Søk i bloggen
Årets comeback!
onsdag 22. mai 2013 08:00

Crime & The City Solution sin historie går helt tilbake til 1977 og Australia, hvor vokalist Simon Bonney samlet den første utgaven av bandet. Noen utgivelser ble det imidlertid ikke før Bonney på 80-tallet flyttet til London, senere Berlin, hvor nye inkarnasjoner av bandet i løpet av en 5-års periode slapp en håndfull album og et par 12-tommere. Besetningen har vært skiftende, men det er verdt å nevne at Rowland S. Howard (R.I.P.) og Epic Soundtracks (R.I.P.) har vært medlemmer av bandet, i tillegg til den bunnsolide altmuligmannen Mick Harvey, som forøvrig nå er ute med sitt eget fantastiske album, Four (Acts of Love). På 90-tallet flyttet Bonney til USA, og gav ut to soloalbum, og spesielt Forever (1992) kan anbefales. Dagens C&TCS har base i Detroit. Å blåse liv i et band som har lagt nede i over 20 år er en risikosport, men med David Eugene Edwards fra Wovenhand og Alexander Hacke fra Einstürzende Neubauten blant medlemmene, skal det godt gjøres at dette skjærer seg. Tvert i mot, American Twilight har blitt et solid album på alle måter, en mørk miks av suggererende rock og rolige ballader som føyer seg fint inn i albumrekken fra 80-tallet. Godt å ha dem tilbake.
Det sies at utgaven på rød vinyl er limitert til 350 eksemplarer, i så fall et ganske lite opplag og det blir sikkert vanskelig å få tak i disse etter hvert. Ser ut som om den er tilgjengelig fra Mute ennå. Med følger også en svær, fin plakat, i tillegg til innercover med fargetrykk og albumet på CD, alt i alt flere hakk over en regulær vinylutgivelse.


Ny staselig årbok med 60/70-talls fokus
lørdag 06. april 2013 08:00
Folkene bak Shindig! Magazine er ute med årets bokutgave, nummer tre i rekken. Her samler de utvalgte artikler fra utgåtte utgaver av bladet, i tillegg til et par nye også, som kun finnes i denne boka. I den sistnevnte kategorien finner vi artikler om Roger Daltrey og irsk psykedelia. Ellers skrives det om The Pretty Things, Alice Cooper, The Scaffold, Kevin Ayers, The Flamin' Groovies, The Strawbs, Procession, Fire og The 14 Hour Technicolor Dream. Prisen er GBP 14,50 inkludert porto til Norge, og det er ikke så ille for en innbundet bok på nesten 100 sider med fargetrykk på alle sider og tykt kvalitetspapir. Kan bestilles fra Shindig! Magazine. Her kan du også bestille abonnement og gamle utgaver av denne praktfulle publikasjonen.


Kombinert notehefte/scrapbook
torsdag 14. februar 2013 08:00

Det er en stund siden vi fikk forrige album fra psykedelia-pop/rockerne Astroburger, men her om dagen dukket denne boka opp fra Lobos forlag. En hyggelig liten innbundet sak med noter, tekster, besifring og gitargrep til nesten 40 av låtene deres. Innimellom har de pyntet med fargebilder og avisutklipp fra "The Astro-files", deres eget personlige arkiv ser det ut til, sannsynligvis en del konsert- og studiobilder du ikke har sett før her. Det hadde vært kjekt med litt informasjon om når og hvor de ulike bildene er fra, men uansett en artig kombibok for de av fansen som selv trakterer et instrument. Boka kan bestilles fra Big Dipper eller Lobos forlag.

Anbefalt lesning fra Ultima Thule UK
fredag 25. januar 2013 08:00

Audion er tilbake med nytt nummer, etter et par års pause. Har du interesse for musikk av den mer eksperimentelle typen, det være seg prog, kraut, psykedelia, space, jazzrock, avant-garde, og så videre, så er dette en publikasjon du bør få med deg. I nummer 57 tar de blant annet for seg japansk undergrunn, hvor Alan Freeman kommenterer Julian Cope sin bok Japrocksampler og hans topp 50 album, og setter opp sin egen alternative topp 50 liste. Cope sin liste veier tungt i mange kretser, så dette var interessant lesning. Ellers får vi en rapport fra nyere amerikansk psykedelia, og del fire av en grundig gjennomgang av Canterbury scenen, her dekker de blant andre Matching Mole, Hatfield And The North og National Health. Pluss mange albumomtaler, og her er også Norge representert, og av de albumene Karisma Records har sendt inn, kommer Big Robot (featuring Conrad Schnitzler) sitt album Aquafit fra 2009 best ut av det.
Med sine 36 sider er ikke dette noen omfattende publikasjon, men de har et skarpt fokus, og et nytt nummer medfører alltid timevis med utsjekking av ny musikk. Prisen er det heller ikke noe å si på, og så vidt jeg kan se er alle deres tidligere utgave også fremdeles tilgjengelig. De samme folkene står forøvrig bak Ultima Thule Records, som både gir ut musikk selv, og selger brukt vinyl via sitt nettsted.


Elleville beretninger fra William Hakvaag (Prudence, Zoo, ++)
tirsdag 11. desember 2012 08:00

Det er et par år siden William Hakvaag gav ut boka Vi som ikke ble berømt, men jeg oppdaget den ikke før jeg nylig ble tipset om den av en Prudence fan. Førsteopplaget er utsolgt, men nå har boka nettopp kommet i ny og utvidet utgave. Du har kanskje ikke hørt om William Hakvaag? Det hadde ikke jeg heller, og som tittelen sier så er dette også utgangspunktet, historier fra norsk pop/rock-historie (med mere) formidlet fra en som hoppet av karusellen(e) før de fikk skikkelig fart. Hakvaag plukket tidlig opp gitaren, og har vært involvert i mye interessant opp gjennom årene. Her får vi blant annet presentert historien om Lofoten/Vesterålens første beat/rock band (The Beat Cods, 1966), om det opprinnelige pop-rock bandet Zoo (1966), om innspillingen av norges første stereosingle (The Outlaws, 1967), om festivalen Troilltampen, og mye mer. Noe av det mest interessante er avsnittet "Inn i orkestret Prudence", hvor vi får bli med Prudence på en tidlig Norgesturne og de første innspillingene i Experience Studios i Mosjøen (1969/70 går jeg ut fra). Noen av disse opptakene så dagens lys på Colours utgivelsen The Legendary Prudence Tapes Vol. 1, og nå når enda flere opptak er funnet, er det kanskje lov å håpe at mer blir gitt ut. Hakvaag skriver både morsomt og bra, dette er rett og slett topp underholdning. Bestill nå fra Hakvaag via Svolvær Historielag sine nettsider nå, og julelektyren skulle være sikret.

Innholdsrik og underholdende dokumentasjon
mandag 10. desember 2012 08:00

Denne boka ble gitt ut for noen uker siden, og er et godt eksempel på at historien om norsk populærmusikk ikke bare dreier seg om det som skjedde i Oslo og andre store byer. Nå vil selvfølgelig deler av innholdet i denne boka være av aller størst interesse for folk fra Mosjøen, men er man generelt interessert i populærmusikkhistorie, vil den kronologiske gjennomgangen av de ulike tiårene gi et godt bilde av tidsånden og de skiftende miljøene slik de sikkert framsto også andre steder i landet. Ikke minst bidrar de mange bildene, presseklippene, plateomslagene, og faksimilene til dette, og boka er derfor også en fryd for øyet, i tillegg til å inneholde et vell av skrevne historier. Det eneste jeg savner er en indeks til innholdet. Kapitlet om Nils Øybakken og hans Experience Records vil sikkert være av spesiell interesse for mange, dette var jo det første plateselskapet som ble grunnlagt i Nord-Norge, og som attpåtil skrev seg rett inn i norsk rockhistorie med sine single-utgivelser med Prudence.
Når Johnsen klarer å få samlet nesten 400 sider pophistorie fra Mosjøen på så flott vis som dette, bør det også kunne inspirere andre det ute til å sette i gang med lignende prosjekter. Det er bare å gratulere! Hele opplaget distribueres såvidt jeg kjenner til kun lokalt gjennom Mosjøen Libris, men vil du ha tak i boka, kan du forsøke å kontakte Johnsen via hans nettsider.

100 sider med fargerikt trykk og variert innhold
onsdag 26. september 2012 08:00

Bjørn Luka er ute med nytt nummer av Platesamleren. Som forrige gang i utgangspunktet en digital publikasjon, men en trykt utgave er tilgjengelig i form av et særtrykk, og opplaget avgjøres da av antall som bestiller. Både Goldies og Platesamleren har alltid vært nyttige og artige blekker for vinylinteresserte, men Platesamleren har vel aldri sett bedre ut enn dette. Fargetrykk hele veien på kvalitetspapir, noe som også gjenspeiles i prisen, men tatt i betraktning at innholdet er unikt og nøysomt gjennomarbeidet, er dette snadder for vinylfans. Hovedfokuset er som før bakover, og gjerne på singlediskografier. I dette nummeret er det i så måte fokus på blant andre Paul Revere & The Raiders, The Walker Brothers og Nazareth, samt The Byrds sine skandinaviske singler. Du får også en fin presentasjon av norske Sneakers Records, historien til Erter, Kjøtt og Flesk, og en introduksjon til småobskure britiske Tucky Buzzard, i tillegg til leserbrev, vinylnytt og mye mer. Av bidragsytere denne gangen kan nevnes Yan Friis, Lars Keilhau, Tore Stemland og Robert Dyrnes, og det må jo kalles å ekspandere i litt ulike retninger. Ypperlig!


Et ikke så alt for imponerende comeback
tirsdag 18. september 2012 08:00

Fra 1978 til et stykke utpå 90-tallet var Puls nesten obligatorisk lesestoff for en gjennomsnittlig musikkinteressert nordmann. Nye Takter var en konkurrent, slik Beat også ble det. Men utover 90-tallet ble markedet for musikkpublikasjoner av denne typen trangere, og på 2000-tallet har vi bare sett spedte forsøk, men få har lykkkes med å få dette til å gå rundt. Unntakene er selvfølgelig metal-blekkene med Scream Magazine i spissen, som har vist en utrolig stayerevne. ENO ser ut til å klare seg bra, og har alltid noe interessant å by på blant sine artikler, men verken de, eller nye Puls, ser ut til å ha tro på at plateomtaler i trykt form har noe særlig for seg i 2012. Så hva kan Puls anno 2012 tilby?
Førsteinntrykket er: glossy papir, mye luft på sidene (områder uten innhold) og mellom linjene, mange bilder, og mye reklame. Prisen er den halve av ENO, men ENO har minst fire ganger så mye redaksjonelt innhold. Puls inneholder ca. 25% reklame, mens ENO holder seg under 10%. Puls inneholder i tillegg ca. 35% bilder, og det er mye. Rønsen antyder at nye Puls vil bli sett på som et indierock-magasin. Det får andre bedømme, men jeg synes ikke fokuset går utpreget i den retning, med artikler om blant andre Björk, Paul Simon, Woodstock og strømmedebatt.
De to artiklene om strømming og debatten rundt inntektsfordeling var faktisk noe av det mest interessante her, selv om jeg er ravende uenig med Rønsen når han i forbindelse med strømming sier at de som "holder seg med en rikholdig platesamling, må bare innse fakta: de sitter på en verdi som kun har nostalgiens interesse". Det er en spissformulering som ikke har noe med fakta å gjøre. For eksempel så tilbyr ikke strømmetjenestene vi har i dag på langt nær samme lydkvalitet som en CD eller vinyl. Og pengene man svir av på et strømmeabonnement har man ingenting annet enn minner igjen av etter 10 år, mens en som har kjøpt vinyl for pengene i samme tidsperiode, sitter med en samling som både kan nytes, selges og arves. For å nevne et par motargumenter ...
Totalt sett er jeg litt skuffet over dette comebacket fra Puls i trykt form, men mengden av redaksjonelt innhold kan jo øke i de neste utgavene. Jeg sier uansett lykke til videre, og håper vi ser mer enn en håndfull utgaver før håndkleet må kastes inn. Til slutt, og med fare for å bli betraktet som både nostalgisk og frekk i kjeften: Gi meg heller en musikkblekke på billig papir som flommer over av tekstlig innhold, framfor et glossy bildemagasin.