Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Carsten "Cesh" Holt: Mundania Street LP ltd 100

Drivende soul, country og gitarrock-miks

fredag 21. oktober 2016 18:00

Carsten Cesh Holt: Mundania Street Mundania Street er oppfølgeren til Break Down Free, Carsten "Cesh" Holts solide debutalbum fra 2014 med variert country/blues-inspirert gitarrock. Også denne gangen finner vi Kid Andersen som en sentral medspiller, både som produsent og musiker (bass, gitar, keyboards og sang). Som på debuten er det igjen tegneserieskaper Tor Erling Naas (Tor Ærlig) som står for omslaget, denne gangen mindre fargerikt, en grovskissert og snodig figur som sikkert vil fungere bra som blikkfang i platebutikken. Baksiden av omslaget til Mundania Street er dominert av et bilde av Holt i en live-setting, noe som førte til at jeg ved første øyekast trodde dette var et live-album, men dette er nok heller for å understreke at her har Holt tatt med seg energien fra konsertscenen inn i studio.

Og et visst livetrøkk får vi allerede i åpningslåten "A Good Life", godt hjulpet av en liten blåserrekke blir det god stemning og svingende soulrock. "Deaf Dumb And Blind" er ikke mindre upbeat, et solid stykke countrypop med suveren slidegitar-solo. "Organized People" roer ned med slentrende rytmer før "Six Churches" drar løs med garasjerock i retning av The Dogs, men litt mer pyntelig produsert enn Schau & Co. "Pills And Pension" er streit countryrock, men en sterk låt, oppbygd og framført etter alle kunstens regler.

Tittelkuttet åpner side to og er igjen mer soulinspirert, en midtempo ballade med et lydbilde som både er nakent, nært og tørt, og med en artig Prince-vokal mot slutten. Med "Rare Monk Shot Me Down" er fuzzgitarene tilbake, nesten litt syrete i uttrykket, men et synthriff griper overraskende tak og drar låten i disco/funk-retning. En bastard av en låt, men denne miksen fungerer bra og den blir et av høydepunktene her. "Lala" sørger for et solid musikalsk sprang, en roligere countrylåt med fele, men er vi like raskt tilbake på karusellen med "Assistance", som åpner med Casio-lyder og elektronika-kaos. Dette viser seg riktignok bare å være en lang og litt eksperimentell intro til nok en solid funk/soul-låt ("Assistance"). Countryballaden "Ramblin' Heart" setter et vakkert punktum for albumet med fint samspill mellom steelgitar og fele.

Mundania Street er et minst like variert album som debuten, men henger likevel godt sammen, og låtene er jevnt over sterkere. Av referanser som dukket opp i mitt hode under lytting kan nevnes J. Geils Band, John Hiatt, australske Black Sorrows og norske Sugarfoot, pluss selvfølgelig Stones her og der. Den nevnte blåserrekka og bruk av fele frisker opp og sørger for variasjon i arrangementer og lydbilde, mens Andersen sine snertne synthtoner drar enkelte låter og sekvenser i smått overraskende retninger. Dette sammen med et knippe låter som sitter svært bra gjør Mundania Street til et solid andrealbum fra Holt, og kanskje hakket mer slitesterkt. Vinylutgaven kommer i to varienter, en på rosa vinyl i 100 nummererte eksemplarer, og en på svart vinyl som kommer i 400 eksemplarer. Den siste varianten kan bestilles fra The Garden eller Big Dipper.

Carsten Cesh Holt: Mundania Street

Carsten Cesh Holt: Mundania Street

Jared Ambience Inc.: RATS LP ltd 100

Melankolske lydkulisser med varme vibrasjoner

fredag 14. oktober 2016 18:01

Jared Ambience Inc.: RATS Jared Ambience Inc. (JAI) er soloprosjektet til Sverre Økshoff, kjent som gitarist i Seigmen. Innholdet på RATS ble spilt inn i 2002, noen år etter at Seigmen ble oppløst, men først nå blir albumet tilgjengeliggjort for allmennheten. Som navnet antyder så drar JAI i en langt mer eksperimentelt retning musikalsk sett enn Seigmen. Det ligger nært å anta at det dreier seg om ambiente lydlandskaper, og på sett og vis kan vel den knaggen brukes, men det er både tonalitet og rytmer/repeterende strukturer her. I åpningssporet "The Bulb" blander melankolske gitartoner seg med ekkofylte space-synth-toner, liggende over en duvende bassgrunntone. "Mute" er mer abstrakt oppbygd men benytter de samme elementene og tegner et svært rom, ikke direkte mørkt, men glitchy på en varm måte.

Det første lange kuttet er "The Meadows" som runder 10 minutter og her dominerer igjen de enkle og mollstemte gitartonene, ekkofylte, vage og svevende over et avdempet lydteppe av mer syntetisk/elektronisk natur, til de etter hvert forsvinner ut av syne. "Aims" er det lengste kuttet her med sine 14 minutter, og byr på mer av det samme. Oscillerende organisk lyd kan kanskje være en beskrivelse, abstrakt men med gitartonen som utgangspunkt, manipulert med ekko/loops/etc., til tider forvrengt men mykt, ikke stikkende eller støyende. Avsluttende "Closer" er mindre tonal og formidler en viss dyster uro, men som helhet drar albumet klart mot det melankolske og sørgmodig vakre, litt mot den samme stemningen man finner på Ulver sitt helstøpte album Shadows Of The Sun (2007). RATS er ordløst (med unntak av låttitlene) og løsere musikalsk strukturert, men disse to albumene åpner for beslektede lytteopplevelser. Alt i alt er RATS et svært vellykket musikalsk eksperiment, et space/ambient album som er lett å anbefale.

Gymnolocal Industries fra Loddefjord står bak vinylutgivelsen av RATS, som kommer med et stilrent utbrettsomslag på lekker transparent vinyl med svart/grått splatter. 100 av eksemplarene er nummerert og inkluderer et signert konsertfoto. Kan bestilles fra The Garden eller Big Dipper.

Jared Ambience Inc.: RATS

Jared Ambience Inc.: RATS

Ottorpedo: Ottorpedo Med Venner LP ltd 250

Festen er ikke over, det er saus igjen

fredag 14. oktober 2016 18:00

Ottorpedo: Ottorpedo Med Venner Ottorpedo sin historie går tilbake til 1996, og selv om navnet har vært brukt om et band/prosjekt med flere medlemmer, er Ottorpedo i dag soloprosjektet til Otto Egil Sætre. Han står også bak Gymnocal Industries og Pistache Records, begge med hovedsete i Loddefjord, og tilknytningen til disse lablene er nok ikke eneste fellesnevner mellom Ottorpedo og rocksirkuset Optima Rubra fra samme sted. Vi snakker om rock med stor humorfaktor, og med låttitler som vitner om et visst slektskap til Ottorpedos åndsfrender og slektninger fra hovedstaden, Duplex-familien med Bare Egil, Gartnerlosjen, Black Debbath, for ikke å nevne navnelikheten med Hurra Torpedo. Ottorpedo Med Venner er resultatet av et arbeid som strekker seg over flere år, og som tittelen antyder er det mange gjester med og drar lasset. Minst en gjest i hver låt ser ut til å ha vært utgangspunktet, og blant dem finner vi folk fra Seigmen/Zeromancer (Noralf Ronthi), Ljungblut/Zeromancer (Dan Heide), Wobbler/Tusmørke (HlewagastiR) og Helheim (V'gandr) for å nevne noen, samt andre fra tidligere nevnte Optima Rubra (Kriss LeMale, Dum Juan, Fluffy 01) og Black Debbath (Aslag Guttormsgaard).

Bildene som preger omslag og enkelte av låttitlene skaper forventninger om solide doser med absurd humor, men man blir litt tatt på senga over den mørke og dystre åpningslåten "100 Fristende Kaker", som teksten til tross nærmer seg en Seigmen-aktig patos og alvor. Av andre høydepunkter kan nevnes den temamessig beslektede "Frukt" (om å spise frukt ...), "Kaste Agurk (I Gulv)" (lun og rolig låt om det som må sies å være en forholdsvis akseptabel måte å avreagere på når tingene tårner seg opp, med vokalbidrag fra Aslag Guttormsgaard og Dan Heide på gitar), den småkoselige "Sitronbrus" ("en sann historie om en brusglad oldemor"), og en sprek hyllest til Erik Bye ("Erik Bye") hvor store deler av Optima Rubra er med i studio.

Tekstene handler mye om mat og drikke på dette albumet, men det er jo essensielle ting for oss alle. Når den episke hyllesten til saus ("Saus") runder av serveringen fra Ottorpedo og hans venner, kan vi vel bare oppsummere med at i kategorien rock+humor så legger Ottorpedo Med Venner seg på et helt OK kvalitetsnivå, med solide høydepunkter mens andre låter går fortere i glemmeboka. Presentasjonen av utgivelsen er det imidlertid lite å si på, den er staselig. Vinylutgaven kommer i 250 eksemplarer på rosa/hvit marmorert vinyl, med lekkert utbrettsomslag og innlegg med fargetrykk. Kan bestilles fra The Garden eller Big Dipper.

Ottorpedo: Ottorpedo Med Venner

Ottorpedo: Ottorpedo Med Venner

Ottorpedo: Ottorpedo Med Venner

Ohmwork: Shadowtech LP

fredag 30. september 2016 17:30

Ohmwork: Shadowtech Ohmwork er en hardrock/metaltrio fra Tromsø bestående av Anders L. Rasmussen (gitar, vokal), Helge Nyrud (bass) og Børge Bendiksen (trommer). Alle med lang erfaring, men Ohmwork er en forholdsvis ny konstellasjon, bandet slapp sitt debutalbum Storm Season i 2014. Det kom fysisk kun på CD-formatet, men fjorårets oppfølger Shadowtech valgte de fornuftig nok å gjøre tilgjengelig også på vinylformatet. Den musikalske inspirasjonen til Ohmwork går et stykke bakover i hardrockhistorien, med et visst fokus mot 80-tallet og kanskje enda litt lenger tilbake. Utpreget retro er det likevel ikke det som serveres her, de kombinerer fete riff med en viss behersket melodiøsitet og sper på med passe doser av rytmiske finesser. Denne musikken trenger god dynamikk for å fungere skikkelig, og produksjonen har dette i bøtter og spann. Friskt låter det også, kanskje ikke så rart når albumet etter sigende ble spilt inn i løpet av tre dager.

Og det er lett å la seg begeistre når Ohmwork kjører på i samstemt riffing. Enkelte ganger nærmer de seg progmetal ("Bloodstone"), andre ganger bluesen ("The Raven Is You"). Twin-lead soloer avløses av rå slidegitar, det sammensatte veksler med det enkle, ofte i en og samme låt. Et nøkkelord for en trio vil alltid være variasjon, og her innfrir Shadowtech. Først og fremst ved at låtene i seg selv spenner vidt, men også intert i låter utnyttes for eksempel temposkifter effektivt. Så mange pusterom er det ikke å finne, men de putter inn noen rolige og vakre sekvenser i "Veil of Sanity" for å vise at de behersker dette også.

Når alt annet er så solid så tenkte jeg et par ganger at svarte, om de bare hadde hatt en knallvokal oppi dette her, så hadde det tatt av et godt stykke til. På den annen side så er det noe jordnært over konseptet her som den litt tilbaketrukne vokalen står seg bra til. Omslaget innbyr til en viss dystopisk stemning, og selv om musikken ikke drar så voldsomt i den retningen så gjør delvis vokalen og kanskje tekstene det. Låttitlene kan tyde på det, men tekstene følger ikke med i trykket form, så her er jeg på litt tynn is. Uansett så har Shadowtech mye å by på for lyttere med en tung godfot. Albumet har fått god mottakelse i fagpressen både her hjemme og i utlandet, med referanser til Black Sabbath, Iron Maiden, Metallica og Megadeth, for å nevne noen. Store navn å strekke seg etter, men det er ikke vanskelig å finne spor etter alle disse i musikken til Ohmwork. God hardrock fører gjerne til at man får lyst til å dra på litt mer volum når man lytter, og den testen bestod i hvert fall Shadowtech.

Vinylutgaven av Shadowtech kan bestilles fra Big Dipper eller The Garden.

Ohmwork: Shadowtech

Ohmwork: Shadowtech

En rask titt på ... Robert Wyatt: EPs 5xCD boks

Signert!

onsdag 21. september 2016 19:00

Ble tipset av en kamerat om at Burning Shed via Phil Manzanera fremdeles hadde signerte eksemplarer tilgjengelig av CD-boksen beskrivende nok kalt EPs som samler en del singler, b-sider, liveopptak og diverse med Wyatt fra perioden 1974-1997. Inkluderer et lite hefte med detaljert informasjon om innholdet. Og det er den originale utgivelsen på Hannibal/Rykodisc fra 1999 som fremdeles er tilgjengelig her, ikke den senere repressen på Domino. En flott liten sak å ha i hylla, og ekstra staselig med Wyatt sin signatur!

Robert Wyatt: EPs

Robert Wyatt: EPs

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love LP ltd 200

Dedicated To The Format We Love

fredag 16. september 2016 19:00

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love Round 2 ser ut til å være inspirert av den flotte US labelen Light In The Attic. Konkret ved at vinylutgivelsene deres har samme type OBI-strip gimmick, men langt viktigere er at de ser ut til også å sikte etter tilsvarende kvalitetsnivå både med tanke på innpakking, presentasjon, lydkvalitet og pressinger. Og det vi har sett så langt viser at de langt på vei kan være et forbilde for andre i så måte, med flotte nyutgivelser av blant andre Firebeats Inc., Folque og Undertakers Circus. Når labelen som er "dedicated to rediscovering, restoring and reissuing the Norwegian classic albums on vinyl, both the obscure and the well known" nå har gitt seg i kast med Oriental Sunshine sitt album Dedicated To The Bird We Love er det på sin plass å ta en nærmere titt.

Det er kanskje ikke så mange her hjemme som har denne i platehylla, men når den originale utgivelsen fra 1970 har oppnådd internasjonal status som et av de store norske samleobjektene, så skyldes ikke det bare at albumet opprinngelig solgte lite, det er utvilsomt også et resultat av at det musikalske innholdet har oppnådd en status som få kunne forutse den gang. Det hjalp også på at albumet ble inkludert i Hans Pokora sin  Record Collector Dreams, for mange er det oppslagsverket som nærmest definerer verdens største vinylsamleobjekter. Og fremdeles er det slik at albumet får mye oppmerksomhet utenfor Norge, som når Flashback Magazine ved redaktør Richard Morton Jack i fjor (#7) viet hele 8-sider til utgivelsen.

Oriental Sunshine var en duo bestående av Rune Walle (sitar, gitar, senere å finne i Hole In the Wall, Saft, Flying Norwegians, og amerikanske Ozark Mountain Daredevils) og Nina Johansen (sang, og den som skrev de fleste av låtene). Før innspillingene på Dedicated To The Bird We Love tok til kom også indiske Satnam Singh med som en sentral bidragsyter, på fløyte, tablas og sang. I studio ble denne trioen supplert av Helge Grøslie (orgel, kjent fra blant annet Junipher Greene) og jazzmusikerne Sture Jansen (bass) og Espen Rud (trommer), som alle bidrar til å gjøre dette albumet til noe særegent i norsk sammenheng. Sitar er et nøkkelord, så liker du ikke det instrumentet bør du stålsette deg, men dette er kanskje albumet som kan få deg til å endre oppfatning. Det skal godt gjøres å ikke bli betatt av kombinasjonen av Walles strengespill og Johansens vokal. Stemmen hennes er myk og behagelig, og sammen med beherskede arrangementer formidler låtene en umiddelbar fred og ro, uten at det høres hippie-kleint ut. Medmusikantene fyller på med akkurat nok instrumentering og rytmer til at låtene flyter stemningsfullt av gårde.

Hvor Oriental Sunshine sitt uttrykk bør plasseres på skalaen datert-tidløst blir ganske uinteressant når den ene låtperlen rulles ut etter den andre, utsøkt framført og sammensatt. Et tegn på albumets kvaliteter i så måte er at lyttere og kritikere ser ut til å plukke ulike låter som sine favoritter. For min del kan jeg plukke fram den enkle men elegante låtoppbyggingen i "My Way to Be Hurt" (med herlig trommevisping) og den korte men utrolig vakre "Land of Wisdom". Sistnevnte for øvrig skrevet av Hans Jørgen Høinæs (Moon Spinners), som også skrev "Mother Nature", låten Oriental Sunshine vant Talent 69 med og som senere samme år ble sluppet som deres først single.

Det er vanskelig å ikke bli imponert over hvor modent det musikalske uttrykket på Dedicated To The Bird We Love er, hvor sømløst de blander vestlig folkinspirert popteft med østlige elementer, og hvor treffsikre låtene framstår. Spesielt når vi vet at Walle var 18 år og Johansen 19 da albumet ble spilt inn. På det tidspunktet hadde Walle allerede rukket å få god erfaring på sitaren, selvlært med inspirasjon fra blant andre The Beatles og Ravi Shankar. Duoen lyttet også til The Incredible String Band, Fairport Convention og andre innovatører, men finner sin egen lille krok i det musikalske universet, et rolig sted hvor man som lytter kan trekke pusten og senke skuldrene. Det er ikke vanskelig å være enig i Morton Jack sin oppsummering av albumet: "All eleven songs are short and perfectly formed, expressing a powerful emotional and spiritual yearning beneath their superficial sweetness." Jeg er tilbøyelig til å kalle Dedicated To The Bird We Love en norsk klassiker selv om albumet glimrer ved sitt fravær på Morgenbladet sin Topp 100 kåring for noen år tilbake.

Dedicated To The Bird We Love har blitt gitt ut på vinyl flere ganger, så selv om originalen har vært uoppnåelig for de fleste, har blant andre norske Pan Records gitt albumet ut på vinyl i 1991, og britiske Sunbeam Records i 2006. Men man må nok ut på bruktmarkedet for å få tak i noen av disse også i dag, så det er flott at Round 2 nå gjør albumet tilgjengelig igjen. De originale mastertapene har blitt hentet fram fra Nasjonalbiblioteket sine arkiver og digitalisert på nytt til denne nyutgivelsen, og hi-res filer har så gått til remastring av Christian Obermayer ved Strype Audio. Jeg har ingen originalutgivelse å sammenligne med, men det er lite å utsette på lydkvaliteten på denne nyutgivelsen. Gromlyden som Jan Erik Kongshaug i sin tid produserte er godt tatt vare på og videreformidlet her.

En direkte sammenligning med Sunbeam Records sin nyutgivelse er imidlertid interessant. Deres nyutgivelse fra 2006 ble remastret av Nick Webb ved Abbey Road Studios, men Morton Jack (som også står bak Sunbeam) husker ikke i dag hva som ble brukt som lydkilde: "Universal supplied us with a digital master, but would not lend us the master tape. I therefore also had my original vinyl copy transferred at Abbey Road. It's possible that I compared the two and ended up using the vinyl transfer if I thought it sounded better ... I'm afraid I don't recall." Uansett hva som ble brukt så er resultatet til Sunbeam også svært bra. For meg virker det som om Sunbeam-utgivelsen har litt mer bass og en noe mer tilbaketrukket diskant, og høres av den grunn kanskje noe varmere og "analog" ut i klangen, mens Round 2 utgivelsen formidler detaljer en tanke bedre og presenterer et svært presist lydbilde. Men det er ikke snakk om store forskjeller, og hva man foretrekker kan nok også påvirkes av egenskapene til stereoanlegget man lytter på. Pressingene på begge disse utgivelsene er for øvrig strøkne, så lydmessig sett er det ikke vanskelig å anbefale begge disse nyutgivelsene.

Når det gjelder innpakning er det imidlertid liten tvil, her er Round 2 uslåelig. Sunbeam-utgivelsen kom verken med hefte eller trykt innercover (CD-utgaven kom imidlertid med et hefte), mens Round 2 utgaven kommer med plakat, trykt innercover samt et innlegg med kopi av forsiden av omslaget. På inneromslaget finner vi omfattende liner notes i form av en kopi av den nevnte artikkelen fra Flashback, mens de fleste bildene fra den samme artikkelen finner vi igjen på plakaten. Med slike eksemplariske nyutgivelser havner Round 2 lett på kvalitetstoppen her hjemme. Og ekstra lekker er varianten på transparent rav-farget vinyl, presset i 200 eksemplarer. Kan bestilles fra TigerBig Dipper eller The Garden.

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

-------------------------------------> Nyutgivelsen fra Sunbeam Records (2006) pluss Flashback nummer sju er også et bra alternativ:

Oriental Sunshine: Dedicated To The Bird We Love

The Dogs: Live at Big Dipper LP ltd 200x5

Fullt garasjetrøkk!

fredag 09. september 2016 18:00

The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper The Dogs: Live at Big Dipper Astma Records og Big Dipper har slått seg sammen og byr på garasjerock-ekstravaganse i vinylform når de nå har sluppet konsertalbum med The Dogs. "Nothing, WHATSOEVER, has been done to enhance this recording. No overdubs. Nothing. This is exactly what happened at Big Dipper, March 5th 2016." Og rått, hardt og tøft er det når The Dogs med Kristopher Schau i spissen kjører gjennom 10 låter fra deres allerede omfangsrike katalog. Det var sikkert ikke enkelt å skru lyd til opptaket i dette lille lokalet, men vellykket har det blitt, selv når det kjøres med vreng på det alt unntatt trommene. Dynamikken kommer godt fram når bass og vokal får noen sekunder alene i lydbildet her og der, men må for det meste vike for et salig øs, som The Dogs ikke overraskende leverer med stor overbevisning.

Ingen nye låter å finne her, så sånn sett blir dette et komplement til albumene og singlene, eller kanskje prikken over i-en, vil noen si. The Dogs er utvilsomt et band som har samspillet og live-trøkket på sin side, og mye av dette har de også klart å få med over i studio tidligere. Tusen eksemplarer på vinyl er mye i norsk sammenheng, men selvfølgelig har Astma og Big Dipper klart å finne på noe spesielt. Utgivelsen kommer i 5 ulike omslag, formodentlig da 200 av hver variant. Både forside og bakside er ulike, mens det trykte innercoveret er det samme for alle eksemplarer, med bilder fra konserten. Kan bestilles fra Big Dipper. Blodfans kan bestille en pakke med alle de 5 omslagene.

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

The Dogs: Live at Big Dipper

Crazy Horse: Crazy Moon LP ltd 300

Dust Bug Records med helanalog nyutgivelse

fredag 26. august 2016 18:00

Crazy Horse: Crazy Moon Crazy Horse er mest kjent for å være backingbandet til Neil Young, utvilsomt en av rockens mer fortreffelige kombinasjoner, men de har også gitt ut egne album. Den selvtitulerte debuten fra 1971 regnes for å være det beste, de to neste bar tydelig preg av gitarist Danny Whitten sin bortgang (Neil Young skrev "The Needle and the Damage Done" med ham i tankene) og at andre prominente medlemmer som Nils Lofgren og Jack Nitzsche trakk seg ut. På Crazy Moon fra 1978 fant derimot kjernen i bandet, bassist Billy Talbot og trommis Ralph Molina, tilbake til godformen, sammen med den nye vokalisten/gitaristen Frank Sampedro.

Låtutvalget er variert, og det er noen godbiter å finne her for de som liker 70-talls amerikansk vestkystrock, men det er likevel ikke til å komme unna at den største faktoren som bidrar til at Crazy Moon er et album man trygt kan gå til anskaffelse av, er at Neil Young bidrar på hele fem av kuttene. Høydepunkter i så måte er den vakre "Going Down Again" med flerstemt sang og lett gjenkjennelige gitarsoloer fra Young. På hans soloer i "Downhill" går det flere hakk mer intenst for seg, og her er det ikke vanskelig å høre likheter med den ekkofylte og smeltende overstyrte gitarlyden som preget Rust Never Sleeps turneen fra samme tid, og som kan høres på Live Rust, N.Y. & Crazy Horse sitt klassiske doble livealbum fra 1979, som alle bør ha.

Nå er det sikkert mulig å skaffe seg en rimelig pen originalutgivelse av Crazy Moon for en overkommelig sum, men det som gjør denne nyutgivelsen til et aktuelt alternativ er at britiske Dust Bug Records har valgt å gjøre dette til en helanalog produksjon. De dokumenterer også hele signalveien fra det originale kvarttoms-båndet til vinylgraveringen, en type produktopplysning jeg gjerne skulle sett at andre labler også var flinkere til å ta med. Selve vinylpressingen er også upåklagelig, så her snakker vi nok om en utgave som sikkert vil kunne matche en strøken originalutgivelse og vel så det. Jeg har ikke noe slikt å sammenligne med, men kan skrive under på at dette høres bra ut, og vil gi en hyggelig lyttestund foran stereoanlegget. Utgivelsen kommer i totalt 800 eksemplarer, 500 på blå vinyl og 300 på svart vinyl, levert som seg hør og bør i foreded innercovre. Begge opplagene er nummererte og kommer med et 4-siders tekstinnlegg, hvor Ralph Molina har mimret over en hel side, og beskriver stemingen rundt innspillingen av albumet på en måte som smitter over når man lytter på albumet:

"The Crazy Moon album ... long ago ... I believe Poncho [Frank Sampedro] came to my house, back then I'd sleep till afternoon ... lol ... he had a studio at his home in Thousand Oaks I believe ... we just began recording, we all had songs ... not much to it .. it was a great time ... Billy, Poncho and me all lived close to each other, we decided to cut Crazy Moon ... I know it felt good doing it ..."

Kan bestilles fra Dust Bug Records.

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon