Søk i bloggen

Sjangre i bloggen: ambient | blues | indie | eksperimentelt | elektronika | folk | garasjerock | hardrock | jazz | jazzrock | metal | pop | progrock | psykedelia | punk | rock | singer/songwriter

The Hollywood Brats: Sick On You 2xCD+bok

Livlige tilbakeblikk fra Andrew Matheson

fredag 30. mars 2018 13:00

Andrew Matheson sin bok Sick On You forteller "The Disastrous Story of the Hollywood Brats". Pocketutgaven kom i 2016, og samme år satte Cherry Red sammen den ledsagende og definitive Hollywood Brats samleren, en 2xCD med samme tittel som boka. Norske Stein Groven alias Casino Steel (vi kan lese hvordan han endte opp med det artistnavnet i boka) er en sentral aktør i en tilsynelatende endeløs rekke av fatale veivalg i historien til dette bandet som kunne, og burde, fått en større plass i rockhistorien enn den de endte opp med. Matheson har et vell av morsomme anekdoter å komme med, sammen med et like stort utvalg av svært så subjektive karakteristikker av andre artister, band og bransjefolk som han støter på mens han og Steel forsøker å stable bandet på beina og komme seg opp og fram. Hans betraktninger av andre er sylskarpe, overdrevne og hoverende, men alltid med et snev av sannhet, og når selvironien aldri er langt unna blir det morsomt selv når han maltrakterer mine egne favoritter. Boka gir også et levende innblikk i hvordan musikkbransjen artet seg i London på første halvdel av 70-tallet, fortalt av en som hadde en fot innenfor, men som aldri kom seg helt inn døra.

The Hollywood Brats fikk omsider en kontrakt som førte til at de fikk bra med tid i et godt studio til å spille inn det som skulle bli debutalbumet, men produksjonsselskapet de hadde kontrakt med viste seg å være av det mer shady slaget, som heller ikke hadde kontakter nok i bransjen til å få albumet gitt ut. Så selv om albumet var ferdig i 1973, så det ikke dagens lys før Steel tok med opptakene til Norge og fikk en velvillig Audun Tylden til å gi det ut på Mercury i Norge/Skandinavia i 1976. Albumet ble da lansert som Andrew Matheson & The Brats: Grown Up Wrong, og solgte etter sigende hele 563 eksemplarer. Det er et album som står seg godt målt opp mot for eksempel New York Dolls sitt debutalbum, som bandet selv selvfølgelig sammelignet seg med i 1973. At The Hollywood Brats bør regnes med blant protopunk bandene er det liten tvil om, og deres mest kjente låt i den sammenhengen er utvilsomt "Sick On You", som da også har blitt tildelt mye kred i den retning i ettertid. Volum 3 av Soul Jazz Records sine pre-punk samlere har for eksempel fått tittelen Punk 45: Sick On You! One Way Spit! After The Love & Before The Revolution - Proto-Punk 1969-76, og låta har også blitt inkludert i flere lignende samleutgivelser.

Alle av The Hollywood Brats sine vinylutgivelser er vanskelige og kostbare å oppdrive i dag, så denne Sick On You 2xCD-en blir et svært godt alternativ, som også inkluderer en god del outtakes og et livekutt fra 1973. Jeg kan vel egentlig ikke få anbefalt denne boka nok, sammen med CD-samleren er dette en komplett rock'n'roll pakke som alle norske rockinteresserte burde skaffe seg.

The Hollywood Brats: Sick On You

Crazy Horse: Crazy Moon LP ltd 300

Dust Bug Records med helanalog nyutgivelse

fredag 26. august 2016 18:00

Crazy Horse: Crazy Moon Crazy Horse er mest kjent for å være backingbandet til Neil Young, utvilsomt en av rockens mer fortreffelige kombinasjoner, men de har også gitt ut egne album. Den selvtitulerte debuten fra 1971 regnes for å være det beste, de to neste bar tydelig preg av gitarist Danny Whitten sin bortgang (Neil Young skrev "The Needle and the Damage Done" med ham i tankene) og at andre prominente medlemmer som Nils Lofgren og Jack Nitzsche trakk seg ut. På Crazy Moon fra 1978 fant derimot kjernen i bandet, bassist Billy Talbot og trommis Ralph Molina, tilbake til godformen, sammen med den nye vokalisten/gitaristen Frank Sampedro.

Låtutvalget er variert, og det er noen godbiter å finne her for de som liker 70-talls amerikansk vestkystrock, men det er likevel ikke til å komme unna at den største faktoren som bidrar til at Crazy Moon er et album man trygt kan gå til anskaffelse av, er at Neil Young bidrar på hele fem av kuttene. Høydepunkter i så måte er den vakre "Going Down Again" med flerstemt sang og lett gjenkjennelige gitarsoloer fra Young. På hans soloer i "Downhill" går det flere hakk mer intenst for seg, og her er det ikke vanskelig å høre likheter med den ekkofylte og smeltende overstyrte gitarlyden som preget Rust Never Sleeps turneen fra samme tid, og som kan høres på Live Rust, N.Y. & Crazy Horse sitt klassiske doble livealbum fra 1979, som alle bør ha.

Nå er det sikkert mulig å skaffe seg en rimelig pen originalutgivelse av Crazy Moon for en overkommelig sum, men det som gjør denne nyutgivelsen til et aktuelt alternativ er at britiske Dust Bug Records har valgt å gjøre dette til en helanalog produksjon. De dokumenterer også hele signalveien fra det originale kvarttoms-båndet til vinylgraveringen, en type produktopplysning jeg gjerne skulle sett at andre labler også var flinkere til å ta med. Selve vinylpressingen er også upåklagelig, så her snakker vi nok om en utgave som sikkert vil kunne matche en strøken originalutgivelse og vel så det. Jeg har ikke noe slikt å sammenligne med, men kan skrive under på at dette høres bra ut, og vil gi en hyggelig lyttestund foran stereoanlegget. Utgivelsen kommer i totalt 800 eksemplarer, 500 på blå vinyl og 300 på svart vinyl, levert som seg hør og bør i foreded innercovre. Begge opplagene er nummererte og kommer med et 4-siders tekstinnlegg, hvor Ralph Molina har mimret over en hel side, og beskriver stemingen rundt innspillingen av albumet på en måte som smitter over når man lytter på albumet:

"The Crazy Moon album ... long ago ... I believe Poncho [Frank Sampedro] came to my house, back then I'd sleep till afternoon ... lol ... he had a studio at his home in Thousand Oaks I believe ... we just began recording, we all had songs ... not much to it .. it was a great time ... Billy, Poncho and me all lived close to each other, we decided to cut Crazy Moon ... I know it felt good doing it ..."

Kan bestilles fra Dust Bug Records.

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon

Crazy Horse: Crazy Moon

Höyry-Kone: Huono Parturi (LP, ltd 100, oransj)

Finsk avant-prog fra Pancromatic

lørdag 23. mai 2015 20:00

FuzzLogic -> Höyry-Kone: Huono Parturi

Finske Höyry-Kone var et nytt bekjentskap for min del, som jeg selvfølgelig måtte sjekke ut når norske Pancromatic nå er ute med vinylutgivelse av deres album nummer to. Opprinnelig gitt ut i 1997, men da bare på CD. Dette må vel kategoriseres som avant-prog, litt over middels hektisk til tider, og eklektisk så det holder. Kombinert med finskspråklige tekster blir terskelen kanskje litt høy for enkelte lyttere, men variasjonen albumet gjennom er det lite å si på. Her plukkes det og kombineres fritt fra musikkhistoriens hyller og musikalske stilarter. Artig med slike album der man aldri vet hva som dukker opp rundt neste sving. Litt utfordrende lytting til tross, albumet kan trygt anbefales for progfans som ikke blir skremt av litt berg-og-dal-bane både i forhold til stemninger, tempo og taktarter.

Som vanlig en lekker vinylutgivelse fra Pancromatic (underlabelen til Panorama), med 100 eksemplarer presset på lett spraglet oransj vinyl som står godt til utbrettsomslaget. Kommer også i svart vinyl, for de som foretrekker det. Kan bestilles fra Panorama.

Höyry-Kone: Huono Parturi

Ozric Tentacles: The Hidden Step LP lilla ltd 100

Nyutgivelse på norske Pancromatic

fredag 06. mars 2015 18:00

FuzzLogic -> Ozric Tentacles: The Hidden Step

Ozric Tentacles er nærmest en institusjon innenfor instrumental space-psykedelia. Man kan spore både inspirasjon fra og likheter med andre band, men gjennom sin over 30 år lange historie og omtrent like mange album har de meislet ut sitt særegne uttrykk og bidratt med lydsporet til mang en spenstig astral musikkreise. Har man først fått sansen for deres miks av pulserende synther, speisa gitarsoloer, fargerike tonelek og smått hektiske rytmer, kan man stort sett plukke et hvilket som helst album og bli fornøyd. Selv om de tidligere utgivelsene er blant de aller største favorittene har også The Hidden Step fra 2000 mye å by på.

Norske Pancromatic, underlabelen til Panorama Records, sto den gangen bak vinylutgaven av albumet som kom på gul vinyl i 500 eksemplarer, en liten samlegodbit i dag. På tampen av fjoråret kom Pancromatic med en nyutgivelse, 100 eksemplarer på lekker lilla vinyl med litt svart/hvitt splatter. Utgivelsen fra 2000 ble presset ved GZ Media i Tsjekkia, mens denne nyutgivelsen kommer fra Record Industry i Nederland. Etter en sammenligning synes denne nye å ha en litt bedre generell pressekvalitet (litt flatere vinyl og en tanke lavere bakgrunnssus), men i praksis er det lite som skiller disse to utgivelsene i lydkvalitet. Originalutgivelsen kom imidlertid med utbrettsomslag, og siden denne nye ikke har det er det kanskje hakket gjevere å ha den i samlinga, men jeg føler meg ganske sikker på at denne nye på lilla vinyl også kommer til å bli ettertraktet blant fansen og på samlemarkedet. Pancromatic gir også ut 200 eksemplarer av denne på svart vinyl, men den er i motsetning til den fargede ikke "strictly limited". Kan bestilles fra Big Dipper, The Garden eller direkte fra Panorama. (Nedenfor finner du bilder av den gule førsteutgaven også.)

Ozric Tentacles: The Hidden Step

Ozric Tentacles: The Hidden Step

Ozric Tentacles: The Hidden Step

The Beatles In Mono 14xLP vinylboks

Med lydkvalitet som overgår det meste av alternativer

torsdag 11. september 2014 19:20

The Beatles In Mono Jeg fikk denne boksen i hus i dag, fra Panorama Records, som ennå kjører en svært gunstig pris på den. Du finner den neppe mye billigere andre steder, og så er det jo et hyggelig sted å handle vinyl. Har nettopp åpnet boksen og sett på innholdet, så dette er et førsteinntrykk, men kan bare melde at det innfrir alle forventninger. Visuelt sett er pressingene i boksen absolutt strøkne, med flotte reproduksjoner av omslag. Det skal mye til at ikke dette blir årets vinylprodukt for min del. Michael Fremer har allerede gått grundig til verks og vurdert lydkvalitet for hvert enkelt av albumene i boksen, ofte sammenlignet med tidlige førstepressinger. Hans omtaler av vinylutgivelser på Analog Planet stoler jeg på, med hans lange erfaring som kritisk lytter, blant annet som skribent i Stereophile. Han har selvfølgelig fokus på lyd og hi-fi, men han skriver også innsiktsfullt om musikken. Omtalene ledsages av en poengskala for lydkvalitet, og de siste dagene har det haglet med stort sett 10-poengere til pressingene i monoboksen.

Hvorfor er lydkvaliteten bedre enn stereoutgavene? Det er flere grunner til det. Monoboksen har benyttet en hel-analog lydkjede fra originale analoge mastertaper til vinylpressene, mens for stereoboksen sin del tok lyden en omvei via digitalisering. Fremer sine omtaler av den varierende lydkvaliteten på albumene i stereoboksen (igjen sammenlignet med førsteutgaver) bidro faktisk til at man bestemte seg for å gjøre monoboksen hel-analogt, selv om det ikke var planen.

Verdt å nevne er det også at mens stereoboksen ble presset av Rainbo for det amerikanske++ markedet, tok tyske Optimal Media seg av pressingen for det europeiske++ markedet. Tilbakemeldingene viste såpass mange klager på defekte amerikanske pressinger at lettelsen var stor da det ble kunngjort at Optimal Media skulle ta seg av hele produksjonen av monoboksen. Det ble tilløp til panikk da tsjekkiske GZ Media nylig publiserte bilder av monoboksen, men Fremer kunne raskt avklare: GZ skulle bare ta seg av produksjonen av selve boksene, all vinylpressing skulle gjøres av Optimal Media, som er blant de flinkeste i klassen med hensyn til pressekvalitet og ikke minst kvalitetskontroll. Nå skal det sies at også Optimal kan glippe her, en av LP-ene i min stereoboks måtte erstattes fordi den bulet alt for mye. Dette er imidlertid en type feil som kanskje er lettere å overse i en manuell kvalitetskontroll enn for eksempel riper og andre defekter, som jeg svært sjelden har opplevd med pressinger fra Optimal Media. GZ som er verdens største vinylprodusent har kanskje litt større utfordringer med kvalitetskontrollen med sine opp til 40.000 pressinger om dagen. Jeg har sett mange gode pressinger fra GZ også, men enkelte ganger ser pressinger med små riper, ujevnheter etc. ut til å slippe gjennom. (Labler oppgir ikke så ofte hvor vinylutgivelser er presset, men av og til kan det gå fram av selve pressingen. Nye utgivelser som har et maskin-stemplet nummer i matrisen kan stamme fra GZ Media, men ikke nødvendigvis, mens Optimal på sin side aldri bruker dette, såvidt jeg kjenner til.)

Det var også mono-miksene The Beatles selv la ned arbeid i og var opptatt av, mens stereo-miksene gjerne ble overlatt til andre og sett på som mindre viktige. Jeg har ikke finstudert dette, men mitt inntrykk er at det var slik et godt stykke oppover i katalogen. De originale mastertapene har antakelig mistet noe av gløden etter alle år, men i følge Fremer har de blitt oppbevart så godt at disse nye monopressingene i stor grad står seg svært godt sammenlignet med originale førsteutgaver. Sistnevnte må du selvfølgelig ut med store summer for å få tak i dag, spesielt i pen stand, så disse nye monopressingene gir de av oss som ønsker det en unik mulighet til å høre The Beatles slik The Beatles selv ville at det skulle høre ut. Den medfølgende boka ble kanskje et viktig argument for å kjøpe stereoboksen da det viste seg at lydkvaliteten kunne matches av andre pressinger til overkommelige priser, men selv om monoboksen også inneholder en fin bok, blir hovedargumentet her at man rett og slett ikke får tak i disse albumene med bedre lyd uten å gå for svært kostbare alternativer. Det siste er i tillegg et sjansespill med hensyn til tilstand på tidlige utgivelser, det slipper vi her. Som om ikke det var nok, i innleggene i boksen at LP-ene har blitt presset "without imposing the restrictions necessitated by the limitations of record players in the 1960s, consequently, this version revelals more of the content of the audio on the master tapes". Ikke overbevist? Les Fremer sine omtaler:

Til slutt: "Unboxing videos" har blitt et fenomen blant vinyl/platesamlere på YouTube. Her snakker vi høy nerdefaktor. Jeg er nok litt enig med Fremer i at slike videoer kan være ganske kjedelige, men han tok seg likevel tid til å produsere sin egen mono-unboxing video, som en slags respons til en leser som henviste til denne. Kjedelig? Vel, ikke så kjedelig som å unboxe CD-utgaven av monoboksen ...

Hills: Master Sleeps LP gul vinyl ltd 200

Nyutgivelse av svensk kraut-space-psych fra 2011

onsdag 30. oktober 2013 08:00

FuzzLogic -> Hills: Master Sleeps

Svenske Hills sitt Master Sleeps album fra 2011 er nok et bedre startpunkt enn deres Live som jeg omtalte tidligere. Her er låtene mer kompakte, selv om tittelkuttet strekker seg mot 10 minutter. Åpningskuttet "Rise Again" drar avgårde i retning av Electric Moon og deres eminente wah-phaser-infiserte fuzzgitarinstrumenaler, men Hills viser ellers større variasjon både i tempo og uttrykk. Orgelbaserte "Claras Vaggvisa" er en fin og melankolsk i all sin enkelhet, og har kanskje i liket med et par andre låter en viss folk-inspirasjon i tonevalget. Tittelkuttet er bluesbasert og kraut-monoton uten at det blir kjedelig, men dette er nok et album for de med sans for låter som skrider sakte fram over et fundament av bass og rytmer som gjentar sine bevegelser med litt variasjoner gjennom hver enkelt låt. Litt vokal får vi også, for eksempel på den noe mørkere "Death Shall Come", men det er mer stemningsskapende enn fortellende. Utgivelsen på Intergalactic Tactics Records fra 2011 er verre å få tak i nå, spesielt et av de 150 eksemplarene som kom på blå vinyl, så denne nyutgivelsen på Rocket Recordings er velkommen. 200 av dem kommer på gul vinyl og begynner vel også smått å bli vanskelig å få tak i. Prøv Discogs, ser ut som svenske Motljud har et eks tilgjengelig.

Hills: Master Sleeps

The Birthday Party: Mutiny! / The Bad Seed 2x12" ltd 1500

Essensielle EPer samlet

fredag 27. september 2013 10:00

The Birthday Party: Mutiny! / The Bad Seed Det var mot slutten av sin eksistens at The Birthday Party sin kreativitet eksploderte, samtidig som bandet imploderte. Disse to EPene ble spilt inn mot slutten av 1982 (The Bad Seed), og begynnelsen av 1983 (Mutiny!), og inneholder noe av det mest energiske, knugende og fascinerende rocken har å by på. Et kontrollert kaos av splintrende apokalyptisk lyd som det sikkert var en utfordring å produsere rent lydteknisk, og selv om råskapen kanskje ikke høres like revolusjonerende ut i dag som den gjorde i sin tid, slår dette fremdeles føttene under det meste, takket være den unike intensiteten som formidles. Den USA-baserte labelen Drastic Plastic Records har fått skryt for lydkvaliteten på en del av sine tidligere nyutgivelser, blant annet står de bak en definitiv utgave av Clash sin debut-LP. Energien er bevart også her, selv om de har valgt å mastre disse to EPene litt lavere lydnivåmessig i forhold til originalutgivelsene, kanskje ikke så rart.

Denne utgaven på farget vinyl er limitert til 1500 nummererte eksemplarer, og som en staselig bonus får du en singel på gullfarget vinyl inneholdende to tidligere uutgitte kutt fra Mutiny!-sesjonene. Disse to kuttene, "Six Strings That Drew Blood" og "Pleasure Avalanche", er hentet fra råmikser, siden studiobåndene fra Mutiny!-sesjonene har gått tapt. Men det er ikke noe å si på lydkvaliteten, og for fans er disse to kuttene nesten verdt hele investeringen. Alle Nick Cave fans bør ha disse to EPene samlingen, og det eneste som mangler her i forhold til at dette er optimale nyutgivelser, er at tekstarket som originalt følger med Mutiny! ikke er reprodusert. Jeg vet ikke om noen norske forhandlere har tatt inn denne (det burde de!), men de kan bestilles fra blant andre Amazon US og Amazon UK.

08.11.13: Nå har Big Dipper denne inne, men neppe så mange eks!

The Birthday Party: Mutiny! / The Bad Seed 2x12

Black Sabbath: The Vinyl Collection 1970-1978 9xLP boks

Nesten alt du trenger av Sabbath i en lekker boks!

fredag 11. januar 2013 08:00

Black Sabbath - The Vinyl Collection 1970-1978

Rett før jul kom denne nesten definitive vinylboksen som samler de 9 første albumene til Black Sabbath: Black Sabbath (1970), Paranoid (1970), Master of Reality (1971), Black Sabbath Vol. 4 (1972), Sabbath Bloody Sabbath (1973), Sabotage (1975), Technical Ecstasy (1976), Never Say Die! (1978) og Live at Last (1980). Jeg skulle gjerne byttet ut de tre siste med Heaven and Hell (1980) og Mob Rules (1981), to svært gode album, men har var Ozzy byttet ut med Ronnie James Dio, og det er kanskje noe av årsaken til at boksen ikke strekker seg et par år til og har inkludert disse. Uansett, alle albumene fram til og med Sabotage er solide saker.

Jeg har svært få originale førsteutgaver å sammenligne lyden med, men jeg har en UK Vertigo Swirl fra 1970 av debutalbumet, som til tross for litt slitasje har en vanvittig bra lyd, som jeg ikke forventer at en 2012 repress skal matche. Det gjør den heller ikke, men nyutgivelsen ligger faktisk ikke så langt unna. De andre, fram til og med Sabotage (jeg har ikke de tre siste i samlingen) har jeg sammenlignet med senere 70/80-talls represser, og synes nyutgivelsene låter minst like bra, om ikke bedre. Når man tar i betraktning at det kan være vanskelig å finne strøkne eksemplarer av disse albumene, synes denne boksen å være et svært godt alternativ.

Den første Sabbath singelen er også represset og inkludert i boksen, "Evil Woman"/"Wicked World". En god grunn til dette er at "Evil Woman" ikke kom med på US-utgaven av debutalbumet, der ble den i stedet erstattet med "Wicked World". En bok på hundre sider følger også med, innbundet og med fargetrykk gjengir den konsertprogrammer fra 1971-1978. Artig, men på langt nær verken like lekker eller interessant som boken som følger med den ferske Beatles vinylboksen. Jeg kunne nok ønsket meg en mer biografisk bok, med historien rundt de ulike albumene i stedet. Generelt sett er også tilbakemeldingene på Hoffman forumet positive, de drar i retning av at dette er en knallbra boks fra Universal!

Black Sabbath: The Vinyl Collection 1970-1978

Black Sabbath: The Vinyl Collection 1970-1978