Om vinyl

Litt av hvert om vinyl

mandag 06 januar 2014 18:00

Michael Fremer (Analog Planet/Stereophil): "Vinyl is not a perfect format, it's got all kinds of problems, but for some reason it's like magic. It sounds the best, and I don't care why."

Det finnes ulike innfallsvinkler til det å samle på vinyl. De litt eldre av oss vokste kanskje opp med vinyl og har fortsatt med å lytte på musikk på det formatet. Audiofile har fokus på lydkvaliteten man kan oppnå med vinyl, mens for andre vil omslag og den fysiske presentasjonen være viktigere. For enkelte vil kanskje drivkraften i det å samle være en sterk faktor, mens det musikalske innholdet kanskje kommer i andre rekke. Siden det er ulike faktorer som motiverer oss vinylsamlere vil heller ikke alt jeg skriver her være like relevant for alle. En del vil nok også være kjent stoff for de som har samlet på vinyl en stund. Send meg gjerne en melding om du har innspill til innholdet på denne siden.

Vinylen er tilbake!

På 90-tallet så det stygt ut for vinylen, CD-en overtok etter hvert nesten hele markedet, mens vinylen mer eller mindre forsvant, med unntak av enkelte nisjer. Fra 1995 til langt ut på 2000-tallet kom det ut lite vinyl, og mange av utgivelsene fra det tidsrommet er i dag ettertraktede på samlemarkedet fordi opplagene var så små. Så, i 2007 snudde trenden, og vinylsalget økte! Da Record Store Day for første gang ble arrangert i 2008 var det med rundt 10 utgivelser. Siden den gang har vinylsalget mot alle odds og spådommer økt sterkt og kontinuerlig for hvert år som har gått. I dag deltar de store selskapene på dette markedet med så mange nye vinylutgivelser at det rett og slett ikke finnes nok vinylpresser igjen i verden til å dekke etterspørselen. Industrihistorisk er det nok ganske unikt at gammel teknologi hentes fram og settes i produksjon igjen, lenge etter at den ble avskrevet og henvist til museer og skraphauger. Akkurat nå er det lite som tyder på at trenden vil snu med det første, ikke minst fordi også flere fra den yngre generasjonen av musikkforbrukere ser ut til å omfavne vinylformatet, ikke bare vi eldre som vokste opp med det. Nå skal det selvfølgelig nevnes at den totale omsetningen av vinyl i dag isolert sett er liten i forhold til den totale omsetningen av musikk både i dag og tidligere, men status i dag er at vinylen har livets rett. Hvor resten av musikkmarkedet er på vei er et åpent spørsmål, men det er utelukkende gledelig å kunne konstatere at ogå en stor del av den nye musikken gis ut på vinylformatet.

Vinyl låter best

Jeg tilhører dem som mener at vinyl kan gi en uovertruffen lydkvalitet, selv om det er mange variabler inne i bildet her. Alle ledd i produksjonen av en vinylutgivelse påvirker sluttresultatet, og i andre enden har det selvfølgelig mye å si hva slags avspillingsutstyr man benytter. I de aller fleste tilfeller vil likevel en vinylutgivelse låte bedre enn en tilsvarende CD-utgivelse, som jo lenge har vært det eneste konkurrende formatet. Snakker vi derimot om mer høyoppløste digitale lydformater vil forskjellene kunne bli mindre, men mange vil nok likevel mene at en god vinylutgivelse vil være det optimale. Dessverre har en hel generasjon vokst opp og aldri hørt noenlunde god lyd. MP3-formatet og strømming i komprimert formater fjerner deler av innholdet i musikken, og når man i tillegg spiller dette av på billig utstyr, er det ikke rart at musikk for mange er noe man stort sett har i bakgrunnen mens man holder på med andre aktiviteter, for den lydkvaliteten innbyr ikke til aktiv lytting. Å diskutere lydkvalitet blir alltid subjektivt, men la meg bare her avslutte med å si at det nok er de digitale formatene som har noe å bevise, og som på mange områder må strekke seg etter det vinylformatet kan tilby, ikke omvendt. Ja, at en så gammel og "enkel" teknologi som vinylformatet kan skape så god og "naturlig" lyd er bortimot magisk! :-)

Vinyl ser best ut

VA: Sorrow's Children med gatefold cover

Innpakkingen og presentasjonen av vinyl er også en viktig grunn til at mange foretrekker dette formatet. Her kan vi få flotte utbrettsomslag, innercovre med tekst, medfølgende hefter i stort format og kanskje også farget vinyl. En CD-utgivelse blir fattigslig i forhold, og i enda større grad gjelder dette nedlastbare filer eller strømmetjenester. Nå når vinylmarkedet har kommet tilbake ser vi stadig oftere nye praktutgivelser, både nye og gamle album presenteres i flotte utgaver med mye omkringliggende materiale, for eksempel med omfattende hefter eller til og med bøker. Dette viser at mange av de mest aktive lytterne og den mest ihuga fansen vil ha noe mer enn bare lyden. Når man spiller vinyl sitter man ofte med et omslag, et innercover eller kanskje et teksthefte i hånda mens man lytter.

Vinyl gir deg tid til å lytte

Vinylen spinner

Da er vi over på lytteprosessen. Når du setter på en LP-side, vil du ofte ta deg tid til å lytte gjennom den sammenhengende. Du forbereder deg på å sette av denne tidsbolken, og dette gir en fin ro og ramme rundt lytteprosessen. En CD varer kanskje i en hel time, og med fjernkontrollen i hånda blir det fort til at man hopper over kutt som ikke umiddelbart høres interessante ut. Lytteopplevelsen blir dermed lett oppstykket og kanskje kommer man aldri inn i låter som er litt mer krevende. Dermed kan man fort bli en mer overfladisk lytter som bare cherry-picker og hopper til neste låt før forrige er ferdig. Med strømmetjenester er risikoen for dette enda større, blant annet fordi grensesnittet til disse tjenestene innbyr til denne måten å lytte på. Jeg sier ikke at man ikke kan lytte mer konsentrert på musikk via strømmetjenester, men sannsynligheten for at man vil gjøre det, er nok mindre enn ved lytting på vinyl. Vi kan vel si at vinyl er god medisin for denne formen for rastløshet og det at vi opplever at tiden man har til rådighet blir stadig mer oppstykket.

Ulike måter å samle på

Som nevnt finnes det mange innfallsvinkler til det å samle på vinyl. Noen samler på singler, andre mest på LPer, og bare fantasien setter begrensniner på hvilket fokus man ellers kan ha: enkeltartister, musikksjangre, labler, førsteutgaver, varianter av utgaver, omslagstemaer, lydkvalitet, samleverdi, tidsperioder, eller kanskje geografiske områder. Ingen platesamlinger er like, og ingen platesamlere er heller like. Noen har et smalt fokus, andre bredt og sprikende. Noen er komplettister, andre tenker ikke på den måten. Enkelte har kanskje ikke noe bevisst samlefokus i starten, men når samlingen begynner å omfatte noen hundre utgivelser, vil nok dette komme fram. For andre er kanskje samlegleden viktigere enn musikkinteressen, men en ting har de fleste av oss likevel felles, og det er lidenskapen til og gleden over vinylformatet.

Katalogisering av samlingen

Har man først en samling på noen hundre LPer og er av den mer systematiske typen, melder kanskje behovet seg for å registrere samlingen på en eller annen måte. Et alternativ kan være å benytte den åpne nettdatabasen Discogs. Her ligger allerede mange utgivelser ferdig registrert, og da er det bare å merke av de utgivelsene man har. En fordel med Discogs er at de også tilbyr muligheter for kjøp og salg, mens en bakdel er at man ikke har noen garantier for at tjenesten vil være der om noen år. Et enkelt alternativet er å bruke et regneark, for eksempel Excel eller OpenOffice Calc, som er gratis. Dette vil holde for mange, og har den store fordelen at metadata lett kan eksporteres til andre systemer hvis behovet melder seg. Det finnes også programvare tilpasset registrering av platesamlinger, disse løsningene blir gjerne komplekse, men kan passe for enkelte.

Verdisetting av vinyl

På en måte kan vi si at en plate er verdt det en kjøper vil gi. På auksjonssteder kan derfor samme utgivelse variere flere hundre prosent i pris med bare noen ukers mellomrom. Etablerte samleobjekter vil selvfølgelig variere mindre, mens for eksempel nye limiterte utgivelser kanskje vil være mest ettertraktet bare i en kortere periode da mange er ute etter den. Det finnes tjenester på nettet som kan hjelpe til med å anslå en veiledende verdi:

  • Popsike tilbyr søk i vinyl-auksjonsresultater fra eBay, og da mest for utenlandske utgivelser. Snittverdien for en utgivelse kan være en fin indikasjon på hva den er verdt, men husk at det kan finnes mange ulike pressinger av samme utgivelse.
  • Discogs kan hjelpe til med å verdisette både norske og utenlandske utgivelser. Vær oppmerksom på at enkelte selgere her kjører med urealistisk høye priser, i håp om å få napp fra pengesterke samlere. Hvis du registrerer deg som bruker hos Discogs, får du tilgang til den faktiske salgshistorien for alle utgivelsene, og denne snittverdien vil i mange tilfeller være en brukbar indikasjon på den reelle verdien.
  • Hva er den verdt? er en norsk Facebook-gruppe hvor andre samlere kan hjelpe deg med å anslå verdi på vinylutgivelser.
  • Rare Record Price Guide lister verdier for mer enn 100.000 UK utgivelser, og er tilgjengelig både som bok og en nett-tjeneste (abonnement).
  • Goldmine lister verdier for mer enn 150.000 US utgivelser, finnes bare som bok.
  • Den norske platesamlerfanzina Goldies kjørte en serie for en god stund tilbake med en prisguide over norske LPer, men det skal godt gjøres å få tak i disse nå.

Se også artikkelen fra Skien Platemesse v/Jørn R. Andersen: "Hva er plater verdt?"

Gradering av vinyl

Tilstanden på omslag og vinyl har selvfølgelig mye å si for verdisetting. I forbindelse med kjøp og salg av vinyl er det helt klart en fordel om selgeren har beskrevet tilstanden på en eller annen måte. De mest seriøse selgerne benytter derfor en graderingsskala, og referer da vanligvis til en av de to mest brukte skalaene, fra henholdsvis britiske Record Collector Magazine:

Fair (F) | Good (G) | Very Good (VG) | Excellent (EX) | Mint (M)

og amerikanske Goldmine:

Fair (F) | Good (G) | Very Good (VG) | Very Good Plus (VG+) | Near Mint (NM) | Mint (M)

Disse to ligner litt på hverandre, men er ikke identiske, og selgere bruker gjerne pluss/minus i kombinasjon med disse graderingene. Tryggest er man derfor når selgeren refererer eller beskriver graderingsskalaen som er benyttet. Her hjemme har vinylselgere på QXL ulik praksis, noen graderer uten å henvise til benyttet skala, andre sier for eksempel bare "pen" eller "pent behandlet", mens enkelte ikke sier noe som helst om tilstand. Har en selger på QXL stort sett fått positive tilbakemeldinger, har kanskje ikke dette så mye å si, men formelt sett står du i en bedre posisjon til å klage hvis utgivelsen er tilstandsgradert, og du ikke er fornøyd med kjøpet.

Av praktiske hensyn foretar mange selgere bare en visuell gradering av vinylen. Verdifulle samleobjekter bør graderes etter testspilling. Graderingsskalaene tar hensyn til slitasje som høres ved avspilling, og ikke all slitasje vil være synlig. 

Se også Morten O. Reiten/Rocksirkus.com sin artikkel "Kvalitetsgraderinger av vinyl".

Digital lyd kan også låte bra

Mot slutten av 70-tallet kom den digitale teknologien inn i musikkstudioene, og på 80-tallet kom CD-en ut til forbrukerne. Mens CD-en fremdeles har samme oppløsning i dag (16-bit/44.1 kHz), fikk studioene etter hvert mye bedre utstyr, slik at opptak og digitale mastertaper/disker i dag har en langt bedre lydkvalitet enn det en CD kan tilby. I 1999 kom SACDen, med en lagringskapasitet 10 ganger større en CDen, noe som betød en potensiell lydkvalitet nærmere studiokvaliteten. Året etter ble DVD-Audio introdusert, som åpnet for enda høyere oppløsning (opp til 24-bit/192 kHz). Begge disse formatene ligger langt over CD-en i potensiell lydkvalitet, men formatene har i dag en ganske liten omsetning, også i forhold til vinyl. 

MP3 og tilsvarende komprimerte digitale lydformater er teknisk sett dårligere enn CD-formatet, og egner seg etter min mening best til å sjekke ut ny musikk på nettet, eller som bakgrunnsmusikk til andre aktiviteter. FLAC og andre ukomprimerte digtale lydformater er bedre alternativer, og kan lagre lyd i langt bedre kvalitet enn CD-formatet. Strømmetjenester som WiMP tilbyr i dag lyd i CD-kvalitet ("WiMP Hi-Fi"), og vil kanskje også senere tilby i enda høyere kvaliteter. Her kan det også være verdt å nevne det norske plateselskapet 2L/Lindberg Lyd, som gir ut musikk på formater som SACD, Blu-Ray med 24-bit/192 kHz lydfiler, og har nå også begynt å gi ut vinyl fra spesielt tilpassede høykvalitetsmastre. Og så har vi norske GubeMusic, som blant annet selger 24-bit 48-192 kHz lydfiler. Slike høyoppløste digitale lydformater har potensiale til å kunne gi svært gode lytteopplevelser, men stiller selvfølgelig også krav til avspillingsutstyret.

Platespiller og stereoanlegg

Får man kjøpt platespillere i dag? Dette er faktisk et spørsmål jeg får jevnlig, og svaret på det er selvfølgelig ja. Skal man først investere i en platespiller, så hold deg unna de aller billigste plastikkløsningene, se heller etter merker som for eksempel Project eller Rega, eller andre som produserer platespillere av god kvalitet i rimelige prisklasser. En vinylforhandler eller hi-fi butikk bør kunne gi deg gode råd i forhold til valg av platespiller.

Lydutstyr betyr for mange i dag bærbare avspillere med ørepropper, PC-høyttalere eller andre løsninger hvor lydkvaliteten ikke er all verden. Men man trenger ikke svi av så mye penger for å få en forsterker og et par høyttalere av god kvalitet. Hvis ikke forsterkeren har RIAA-trinn/phonoinngang kan dette kjøpes separat. Et skikkelig hi-fi anlegg koster, men god lyd trenger ikke å koste skjorta, og det er de første tusenlappene du investerer i stereoanlegg som gir den beste avkastningen i forhold til økt lydkvalitet.

Ellers bør du ha en støvbørste til bruk før avspilling av vinyl, og skaff deg også gjerne en stifttrykkmåler. En mekanisk variant er billig og sikrer at du spiller av vinylen uten at den tar skade av feiljustering. Og sist men ikke minst så må du ha rensemiddel/utstyr til å rense nålen på pickup-en, dette gjøres med jevne mellomrom, hvis ikke vil både lyden bli dårligere og i verste fall kan platene etter hvert bli skadet. For viderekomne vinylsamlere kan det være aktuelt å skaffe seg platevaskemaskin, mer om dette senere.

Se også "Dette bør du vite før du kjøper platespiller", en guide skrevet av Tore Neset.

Ny vinyl skal ikke knitre

En ny vinylplate skal i utgangspunktet ikke knitre ved avspilling. Ny vinyl med synlige riper bør du kunne returnere til forhandleren uten problemer, det samme bør du gjøre om platen er dårlig sentrert (pickup-en svaier sidelengs ved avspilling) eller er buklete (pickup-en går for mye opp og ned ved avspilling).

En ny LP kan også ha defekter i rillene uten at dette synes, for eksempel som en følge av at presseriet har gjort en dårlig jobb eller benyttet vinylråvarer av dårlig kvalitet. En god pressing på kvalitetsvinyl skal ha så lite bakgrunnsstøy at man bare under svært volumsvake partier i musikken, eller i pauser mellom låtene, kan legge merke til dette. Man bør imidlertid akseptere at en vinylplate kan ha litt sus/knitring under de første sekundene på hver side. Dette er ikke uvanlig, det kan være en utfordring å unngå det i produksjonsprosessen, spesielt for tykkere vinyl. Lette merker i en nyinnkjøpt LP kan du la passere hvis disse ikke forårsaker noe knitring ved avspilling.

Det kan også være verdt å nevne at enkelte vinylutgivelser godt kan ha synlig slitasje men spille bortimot perfekt, mens andre kan ha litt ørlett slitasje som forårsaker utålelig knitring. Til slutt er det også viktig å være klar over at knitring og støy ved avspilling også kan komme av at pickup-en ikke sporer korrekt. Dette kan for eksempel skyldes at stifttrykket er feil innstilt eller at pickup-en er skadet eller at nålen er skitten. Og kjøper du brukt vinyl kan knitring selvfølgelig også skyldes at platen er skitten. (Mer om vasking av plater senere.)

Originautgivelser vs. nyutgivelser

En original førsteutgave av en vinylutgivelse vil ofte ha den beste lyden, men en nyutgivelse gjort med omtanke kan også være et bra alternativ lydmessig sett, men enkelte labler og plateselskap har dessverre en slapp holdning til lydkvaliteten på sine nyutgivelser, og det er slett ikke alltid de store selskapene som er de beste. Hoffman-forumet kan gi svar på hvilke labler som er gode på nyutgivelser og hvilke man bør være mer skeptiske til. Se også Michael Fremer sin artikkel "Reissue Labels To Avoid and Some Best to Proceed With Caution". Fremer sitt nettsted Analog Planet er ved siden av Hoffman-forumet to av de beste startpunktene for de som ønsker å sette seg mer inn i den mer audiofile siden av vinylutgivelser. Her diskuteres ofte mastring og analoge kontra digitale produksjonsprosesser, noe jeg ikke skal begi meg mer inn på her, annet enn å si at helanaloge produksjoner (AAA) ofte vil være som overlegne. Et godt eksempel på dette er stereo- og monoboksen med Beatles sine samlede album, hvor stereoboksen ble digitalt mastret, mens monoboksen er en fullanalog produksjon. Gjett selv hvilken som har den beste lyden ...

Mason Williams hos Rhino, sier det slik i et intervju i Flashback nr. 1: "We want to replicate the title as close as humanly possible as we can from the original. That includes finding the first pressing copy, making sure that we're using the right style of jacket and we have the right era of LP label, and that we're actually cutting from the original analog master. Anytime we get to a title where one of those things we can't determine, or if we don't have the original analog tape for whatever reason, we'll kind of take a step back and assess whether this is something we want to do or not.".

For de leter etter den optimale lyden og originalutgivelser kan det også være en utfordring å finne hvilken pressing som er den beste. Japanske pressinger hadde i en periode en sterk posisjon blant audiofile, men man bør nok vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er japanske, tyske, britiske, amerikanske eller andre pressinger som er den ultimate. For mange blir dette en type perfeksjonisme man ikke begir seg inn på, men Hoffman-forumet kan anbefales som et bra sted å lete etter vurderinger av varianter av spesifikke utgivelser.

Remastrede nyutgivelser

"Remastret" brukes ofte som et ledd i presentasjon og markedsføring av nyutgivelser på vinyl. Eller kanskje vi heller kan si misbrukes, for uten mer spesifikk informasjon, betyr dette lite eller ingenting. Rent konkret betyr det bare at man ikke har benyttet de originale mastertapene som kilde til vinylgravering, men at en remastring er gjort, en eller annen gang. Selv "remastered from original tapes" kan i verste fall bety at man bare har hentet fram en eller annen digital remaster som ble benyttet til en CD-utgivelse for mange år siden. I beste fall betyr det at man faktisk har gått til de originale mastertapene og forsøkt å gjøre en så god jobb som mulig med dem, utført av dyktige (og helst navngitte) fagfolk. Men selv da kan man ikke være sikker på at den remastrede nyutgiveslen vil høres bedre ut enn originalutgivelsen, blant annet kan den originale mastertapen ha blitt forringet gjennom årene. Min erfaring er at i svært mange tilfeller vil originale vinylutgivelser fra 60- og 70-tallet høres bedre ut enn senere nyutgivelser. De originale mastertapene vil uten unntak være mer eller mindre preget av tidens tann, og det er bare unntaksvis at nyutgivelser vil ha vesentlig bedre lydkvalitet. Men når originale utgivelser er kostbare, kan nyutgivelser selvfølgelig være et godt alternativ.

Se også The Loudness War, som førte til at mastringen på pop/rock produksjoner i løpet av et par tiår mistet mye av dynamikken.

Svart vinyl  vs. farget vinyl

Farget vinyl er lekkert!

Vinyl/PVC, er i utgangspunktet et blankt stoff, og svarte LPer inneholder derfor også et fargestoff (carbon black). Det finnes derfor ikke noen sterke tekniske argumenter for at farget vinyl vil låte dårligere enn svart. Selv synes jeg farget vinyl er lekkert, spesielt de transparente variantene, og har ikke merket noen generell forskjell i lydkvalitet mellom disse og utgaver på svart vinyl. Det er enklere å se støv/merker/slitasje på svart vinyl, og det kan jo være en fordel. Når det gjelder picture discs derimot, er saken en helt annen, for her ligger det et bildelag mellom de to vinylsidene som gjør at tilgjengelig dybde til rillene blir mindre, og dette kan påvirke lydkvaliteten. Min erfaring med picture discs er at de generelt sett også har mer bakgrunnsstøy og knitring enn vanlige LPer.

180 grams vinyl

"180 grams vinyl" brukes også mye i markedsføring av nyutgivelser på vinyl i dag, men tykkelsen på vinylen sier faktisk ikke så mye om lydkvaliteten. Langt viktigere er den generelle kvaliteten på vinylen, hvilke lydkilder som er benyttet og om selve pressingen teknisk sett holder høy kvalitet. Det er selvfølgelig ingen bakdel med 180 grams vinyl, men isolert sett bør man ikke legge så stor vekt på dette.

Oppbevaring og behandling av vinyl

Riktig behandling er viktig

Alle vinylsamlere vet selvfølgelig at man ikke skal ta på rillene med fingrene, og at man ellers bør behandle vinylen så varsomt som mulig for å unngå smuss og riper. Det kan lønne seg å kjøpe forede innercovre, og vil du ta vare på omslaget, kan du også kjøpe plastomslag til disse. Viktig er det også å oppbevare vinylen oppstilt loddrett og ikke liggende i en haug oppå hverandre. Det siste vil medføre at støv og skitt presses så langt ned i rillene at det blir vanskelig å fjerne. Fukt vil kunne skade omslag og labler, mens høy varme og temperatursvingninger ikke er bra for vinylen.

Vasking av vinyl

Platevaskemaskiner er forholdsvis dyre, men skal du rengjøre mye vinyl vil dette kunne være en fornuftig investering. Disse kommer med veiledning om hva slags rensemidler som bør brukes. Plater kan selvfølgelig vaskes for hånd, men pass på så lablene ikke får vannskader. Hvis du ikke ønsker å bruke penger på dyre spesialrensemidler finnes det mange ulike tips å få om hva man kan bruke til vasking og rensing av vinylplater. Ikke alle er like gode, og noen bør man være forsiktige med, som for eksempel det å bruke Zalo/oppvaskmiddel. Forsøk heller først en runde med renset vann tilsatt litt Tergitol (jeg fikk kjøpt dette via eBay), dette anbefaler Library of Congress til rensing av plater. Holder ikke det, så tilsett litt Isopropanol og forsøk igjen. Husk å avslutte med skylling med bare renset vann. En mer utførlig beskrivelse av DIY-rensemikser kan finner du her. Og fungerer ingenting som nevnes her, kan du forsøke med trelim!

That's It!