Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

Lars Kolberg: Sort Blod LP ltd 250

Variert og jordnær norsk country

fredag 01. juni 2018 19:00

Lars Kolberg: Sort Blod Sort Blod er så vidt jeg kan finne ut album nummer to fra Lars Kolberg, en country singer/songwriter fra Oslo med føttene godt plantet i asfalten. Jeg tror ikke Sanger Er Som Folk som kom i 2016 ble utgitt på vinylformatet, men Sort Blod finner du i vinylhyllene sammen med singelen fra i fjor, "Stille fra balkongen" / "Fengsel". Ut fra titlene her skjønner vi at de norske tekstene her ikke bare er et vedheng til musikken. Kolberg serverer et fint knippe små og jordnære historier med innsikt til levd liv og utsikt til veier videre. Enkelte ganger reflekterende, men aldri sentimentale, til tross for at de typiske country-steelgitarene for min del alltid trekker litt i den sistnevnte retningen. Tekstene plasserer seg et sted mellom lett romantiserende og typiske country-heartbreak temaer og det vi kan kalle mer outlaw country inspirerte.

Outlaw country begrepet har Kolstad selv et bevisst forhold til, og her legger han vekt på at dette innebærer en holdning knyttet til viljen til å gå sine egne veier, uavhengig av musikkindustrien sine føringer. I "Klær med broderi" kommer det også fram at det det er et element av kredibilitet knyttet til begrepet: "Du blir ikke country av et telecaster-lick. Du blir ikke honky-tonk av bar-besøk hvis du går hjem kvart på 9. Du blir ikke outlaw av å følge boka dag og natt. Du må i hvert fall ha din egen ting å si ... Du blir ikke outlaw av en hatt fra Tennessee. Det blir ikke honky-tonk av klær med broderi."

Sort Blod er spilt inn i Los Angeles over et par uker, og det er lite å utsette på de amerikanske musikerene sine bidrag her, de stiller alle med solid kompetanse fra ganske så etablerte country-sammenhenger. Musikalsk sett tilbyr Sort Blod et variert spekter av countrymusikken: Rolige ballader, småfunky låter, countryblues, laidback swing/shuffle, et par låter som nærmer seg visesjangeren, og han drar også en kjappere Øystein Sunde snakke-country med "Stort sett har hun faktisk ganske rett". "Hvis jeg var bonde" er en stilig Shadows-"Apache"-aktig instrumental som minner meg mye om Steinar Karlsen sine stemningsfulle gitaralbum. Eller er det en fin balanse mellom myke steelgitarer og twangy elgitarer her, men rockefoten er ikke like tung som hos for eksempel Hellbillies, uttrykket her er litt lettere og luftigere. Sort Blod er et variert og solid album fra en artist som norske countryfans bør sjekke ut.

Vinylutgaven av Sort Blod er gjort med omtanke og er tydeligvis inspirert av LP-utgivelser fra 60-tallet som det låner en del tidstypisk layout fra, med blant annet låttitler og "stereo"-logo på forsiden, og stereo/mono avspillingsinfo på baksiden. Ganske så stilrent gjennomført, også ned til lablene. En vinylutgivelse fra en som selv har en del vinyl hjemme, det føler jeg meg ganske sikker på. Innleggsark med trykte tekster følger også med. Sort Blod er limitert til 250 eksemplarer og kan bestilles fra Lars Kolberg selv, eller Big Dipper. Den nevnte singelen "Stille fra balkongen" / "Fengsel" er også tilgjengelig begge steder.

Lars Kolberg: Sort Blod

Lars Kolberg: Sort Blod

Boktingan: Psykedelivika LP ltd 150

Vømmølsk syrerock

søndag 06. mai 2018 14:00

Boktingan: Psykedelivika Boktingan er fra Malvik ved Trondheim og har tidligere sluppet hele tre album på vinyl. Boktingen (2013), Toern E Bæst (2014) og D E No DD D Jaaa (2016) kan vel alle oppsummeres som variert rock med humoristiske tekster på trøndersk. Om du i likhet med meg ikke har hørt om bandet før så skyldes nok det at disse utgivelsene i stor grad har hatt et lokalt nedslagsfelt. Tekstene går ofte (løs) på lokale saker, store og små, og det er kanskje også en fordel å være trøndersk for å sette pris på innholdet i disse tre albumene, som til tider blir en slags hemningsløs harselas på (og med) den lokale dialekten. Psykedelivika som ble sluppet i august i fjor er imidlertid et album med bedre potensiale til å fenge et større publikum. Som tittelen antyder er dette Boktingan goes psykedelia, og det gjør de til gangs.

Humor med lokalt tilsnitt er absolutt tilstede på dette albumet også, historiene som serveres er lett absurde og tidvis ganske så morsomme, samtidig som albumet sprudler av musikalsk energi og lekelyst. Boktingan trekker også inn psykedeliske elementer på en troverdig måte, med syrete gitarsoloer, progga synther, space-metal og psych-punk riffing. Spesielt er side A godt gjennomført sånn sett, med høydepunkter som "Tante Brun har vært på besøk" og "Malvik Syrekommune". Skal vi tro Boktingan er det utvilsomt noe som er råttent i Malvik kommune: "Det synes at d syres når d styres." Det medfølgende heftet Boktingbladet dokumenterer og utbroderer historiene, som likevel forblir litt kryptiske og usammenhengende. Det er nok også meningen, selv om noen av tekstene har et visst lokalpolitisk aktivistpreg over seg.

Boktingbladet er sannsynligvis inspirert av Porcelen Tidende, avisa som var vedlagt Vømmøl Spellmannslag sitt album Vømlingen (1975), og man kan vel også si at Boktingan viderefører en musikkhumoristisk tradisjon som både Vømmøl og Knutsen og Ludvigsen satte på kartet. Det er mye "toill" i Boktingan sin hemningsløse "psykedelia" og selv om ikke all humoren treffer like godt så er Psykedelivika et godt gjennomført album, et friskt pust av musikalsk galskap. Vinylutgaven kommer i to ulike utgaver, 50 eksemplarer er presset på svart vinyl, 100 på dyp mørk lilla. Kan bestilles direkte fra Boktingan.

Boktingan: Psykedelivika

Boktingan: Psykedelivika

Nagant: A Little Cocaine 7" ltd 100

Mørk klassiker fra Lee Clayton gjenfortalt

lørdag 28. april 2018 17:00

Nagant: A Little Cocaine Ikke helt fersk, men denne 7-tommeren fra Nagant utgitt på den Trondheims-baserte labelen Blacktrees Collective i 2016 fortjener litt oppmerksomhet. A-siden er en cover av "A Little Cocaine", hentet fra Lee Clayton sitt album Naked Child (1979). Nagant gjør en fin, streit og lavmælt versjon av denne flotte låta, og lar den sørgelige historien få fokuset. Clayton er kanskje mer kjent for å ha skrevet låter for storheter som Waylon Jennings og Willie Nelson enn for sine egne album, selv om det er mye gull å finne på dem. Redaksjonen i Beat skal ha mye av æren for at jeg fikk med meg Clayton da han var på Norges-turne i 1988. De løftet fram låtskriveren Clayton som en som hadde noe å fortelle, ofte historier fra skyggesiden, som denne låten. Hans egen historie er også en med opp- og nedturer, inn og ut av outlaw country scenen. Før Clayton satset på en karriere i musikken var han pilot i det amerikanske flyvåpenet, noe omslaget på singelen her sikkert henspiller på. Her passer det også å nevne at Clayton hadde med seg norske musikere på veien i 1988, med gitarist Tore Elgarøy i spissen, og at konserten fra Cruise Café i Oslo attpåtil ble dokumentert med egen albumutgivelse, Another Night. "A Little Cocaine" er med blant de utvalgte låtene her også.

På B-siden finner vi "Voodoo Widowmaker", som viser at Nagant kan snekre gode americana-låter selv også. Akkurat hva denne låta handler om får jeg ikke helt taket på, men musikalsk sett er dette fortsatt like behersket, med en fin småmelankolsk stemning som ruller uanstrengt gjennom både vers og refreng. Så tommelen opp for Nagant som med denne singelen gir et fortjent nikk til en artist man gjerne sjekke ut albumene til, inkludert det "norske" konsertalbumet som for øvrig kan snappes opp på Discogs ganske så billig. Singelen til Nagant er presset i 100 nummererte eksemplarer på grå vinyl og kan kjøpes hos Crispin Glover Record Shop i Trondheim eller bestilles fra Blacktrees Collective v/Kato Holgersen.

Nagant: A Little Cocaine

Nagant: A Little Cocaine

Rancho Relaxo: Polarized 12" ltd 100

Mer shoegaze-psych fra vestlandet

søndag 25. mars 2018 15:00

Rancho Relaxo: Polarized White Light Fever 2xLP-en til Rancho Relaxo fra 2016 var deres sjuende album og utvilsomt et høydepunkt så langt fra dette shoegaze neo-psykedelia bandet fra Fræna. I fjor slapp de EP-en Polarized, som også britiske Wrong Way Records gjorde tilgjengelig på vinylformatet, denne gangen i et limitert opplag på bare 100 nummererte eksemplarer. Her beveger de seg litt bort fra det ganske organiske lydbildet på White Light Fever, mot dronende elektronika, selv om det er et teppe av gitarer her også. Syntetisk perkusjon og synthtoner tar mer av fokuset på denne EP-en, men låtene er bygd opp på samme enkle måte, om mulig enda mer minimalistisk.

Et høydepunkt er "My Girl", hvor de ekstraherer essensen ut av Stonesk swagger-rock og drar den ned i en seig elektrisk fuzzgjørme, som de krydrer med fragmenter av The Who-aktige pulserende orgeltoner. En overkul avslutning på en EP hvor Rancho Relaxo fortsetter å drive sakte innover i sitt eget låtunivers, fullstendig på egne premisser. En vinylgodbit er dette også for samlere, ikke så lett å få tak i nå, forsøk Discogs.

Rancho Relaxo: Polarized

Rancho Relaxo: Polarized

Rancho Relaxo: Polarized

Eide: Grand Design LP

Velprodusert melodisk poprock

søndag 11. mars 2018 14:00

Eide: Grand Design (Roar) Eide kommer fra Stavanger men musikerne han har med seg på Grand Design strekker seg et stykke utover bare lokale krefter. Her samles mye musikalsk erfaring på et brett, med Arne Hovda (keyboards), Bjørn Sæther (trommer), Alf Aukan (bass) sammen med gitaristene Bernt Rune Stray, Geir Arne Pedersen og Alf Terje Hana. Eide står bak det meste av det tekstlige innholdet, mens Hovda og Pedersen har bidratt til å utforme låtene musikalsk. Albumet er mikset av Bjørn Erik Pedersen, som har levert en lekker og innbydende miks/produksjon. Er du av dem som liker å sitte godt tilrette i godstolen i optimal lytteposisjon for å få med deg alle detaljer er det mye å fryde seg over her.

Musikalsk sett er det poprock Eide har å by på, med et lett melankolsk drag. Melodiene og uttrykket kan vel sies å være av den radiovennlige typen. En del av låtene her drar litt mot det U2-aktige, uten at refrengene blir for storslåtte, for stemningen på Grand Design er gjennomgående avslappet. Tittellåten er svært velsmidd, med en døsig, glattpolert stemning som passer godt til en rolig ettermiddag i skyggen av sommersola. "Follow You" og "Walk To The End" hører også til i denne kategorien, upretensiøs og innbydende pop som det er lett å like.

Alle låtene her har noe ved seg, og andre lyttere vil naturligvis finne fram til andre favoritter. Det er heller ikke overraskende at noen av låtene allerede har oppnådd forholdsvis høye lyttetall på Spotify etc., flere av låtene her har nok potensiale i den retningen. Tittellåten har jeg nevnt, men også åpningslåten "Turn For You" er et sterkt kort. Her glir lett vuggende og suggererende gitarer over i et vakkert og uanstrengt fengende refreng. Vi får her også demonstrert hvordan et par enkle gitartoner kan bli nærmest essensielle i en låt. Her åpner de opp refrenget og leder an som stemningsskapende element, selv om de er forholdsvis vagt plassert i lydbildet. Eide sitt hjerte ligger nok nærmere popmusikken enn den atmosfæriske progrocken, men "Turn For You" titter inn i et landskap som Airbag og Gazpacho til tider beveger seg i, og det er vel også derfor at den har blitt min favorittlåt på albumet.

Inne i omslaget har Eide skrevet noen tanker omkring "The Grand Design", som her henspiller på evolusjonsteoretiske spørsmål. Tekstene følger ikke med i trykt form, men kan sikkert leses inn i dette bakteppet, uten at Grand Design nødvendigvis kan kalles et konseptalbum. Det ligger nok uansett nærmere for en lytter å konsumere innholdet uavhengig av dette. Har du sansen for velprodusert, melodiøs og lett melankolsk poprock med et norsk referansepunkt i for eksempel Petter Carlsen, er Grand Design et album det er verdt å sjekke ut. Jeg fører gjerne opp noen låter herfra på min relaxo-pop spilleliste. Vinylutgaven kommer med utbrettsomslag og det er en god pressing på svart vinyl. Den kan kjøpes på Platekompaniet i Stavanger eller bestilles direkte fra Eide selv via Facebook.

Eide: Grand Design

Eide: Grand Design

Diverse artister: Bærre På Jævel Vol. 3 LP ltd 100

Nordnorsk Pønk 1996-2013

fredag 02. mars 2018 18:00

Bærre På Jævel Vol. 3 Den første Bærre På Jævel samleren kom på Bukta Records, mens Vol. 2 kom på Backbeat Records, begge labler drevet at Robert Dyrnes. Nå har han blåst liv i gamle gode Fucking North Pole Records, som Vol. 3 er ute på. Sammen med Tore Stemland serverer de oss denne gangen utvalgte nordnorske punkgodbiter fra perioden 1996-2013. Når vi nå beveger oss framover i tid så beveger også punken seg mer over i hardcore, samtidig som den sprer seg utover i andre sjangre og subsjangre, så her finnner vi et skjønnsomt utvalg av punk, hardcore, metalcore, emo, pop-punk, screamo, thrash, post-hardcore, grindcore, progressiv hardcore, midcore (?), you name it.

De som har blitt funnet verdige til å bli inkludert denne gangen er: Rechtum Immortalis (Mo i Rana), Quiritatio (Sortland), Nikkeby Lufthavn (Tromsø), Nagasaki (Bodø), Turdus Musicus (Tromsø), Humdinger (Bodø), The Spectacle (Bodø), Døfødt (Harstad), Bleeding Fetus Organs, Lofast (Svolvær), The Revolt (Harstad), Cyaneed (Alta), Dominic (Rognan), Beyond The Fences (Bodø), Regression Point (Tromsø), New Frequency (Narvik), Hjertesorg (Bodø), Skitten Sone (Vadsø), Htlrsntzl (Tromsø), og Cataleptic (Stokmarknes). Nytt denne gangen er at det også følger med en DVD. Her finner du filmen Pivotal av Carl Christian Lein Størmer, en dokumentar om debutkonserten til Svolvær/Tromsø-baserte Nord Mot Nord, hvor Størmer er vokalist. I filmen får vi også noen kjappe tilbakeblikk til forhistorien som går tilbake til Vanskapt og Lofast, to band som for øvrig også er representert på den fine CD-samleren Æ Bor I Lofoten (Feskslog Records, 2006). Lofast sitt bidrag på den og på volum 3 av Bærre På Jævel er det samme, "Precious Thing", en låt som lett blir en av de beste her.

Det vedlagte heftet er som vanlig informativt, alle band får sin histore beskrevet på en egen side. Mens det ikke skorter på detaljer og referanser så savner jeg kanskje et lite overblikk. For eksempel så nevnes det at "Folkene i Nagasaki skulle senere bli sentrale i den kommende Bodøbølgen", men det sies ikke noe mer om denne bølgen. Dette er allikevel småpirk i den store sammenhengen, denne serien av utgivelser er unik og verdifull, og volum fire vil etter sigende dekke perioden 1990-2010. Verdt å nevne er også at Fucking North Pole Records nylig gav ut 10-tommeren Fry Your Local Htlr med Htlrsntzl, med opptak fra 2001, og nå er det forhåndsbestilling på den hvite vinylutgaven av Norgez Bank sine samlede verk, som slippes om en måneds tid.

Bærre På Jævel Vol. 3 kom i 100 eksemplarer på rød transparent splatter vinyl, og denne varianten var bare tilgjengelig via forhåndssalg. Gul vinyl ble presset i 400 eksemplarer og den kan bestilles fra Tiger eller Big Dipper. For de som ikke har snappet opp Vol. 1 og 2 så har Tiger igjen av dem også.

Bærre På Jævel Vol. 3

Bærre På Jævel Vol. 3

Herlofsen: Supercharger LP

Solid og variert fra Hortensgitarist

lørdag 24. februar 2018 17:00

Herlofsen: Supercharger Anders L.S. Herlofsen tar han hånd om stort sett alt som er å høre av instrumenter på Supercharger. Han får hjelp på perkusjon, men han trakterer også trommer selv, i tillegg til bass, synth og all sang. Gitaren er imidlertid Herlofsen sitt hovedinstrument, og han har vært å finne i mange bandsammenhenger i Horten opp gjennom årene, som Mr. Sinister, 4 Små Grå, Wazoo, Fønix Cafe og hans eget Anders Herlofsens Experience. Med Supercharger har han satt seg i førersetet og sydd sammen et variert album som står støtt og passe bredbeint med 70-talls retro classic rock og heavy riffing, ispedd litt blues, rock'n'roll, og noen folkelementer. Det har også blitt plass til et par ballader, men det er gitarriffene og soloene låtene her roterer rundt.

De to åpningskuttene "Run" og "Thin Line" setter standarden i så måte, dette er drivende låter, og den plekterspilte bassen gir lydbildet et ekstra skubb. Kanskje er det dette, sammen med noen fine twin-lead soloer, som gjør at jeg får flashback til 80-talls albumene til Wishbone Ash her, de beveget seg jo inn i riffbasert melodisk hardrock på den tiden. WA-gitarist Andy Powell har alltid hatt full kontroll på bluesspellinga og det har Herlofsen også. Dette kommer klarest fram i de roligere låtene på albumet, først i "Can You Save Me", som har en del likhetstrekk med Whitesnake sin "Ain't No Love In The Heart Of The City". Litt i samme leia er "I Can't Wait", som har et et litt tyngre refreng, men begge disse låtene viser med all tydelighet at Herlofsen er en dyktig bluesgitarist og står for meg som to høydepunkter på albumet.

Et par mer akustiske låter skiller seg litt ut på albumet. I "Out In The Green" hører vi elementer fra norsk folkemusikk, mens "When You Came" høres mer rootsinspirert ut, en fin rolig låt som får meg til å tenke på både Leo Kottke og Jorma Kaukonen. I likhet med Kottke så er Herlofsen en bedre gitarist enn vokalist. Synginga fungerer greit, men det er den varierte og eminente gitarspellinga som er brennstoffet i Supercharger og driver albumet framover. Pluss på med god låtskriving, kule riff og drivende soloer, og du ender opp med et solid gitarrockalbum, eller "god basisrock" som Herlofsen selv kaller det. Med rette.

Vinylutgaven av Supercharger kan kjøpes på Stensrud Musikk i Horten eller bestilles fra Herlofsen via Discogs, kanskje dukker den opp hos Big Dipper og The Garden etter hvert.

Herlofsen: Supercharger

Herlofsen: Supercharger

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73 LP ltd 300

Et stykke norsk rockhistorie og en gavepakke til fansen

fredag 16. februar 2018 19:00

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73

Etter at Panorama før jul slapp Ruphus: 030678, er turen kommet til det andre av Sveriges Radio sine Tonkraft live-i-studio opptak med norske band som slippes på vinyl. Ruphus var hyggelig å høre, men når vi nå får servert et opptak med Prudence fra 1973, er nok det en enda større begivenhet. På dette tidspunktet hadde de gjort unna to studioalbum (Tomorrow May Be Vanished og Drunk And Happy), og til tross for at de turnerte land og strand rundt dette året, ble ikke Prudence dokumentert som liveband før de noen år senere satte punktum med 2xLP-en 11/12-75. Som med Ruphus-opptaket så er lyden også her ganske uprodusert, uten særlig klang og litt tilbaketrukket i toppen, men er likevel relativt bra med god dynamikk.

Inne i utbrettsomslaget finner vi flere bilder, en bortimot komplett oversikt over alle stedene Prudence spilte i 1973, og ikke minst Bertil Lien sine velskrevne liner notes. Av disse kan vi lese at Prudence her framstår som et band som var mer på hugget musikalsk sett, i forhold til den nevnte avskjedskonserten fra 1975. Det er godt mulig, dette er i hvert fall et litt annerledes møte med Prudence på scenen enn det vi får med 11/12-75.  Låtutvalget er selvfølgelig også ulikt, med stort sett låter fra de to nevne albumene, i tillegg til en tidligere uutgitt liten godbit, "Cajun (I'm Moving on Hotshell)". Som med Ruphus-utgivelsen så følger det med en CD hvor alt som sies mellom låtene er med, mens vinylutgaven har kuttet ut en del av dette for å få plass til all musikken på en enkelt LP. 

Når dette opptaket nå ser dagens lys så er det både en norsk rockhistorisk begivenhet og en gave til fansen. Og at det er en del Prudence-fans der ute er det ingen tvil om, for en utgivelse fra Panorama har vel sjelden gått raskere unna. Hele førsteopplaget på 1.000 eksemplarer forsvant i løpet av noen få dager, men fortvil ikke, et nytt opplag på 500 eksemplarer er underveis. Dette nye opplaget vil være helt identisk med det første, med unntak av en ørliten tekstlig korrigering inne i omslaget. De 300 eksemplarer av førsteopplaget som kom på grønn transparent vinyl ble selvfølgelig blåst bort og er nå bare å finne til stive priser på bruktmarkedet. Når det nye opplaget på svart vinyl er på plass kan den bestilles fra Big Dipper, The Garden eller direkte fra Panorama Records.

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73

Prudence: Live; Sveriges Radio 17.11.73