytter på. Pressingene på begge disse utgivelsene er for øvrig strøkne, så lydmessig sett er det ikke vanskelig å anbefale begge disse nyutgivelsene.

Når det gjelder innpakning er det imidlertid liten tvil, her er Round 2 uslåelig. Sunbeam-utgivelsen kom verken med hefte eller trykt innercover (CD-utgaven kom imidlertid med et hefte), mens Round 2 utgaven kommer med plakat, trykt innercover samt et innlegg med kopi av forsiden av omslaget. På inneromslaget finner vi omfattende liner notes i form av en kopi av den nevnte artikkelen fra Flashback, mens de fleste bildene fra den samme artikkelen finner vi igjen på plakaten. Med slike eksemplariske nyutgivelser havner Round 2 lett på kvalitetstoppen her hjemme. Og ekstra lekker er varianten på transparent rav-farget vinyl, presset i 200 eksemplarer. Kan bestilles fra TigerBig Dipper eller The Garden.

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

-------------------------------------> Nyutgivelsen fra Sunbeam Records (2006) pluss Flashback nummer sju er også et bra alternativ:

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

The Dogs: Live at Big Dipper LP ltd 200x5

Fullt garasjetrøkk!

fredag 09. september 2016 18:00

The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper Astma Records og Big Dipper har slått seg sammen og byr på garasjerock-ekstravaganse i vinylform når de nå har sluppet konsertalbum med The Dogs. "Nothing, WHATSOEVER, has been done to enhance this recording. No overdubs. Nothing. This is exactly what happened at Big Dipper, March 5th 2016." Og rått, hardt og tøft er det når The Dogs med Kristopher Schau i spissen kjører gjennom 10 låter fra deres allerede omfangsrike katalog. Det var sikkert ikke enkelt å skru lyd til opptaket i dette lille lokalet, men vellykket har det blitt, selv når det kjøres med vreng på det alt unntatt trommene. Dynamikken kommer godt fram når bass og vokal får noen sekunder alene i lydbildet her og der, men må for det meste vike for et salig øs, som The Dogs ikke overraskende leverer med stor overbevisning.

Ingen nye låter å finne her, så sånn sett blir dette et komplement til albumene og singlene, eller kanskje prikken over i-en, vil noen si. The Dogs er utvilsomt et band som har samspillet og live-trøkket på sin side, og mye av dette har de også klart å få med over i studio tidligere. Tusen eksemplarer på vinyl er mye i norsk sammenheng, men selvfølgelig har Astma og Big Dipper klart å finne på noe spesielt. Utgivelsen kommer i 5 ulike omslag, formodentlig da 200 av hver variant. Både forside og bakside er ulike, mens det trykte innercoveret er det samme for alle eksemplarer, med bilder fra konserten. Kan bestilles fra Big Dipper. Blodfans kan bestille en pakke med alle de 5 omslagene.

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

Crazy Horse: Crazy Moon LP ltd 300

Dust Bug Records med helanalog nyutgivelse

fredag 26. august 2016 18:00

Crazy Horse: Crazy Moon Crazy Horse er mest kjent for å være backingbandet til Neil Young, utvilsomt en av rockens mer fortreffelige kombinasjoner, men de har også gitt ut egne album. Den selvtitulerte debuten fra 1971 regnes for å være det beste, de to neste bar tydelig preg av gitarist Danny Whitten sin bortgang (Neil Young skrev "The Needle and the Damage Done" med ham i tankene) og at andre prominente medlemmer som Nils Lofgren og Jack Nitzsche trakk seg ut. På Crazy Moon fra 1978 fant derimot kjernen i bandet, bassist Billy Talbot og trommis Ralph Molina, tilbake til godformen, sammen med den nye vokalisten/gitaristen Frank Sampedro.

Låtutvalget er variert, og det er noen godbiter å finne her for de som liker 70-talls amerikansk vestkystrock, men det er likevel ikke til å komme unna at den største faktoren som bidrar til at Crazy Moon er et album man trygt kan gå til anskaffelse av, er at Neil Young bidrar på hele fem av kuttene. Høydepunkter i så måte er den vakre "Going Down Again" med flerstemt sang og lett gjenkjennelige gitarsoloer fra Young. På hans soloer i "Downhill" går det flere hakk mer intenst for seg, og her er det ikke vanskelig å høre likheter med den ekkofylte og smeltende overstyrte gitarlyden som preget Rust Never Sleeps turneen fra samme tid, og som kan høres på Live Rust, N.Y. & Crazy Horse sitt klassiske doble livealbum fra 1979, som alle bør ha.

Nå er det sikkert mulig å skaffe seg en rimelig pen originalutgivelse av Crazy Moon for en overkommelig sum, men det som gjør denne nyutgivelsen til et aktuelt alternativ er at britiske Dust Bug Records har valgt å gjøre dette til en helanalog produksjon. De dokumenterer også hele signalveien fra det originale kvarttoms-båndet til vinylgraveringen, en type produktopplysning jeg gjerne skulle sett at andre labler også var flinkere til å ta med. Selve vinylpressingen er også upåklagelig, så her snakker vi nok om en utgave som sikkert vil kunne matche en strøken originalutgivelse og vel så det. Jeg har ikke noe slikt å sammenligne med, men kan skrive under på at dette høres bra ut, og vil gi en hyggelig lyttestund foran stereoanlegget. Utgivelsen kommer i totalt 800 eksemplarer, 500 på blå vinyl og 300 på svart vinyl, levert som seg hør og bør i foreded innercovre. Begge opplagene er nummererte og kommer med et 4-siders tekstinnlegg, hvor Ralph Molina har mimret over en hel side, og beskriver stemingen rundt innspillingen av albumet på en måte som smitter over når man lytter på albumet:

"The Crazy Moon album ... long ago ... I believe Poncho [Frank Sampedro] came to my house, back then I'd sleep till afternoon ... lol ... he had a studio at his home in Thousand Oaks I believe ... we just began recording, we all had songs ... not much to it .. it was a great time ... Billy, Poncho and me all lived close to each other, we decided to cut Crazy Moon ... I know it felt good doing it ..."

Kan bestilles fra Dust Bug Records.

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon

Tromsø Brenn! bok+7" ltd 300

Rock-, pop- og visediskografi 1963-2016

tirsdag 23. august 2016 17:30

Tromsø Brenn! Robert Dyrnes, mannen som ikke bare har tusen jern i ilden men også en imponerende evne til å få ting gjennomført, er nå ute med ny bokutgivelse. For et par år siden var han delaktig i Gleder meg til år 2000; norsk pønk- og hardcorediskografi 1979-2014, men nå er altså fokuset på Tromsø, med Tromsø Brenn!; Rock-, pop- og visediskografi 1963-2016. Begge disse bøkene er layoutmessig bygd opp over samme lest, og dette nye oppslagsverket blir en like essensiell tilvekst til den norske rock-bibliografien. Diskografiene utgjør selvfølgelig hoveddelen av innholdet og er eksemplarisk utarbeidet, men den 10-siders lange innledningen som forteller Tromsøs rockhistorie fra 50-tallet til i dag er også gull verdt. Det samme kan man si om Tromsø Rock 58-75, et 40-siders hefte som opprinnelig ble gitt ut i 1975 og som er reprodusert bakerst i boka. Det er en tidsreise i seg selv, samtidig som det inneholder et vell av artig lesestoff, blant annet artikler med The Pussycats, Modsmen Sect, Tobben & Ero og Erter, Kjøtt og Flesk. Helt bakerst finner vi en vinylsingel, en nyutgivelse av Søt Hævn sin 4-sport EP Asfaltparasitta fra 1981. Singelen er bare med i førsteopplaget som er trykket i 300 eksemplarer, så ikke vent for lenge om du vil sikre deg et eksemplar, bestille kan du gjøre hos Backbeat.

Tromsø Brenn!

Tromsø Brenn!

Tromsø Brenn!

Sverre Knudsen: Sverre Knudsen, 1979

søndag 07. august 2016 18:00

Sverre Knudsen: Sverre Knudsen, 1979 Sverre Knudsen sin bok var trivelig ferielektyre! Kapitlene om The Aller Værste! mot slutten bygger det selvfølgelig opp mot, men ellers er det fornøyelig lesning hele veien i boka som lanseres som en "oppvekstfortelling fra 70-tallet". Det står mye om klær (Knudsen virker nesten like opptatt av klær og ytre framtoning som Patrick Bateman!), men mer interessant er det å lese om hva slags musikk han lyttet på gjennom årene, hvordan tidene forandret seg, spesielt da punken kom. TAV! framstår her mer som et prosjekt som så dagens lys gjennom en del tilfeldigheter enn et sammensveiset band, i hvert fall sammenlignet med andre store band i norsk rock, men det gjør selvfølgelig ikke klassikeren Materialtretthet noe mindre. Bakerst finner vi en liste over utvalgte låter og album som kommer anbefalt av Knudsen, delt inn i før/etter 1977. Albumene i før-77 lista kjenner jeg meg godt igjen i, med innslag som Wishbone Ash (Pilgrimage) og Van der Graaf Generator (Pawn Hearts), Derek and the Dominos (Layla), Pink Floyd (Atom Heart Mother og Meddle) og hele tre album med Cockney Rebel, fullt fortjent. I etter-77 lista finner vi både The Clash og Sex Pistols, sammen med Talking Heads, The Birthday Party, Psychedelic Furs og XTC, for å nevne noen av de jeg også har et sterkt forhold til. Begge albumlistene fungerer bra som en generell lytteguide til god musikk. Det er også en god del svart-hvitt bilder/illustrasjoner i boka, men gjengivelseskvaliteten kunne vært bedre. Klart anbefalt lesning!

Mitt eksemplar av boka hadde 6 blanke sider midt i (side 314-319), dessverre akkurat i den sekvensen hvor Knudsen drar til London og skal intervjue The Clash, så jeg fikk ikke med meg alt av den fornøyelige historien. Skal få fatt i et feilfritt eksemplar, for akkurat dette er et av høydepunktene i boka.

[Fikk etter hvert et erstatningseksemplar fra Aschehoug, det viste seg at feilen med de blanke sidene gikk igjen i flere eksemplarer, så sjekk ditt!]

En rask titt på ... Karlsøy Prestegaard: Dyret - 666 LP

Ltd 100, hvit vinyl

søndag 07. august 2016 16:00

Originalutgivelsen av Karlsøy Prestegaard sitt album Dyret - 666 på vinyl fra 1982 er ikke lett å finne, og er et stort samleobjekt i dag. Nyutgivlesen av albumet på CD i 2008 fra Smart Patrol Records inneholder to bonusspor ("Barn av lyset" / "Sett han fri", singelen fra 1990) og er en flott sak med hefte som inneholder historien om bandet, men det blir likevel noe annet å holdet utbrettsomslaget til nyutgivelsen på vinyl i hendene når man lytter. Den er det Bukta Records som står for og foruten en vanlig utgave på svart vinyl, har de trykket opp en variant på hvit vinyl i 100 eksemplarer. Prøv Bukta/Backbeat eller Panorama Records.

En rask titt på ... Karlsøy Prestegaard: Dyret - 666

En rask titt på ... Karlsøy Prestegaard: Dyret - 666