Søk i bloggen
Med remastret og forbedret lyd
fredag 24. mai 2013 09:00
Jeg kjøpte aldri dette albumet da det ble gitt ut i 1988, men overvar en hyggelig konsert med bandet på Åndalsnes det året. De ble oppløst samme år, så de gikk vel raskt i glemmeboken min av den grunn. Nå er det kanskje ikke så vanskelig å få tak i denne på original vinyl, men rapportene sier at lyden har blitt remastret og med det fått et ikke ubetydelig løft, og da kan det være like greit å gå for denne utgaven. Dette har også ellers blitt en fin utgivelse fra den nystartede labelen Made In Haugesund, med solid utbrettsomslag, tekstinnlegg og fin pressing på rød vinyl, i tillegg til at du får CDen av albumet på kjøpet. For mer om TCTR og albumet se JP sin artikkel i Luna Kafé. Kan bestilles fra Big Dipper, Platekompaniet, eller direkte fra Made In Haugesund.
Uten Åge?
mandag 22. april 2013 11:00
Universal sine nyutgivelser av norske klassikere i fjor var av variabel kvalitet, spesielt med hensyn til reproduksjon av omslagene. En detalj jeg ikke oppdaget i min gjennomgang i fjor, er av det pussige slaget. Åge Aleksandersen er fjernet fra krediteringen på baksiden av omslaget til Prudence sin Takk Te Dokk. Er dette en stygg glipp eller finnes det en annen forklaring på at Åge ikke er listet som medvirkende på nyutgivelsen av albumet? Kanskje brukte de Terje Tysland som konsulent til reproduksjonen? :-) Som for øvrig også spiller "paino" på nyutgivelsen. Sloppy!
Originalutgivelsen:
Nyutgivelsen:
Lekker deluxe utgave fra Shadoks
fredag 19. april 2013 17:44
Shadoks bestiller alltid noen ekstra kopier fra vinylpresseriet, og denne gangen valgte de å bruke disse til å gi ut en spesialutgave, i form av en "collectors edition" av Get Dreamy. En lekker sak med omslag i imitert skinn, ligner litt på deres tidligere Shuttah utgivelse (kan anbefale den!), pålimt glansede miniatyrtrykk av forside og bakside av omslaget, med plakat (som den regulære utgivelsen). Rosinen i pølsa er et foto signert av Terje Rypdal! Ikke vent for lenge med å bestille denne hvis du er interessert. Nummerert i 75 eksemplarer.
Rockheim Records hyller Teigen med superlimitert promo
fredag 15. februar 2013 08:00
I forbindelse med at Rockheim arrangerte utstillingen Teigens Tivoli i fjor sommer, gav de også ut en promo CD-samler, nummerert i bare 163 eksemplarer. Et hefte med samme design ble også laget til utstillingen, det oppsummerer Teigen sin karriere over 12 sider, og inkluderer en grundig diskografi over 4 sider. Innholdet på CDen er forholdsvis interessant, selv om de fleste tidlige sporene overlapper med tidligere samleutgivelser. Utgivelsen er utgitt på Rockheim Records med labelnummer "RR 001", og ble delt ut til gjester på banketten som ble arrangert den 20. juni i forbindelse med utstillingen. Om enkelte eksemplarer ble distribuert utover det i ettertid vet jeg ikke, men regn ikke med at denne blir enkel å få tak i. Jahn Teigen fortjener selvfølgelig både utstilling, festbankett og mere til, men når en statsfinansiert institusjon som Rockheim først sparker i gang sin egen label, burde kanskje utgivelsene gjøres tilgjengelig for folk flest? I stedet blir dette et samleobjekt som paradoksalt nok kanskje vil nå like høye priser på QXL som noen av de tidlige vinylsinglene som er inkludert på utgivelsen ...
Nedenfor har jeg satt opp liste over innholdet, med henvisning til hvilke låter som er med på hhv. 4xCD-samleboksen Hele Historien 1967-1994 utgitt i 1995 (*), og 67-76 2xLPen fra 1976 (**).
1. En hemmelig hemmelighet (Anne-Mette; 1967 - *)
2. Blomsterslottet (Anne-Mette; 1967)
3. Let It Be Me (The Enemies; 1967 - */**)
4. I Think We'll Finish Now (The Enemies; 1968 - *)
5. Good News (Red Squares; 1968 - **)
6. Bring Our Love Back Hom (Lions Of Juda; 1969 - **)
7. Where I Belong (Lions Of Juda; 1969 - */**)
8. Steelgrass (Arman Sumpe; 1972 - *)
9. Joy And Pleasure (Popol Vuh; 1972)
10. Mr. Bigalow (Popol Ace; 1973)
11. Pengesangen (m/Herodes Falsk; 1975 */**)
12: Du er eit svin (Noregs Punklag; 1977)
13: Tivoli (1977)
14: Tiden blir skrudd (1977)
15: Mil etter mil, engelsk versjon (1978)
16: I natt er jeg din (1978 - *)
17: En dags pause (1979 - *)
18: Min første kjærlighet (1979 - *)
19: Olavs menn (Prima Vera; 1983)
20: Yo Te Quiero - 12" promo mix (1988)
Nyutgivelse av norsk punk-klassiker
onsdag 16. januar 2013 08:00
Kjøtt sin tolvtommer fra 1980 står sentralt i norsk punkhistorie, og ble ganske tidlig et etablert samleobjekt. Det musikalske innholdet har også holdt seg, med klassiske låter som "Elektrisk", "Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer" og "Jeg vil bli som Jesus". Kort sagt en klassiker som bør finnes i enhver norsk vinylsamling. Inntil nå har alternativet vært enten å gå for originalen, eller samleutgivelsen 1979-1981, som kom i 1989 og inneholder alle låtene fra tolvtommeren unntatt "Urbane problemer", men heller ikke denne samle-LPen, som kom med en ekstra 7-tommers EP, er så lett å komme over i dag. De fleste originaleksemplarene av tolvtommeren er slitte, har jeg inntrykk av, og du skal være heldig om du kommer over et eksemplar med pen vinyl og alle vedlegg intakt.
Fint da at Christer Falck sin label C+C Records nå har kommet med denne nyutgivelsen av tolvtommeren, som også inneholder gode opptrykk av alle de fire originale innleggene. Vedleggene derimot er gjengitt på svært tynt papir, her kunne man kanskje valgt å bruke litt tykkere papir, for noen helt eksakt repro er jo heller ikke omslaget, i så måte, siden originalutgivelsen kom med et tynt papiromslag, mens nyutgivelsen har et omslag i vanlig papp. Innholdsmessig blir dette likevel for en tro kopi å regne, og både omslag, innlegg og labler er pent reprodusert.
Det er nevnt at nyutgivelsen er "digitalt remastret", et utsagn som generelt sett benyttes som et salgsargument og et kvalitetsstempel, men som i seg selv ikke sier stort. Det hadde vært fint om også norske labler begynte å opplyse om lydkilder som benyttes til nyutgivelser, hvem som remastrer, og så videre. Har man benyttet orignale mastertaper til denne utgivelsen, er det selvfølgelig interessant for vinylkjøperen å vite. Likevel, det er bare en sammeligning med originalutgivelsen som kan gi svaret på om lydkvaliteten på en nyutgivels er på høyde. Selv har jeg en pent brukt original Kjøtt tolvtommer som spiller med litt knitring her og der. Jeg har sammenlignet lydkvaliteten på denne med nyutgivelsen.
Pressingen på nyutgivelsen er bra, men jeg vil nok foretrekke å lytte på originalen også neste gang, først og fremst fordi den har mer sprut i lyden, med strammere dynamikk. Jeg synes også at instrumenter og vokal er et hakk bedre definert på origalen. Bassen synes å ha fått et unødvendig løft på nyutgivelsen, kanskje for å få lyden til å høres fetere ut, men aller størst forskjell kan høres på basstromma, som utvilsomt har fått mer basstyngde, dessverre på bekostning av tydelighet og definisjon. Sjekk for eksempel de to første basstrommeslagene på "Jeg vil bli som Jesus", de er kontante og fokuserte på originalen, du får dem rett i trynet, mens de på nyutgivelsen ligger bak og ned i lydbildet, og høres baktunge og langt mer diffuse ut. Kort oppsummert så har denne nyutgivelsen mindre sting, en "snillere" lyd, mer bass og mindre diskant, mindre punk, mer radiovennlig. Hvis man har benyttet originale mastertaper, og det rett og slett ikke var mer å hente derfra, kunne jeg nesten vært fristet til å mene at en vinylrip ville vært et bedre valg. Lyden på 1979-1981 synes forøvrig å være tredje master-variant, men ligger nærmere den originale tolv-tommeren, kanskje noe spissere i klangen.
Likevel må det sies at nyutgivelsen låter helt OK, isolert sett, så for de som ikke ønsker å bruke så mye penger, er nyutgivelsen et bra alternativ. Det er jo bortimot umulig å skaffe seg en strøken original, så valget for de fleste står mellom å betale en god del for en original med ulik grad av slitasje, eller gå for denne nyutgivelsen for en langt rimeligere penge, selv om jeg synes at full LP-pris for litt over et kvarter med musikk er drøyt. Du kan bestille nyutgivelsen fra Big Dipper, The Garden og Platekompaniet.
PS1: Jeg oppdaget forresten noe pussig: To av låtene, "Elektrisk" og "Jeg vil bli som Jesus", har blitt trimmet med ca. et halvt minutt hver på 1979-1981 samle-LPen, i forhold til tolvtommeren, noe som ikke opplyses eller forklares på albumet. Det betyr for eksempel av det avsluttende spastiske etterspillet på "Elektrisk" rett og slett ikke er med på versjonen på samlealbumet! Merkelig!
PS2: Selv om en slik eksakt repro er et flott tiltak, kunne jeg ønsket meg en definitiv Kjøtt vinylboks som samler alt de har gitt ut, og kanskje med noen live-opptak, et svært hefte med opptrykk av artikler, omtaler, plakater og så videre. Skulle tro det finnes et marked der ute for en slik utgivelse. Til slutt: Har du originalen men mangler vedleggene, finnes de i digitalisert form her i brukbar kvalitet, men reproduksjonene i nyutgivelsen er langt bedre.
Ekstremt limitert
mandag 07. januar 2013 08:00
Finske Blood Music spesialiserer seg på å gi ut flotte vinylutgivelser av mer eksperimentell ekstrem-metal, og rett før jul var turen kommet til norske Ihsahn sitt album fra 2006, The Adversary, som til nå ikke har vært tilgjengelig på vinyl. Dette er solodebuten til Ihsahn, gitarist og vokalist i Emperor, og markerte starten på en rekke kritikerroste album. Nummer fire i rekken, Eremita, kom i fjor. The Adversary er tidvis en intens lytteopplevelse, men variasjonen er også svært stor, og det er vel ikke direkte feil å beskrive musikken som melodisk prog-metal like mye som symfonisk black metal. Liker du avansert metal med intrikate arrangementer vil du finne mye å henge ørene i her. Ikke mye er overlatt til tilfeldighetene, og selv om produksjonen kanskje kan føles litt overkalkulert og programmert, er det ikke tvil om at Ihsahn med denne utgivelsen befestet sin posisjon som en av metalens tekniske perfeksjonister.
Vinylutgivelsen fra finske Blood Music er en flott sak med trippelt utbrettsomslag, medfølgende plakat og fine pressinger med innholdet fordelt over to 45RPM LPer. Svært limitert er den også, 200 eksemplarer på hvit vinyl og bare 100 på svart, og er dessverre allerede vanskelig å oppdrive, begge variantene ble utsolgt på kort tid. Så her er det nok eBay, Discogs eller andre kanaler som må benyttes hvis man ønsker å få tak i et eksemplar.
Norsk 60-talls klassiker tilbake i full stereo
fredag 09. november 2012 08:00
Jeg har tidligere skrudd opp forventningene til tyske Shadoks sin nyutgivelse av The Dream: Get Dreamy, og nå når den endelig er her, er det en glede å kunne si at alle forventninger har blitt innfridd. Som nevnt i min forhåndsomtale, så gikk noe galt da den ble remastret i 1976 og gitt ut på Karusell. Fra og med spor nummer tre og utover er lyden i tilnærmet mono, og lydkvaliteten er generelt sett dårligere enn originalmasteren. Av en eller annen grunn er det denne underlegne 1976-masteren som har vært utgangspunkt for samtlige nyutgivelser i ettertid, inkludert den versjonen vi i dag finner på WiMP. Så for første gang siden originalutgivelsen får vi her høre albumet i full stereo i sin helhet, nydigitalisert og remastret direkte fra den originale mastertapen.
Nå bør jeg kanskje nevne at både jeg og flere kollegaer ved Nasjonalbiblioteket har vært involvert i forarbeidet til denne nyutgivelsen, så jeg er nok litt inhabil i forhold til å omtale resultatet, men jeg tror de fleste vil være enig i at også denne utgivelsen fra Shadoks holder gjennomgående høy kvalitet. Et av norgeshistoriens fineste plateomslag er flott reprodusert med hjelp fra opphavsmannen Knut Harlem, det følger med en stor poster med fargetrykk på to sider, med mange tidligere upubliserte bilder, blant annet fra fotografene Svein Boye Andersen og Rune Myhre. I tillegg finner vi nyskrevne liner notes fra Bjørn Skarsem, som forøvrig hadde albumet på sin topp-plassering under vår tidligere uoffisielle Norsktopp kåring her på bloggen. Han gir oss et utmerket overblikk over historien til The Dream. Omslaget er i tykk papp, LPen kommer i foret innercover, og pressingen er absolutt strøken.
Og lydkvaliteten? I forhold til alle andre utgaver der ute enn den originale førsteutgaven på vinyl, er dette nesten for en åpenbaring å regne. Jeg har hørt den digitale råkopien fra mastertapen, og det er ikke mye mer å hente der i forhold til det vi får presentert her. Det var en utfordring for produsent Svein Erik Børja å få kjørt The Dream sine mangfoldige ideer og høye volum ned på en fire-spors opptaker, og i ettertid er det lett å peke på enkelte ting vi kunne ønske var bedre. Det mest åpenbare er bassen, som til tider høres litt flyktig og udefinert ut, men ellers er det en fin og luftig produksjon med bred stereo-panorering og fet orgel og gitarlyd. Har du sansen for Terje Rypdal, må du selvfølgelig ha dette albumet, et viktig punkt i hans utvikling mot å bli en av Norges beste gitarister, og vi kan allerede her høre at han på god vei mot sin særegne signatur. Noen store vokalister var ikke The Dream, men som musikere og låtskrivere var det få som matchet dem her i landet. Obligatorisk rockhistorie. Kan kjøpes hos Big Dipper eller Panorama.
Til slutt kan jeg nevne at det eksakte opplaget er på 638 eksemplarer, men bare 500 er nummerert. En del av de unummererte er distribuert som promoer. I følge Shadoks er store deler av opplaget allerede forhåndsbestilt, godt over hundre til norske forhandlere og kontakter. Det er ikke ofte Shadoks presser opp nye opplag av sine utgivelser, men er interessen stor nok, kan nok det skje denne gangen.
Flott nyutgivelse av norsk jazz/samtidsmusikk klassiker
fredag 05. oktober 2012 08:00
Henie Onstad Kunstsenter sin label Prisma Records har nylig sluppet tre utgivelser på vinyl: Diverse artister: Popofoni; Kåre Kolberg: Electronic Works 1970-1973 og Oren Ambarchi/James Rushford: Wreckage. Den første av disse, dobbelt-LPen Popofoni, ble opprinnelig presset i bare 500 eksemplarer da den ble utgitt i 1973, og er et etablert samleobjekt i dag, og har blitt omtalt som "the holy grail of Norwegian free-jazz and electronic music". Historien bak utgivelsen er også spennende, og går tilbake til en opphetet debatt om populærmusikk på NRK-programmet Åpen Post i 1969. For en detaljert beskrivelse av denne historien, se Prisma Records sin blogg. Albumet dokumenterer et møte mellom jazz og samtidsmusikk, med komposisjoner av blant andre Arne Nordheim og Terje Rypdal, spilt av et utvidet jazzlag med Jan Garbarek i front. Innholdet her står minst like støtt i dag, og sannsynligvis er langt flere mottakelig for dette nå, enn hva som var tilfellet i 1973.
Utgivelsen er selvfølgelig interessant på grunn av denne historiske konteksten, men like mye på grunn av spennvidden i selve komposisjonene fra Gunnar Sønstevold, Alfred Janson og Kåre Kolberg, i tillegg til nevnte Nordheim og Rypdal. Alt her har sine kvaliteter, Janson sin "Valse Triste" er artig med sin bruk av lydsnutter fra "Åpen Post" debatten, men den er ikke så slitesterk som Sønstevold sin varierte komposisjon "Arnold", min favoritt her. Rypdal sin "Episode" er ganske frenetisk og kan minne om hans eksperimentelle frijazz utgivelse Min Bul fra 1970. Rypdal spilte saksofon på den utgivelsen, her spiller han fløyte, en allsidig musiker!
Nyutgivelsen fra Prisma er av upåklagelig kvalitet, visuelt sett strøkne pressinger, og lyden er bra, som man kan forvente med Jan Erik Kongshaug som lydtekniker, men det hadde vært interessant å få vite hvilke lydkilder man har funnet fram til for denne nyutgivelsen. Jeg hørte litt knitring av og til på lave partier, men det blir for småpirk å regne, kanskje skyldtes det støv også. Utgivelsen kommer med utbrettsomslag, som blant annet inneholder en rekke stillbilder fra Åpen Post og det NRK-sendte konsertopptaket av Arne Nordheim sin "Solar Plexus", også fra 1969. Det hadde vært kjempeartig om det fulgte med en DVD med disse opptakene fra NRK, la oss håpe at de blir tilgjengeliggjort i en eller annen sammenheng. I følge opplysingene for originalutgivelsen på Discogs, er Karin Krog kreditert på originalomslaget, men hun er av en eller annen grunn ikke nevnt på nyutgivelsen, kanskje en glipp? Opplaget er på 500 eksemplarer, så du bør kanskje ikke vente for lenge med å snappe opp denne.
Oppdatering 06.10.12: Som Morten Mordal kommenterer nedenfor, så ser det ut til at Karin Krog sin kreditering ble limt på i etterkant på originalutgivelsen, men kanskje ikke alle eksemplarene? Uansett ser det ut til at dette er årsaken til at hennes navn er utelatt på nyutgivelsen.
Original bakside:
Nyutgivelse bakside:
Som han også nevner i sin kommentar, så er Terje Rypdal sin komposisjon kalt "Episoden Für Combo" på labelen til originalen, mens den på nyutgivelsen har tittelen "Episode":
Takk til Morten Mordal for skann av original bakside og label!
Bli medlem av 
24/5: 
24/5: 
25/5: 
24/5: 
24/5: 
23/5: needlepoint: