Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Record Collector #490, March 2019

søndag 07. april 2019 13:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Notis om den kommende deluxe boks-utgaven av Slide It In, Whitesnake-albumet fra 1984. Dette albumet markerte slutten på den mer bluesbaserte utgaven av bandet, og starten på en mer amerikanisert sound. Selve albumet finnes også i to utgaver som illustrerer denne overgangen. Den originale UK-utgaven ble i USA erstattet med en remiks hvor blant annet John Sykes la på mer gitar. Selv foretrekker jeg UK-utgaven, som jeg synes har en mer dynamisk produksjon, framfor den glattere og kjedeligere US-miksen. Etter dette ble Whitesnake aldri det samme, blant annet så forsvant både Jon Lord og gitarist Micky Moody ut, sistnevnte etter ganske kjip behandling fra Coverdale sin side. For meg vil den klassiske besetningen med David Coverdale, Micky Moody (gitar), Bernie Marsden (gitar), Jon Lord (keyboards), Neil Murray (bass) og Ian Paice (trommer) alltid stå høyest. Et stjernelag av dimensjoner, og Ready An' Willing fra 1980 er det mest helstøpte albumet Whitesnake har produsert. Slide It In ble det siste Whitesnake-albumet som interesserte meg, og i UK-miks er det et helt OK album. Denne nye deluxe-utgaven kan kanskje inneholde noen tidlige demo-innspillinger som kan være av interesse, men for de som foretrekker den klassiske besetningen blir nok dette en investering som befinner seg i grenseland.
  • Artikkel og intervju med John Mayall, som nå er 85 år og still going strong, med Nobody Told Me fra i fjor som ferskeste tilskudd til diskografien. Hans innspillinger fra 60-tallet er likevel de mest essensielle å ha i samlinga, et kjapt blikk på noen av de andre gitaristene som var innom i The Bluesbreakers bekrefter det lett, her finner vi navn som Eric Clapton, Peter Green og Mick Taylor.
  • I forbindelse med at Billy Gibbons er ute med nytt soloalbum presenterer Gibbons 10 av sine favorittartister/album, som nok alle er mer verdt å ha i samlinga enn Gibbons sitt nye album. Ikke at jeg ikke har sansen for Gibbons og hans eminente gitarspelling, men vi må et godt stykke bak i ZZ Top diskografien for å finne et album jeg har lyst til å sette på. Ja, faktisk helt tilbake til 70-tallet, hvor de satte en bunnsolid sluttstrek med Degüello.
  • Lang artikkel med Blue Öyster Cult, med fokus på historien fram til midten av 70-tallet.
  • The Revelation Of Lee Scratch Perry er en ny dokumentarfilm med fokus på hvordan Perry jobbet i sitt eget studio i Sveits med albumet Revelation fra 2010. 5 år senere brant studioet ned sammen med mesteparten av Perry sitt personlige studioarkiv. Stor sans for levende lys og tilsvarende liten sans for backup av filer off-site ble en tragisk kombinasjon.

Shindig! #89

fredag 22. mars 2019 20:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om folk-rock trioen Stumpwater fra Illinois, som spilte inn albumet Motel In Saginaw i 1973, men alt de fikk gitt ut i sin tid var en single. Nå har mastertapene dukket opp og albumet har blitt gitt ut på vinyl av Drag City. Om ikke en "lost classic", så i hvert fall "lost gold" for de som liker litt mørke og melankolske viser sydd sammen i et slags konseptalbum. Lydbildet er mer akustisk enn elektrisk, og låtmaterialet høres overraskende sterkt ut med tanke på at ingen fattet interesse for dette i sin tid. Førsteopplaget kommer med en bonus 7-tommer. 4 stjerner til albumet lenger bak i bladet: "It's a hazy, lazy, loose and louche collection that would make the perfect soundtrack to a winter spent holed up in a wood cabin with a big bag of weed".
  • Artikkel om irske Dr. Strangely Strange, psych-folk med link til The Incredible String Band, i forbindelse med boken om dem som er ute nå, Fitting Pieces To The Jigsaw av Adrian Whittaker.
  • Artikkel med utdrag fra den nye boken om Townes Van Zandt, skrevet av han mangeårige og nære samarbeidspartner Harold F. Eggers. My Years with Townes Van Zandt: Music, Genius, and Rage får 4 stjerner lenger bak i bladet, og havner lett på lese-ønskelista.
  • Lang artikkel om Velvet Underground med fokus på 1969 og deres selvtitulerte album fra det året. Et rolig og innadvendt album med mange fine låter. Dette var det første VU-albumet jeg kjøpte, så det var først mange år senere at jeg skjønte at dette var noe radikalt annet enn deres tidligere utgivelser. Men like essensielt, og et album jeg raskt ble skikkelig glad i.
  • Et album som kom enda tidligere inn i samlinga og satte seg som en enda større favoritt var Allman Brothers sitt doble livealbum At Fillmore East fra 1971. De spilte på samme sted året før også, da som oppvarmingsband for Grateful Dead over tre kvelder. Alle tre konsertene ble tatt opp av Grateful Dead sine lydfolk, og nå er dette materialet remastret og utgitt på CD-formatet i sin helhet. Lydkvaliteten er ikke like bra som på dobbeltalbumet fra året etter, men absolutt godkjent. Det finnes en enkel-CD utgave satt sammen fra de tre kveldene, men for fans så er det kanskje deluxe 3xCD utgaven av Bear's Sonic Journals: Fillmore East February 1970 som frister mest. Den er limitert til 1000 nummererte eksemplarer.
  • 4 stjerner til både Wild Life (1971) og Red Rose Speedway (1973), de to første albumene til Wings, som nå er ute i påkostede deluxe-utgaver med mye bonus materialt og mye stash. Fine saker, men med så mange andre deluxe/boks-utgivelser som kommer i disse dager, så blir vel disse mest aktuelle å prioritere for kjernefansen til Paul McCartney.
  • 4 stjerner til nyutgivelsen av Martin Newell (Cleaners From Venus) sitt album fra 1993, beskjedent nok kalt The Greatest Living Englishman. Albumet er produsert av Andy Partridge (XTC), og i omtalen sies det at enkelte kutt her minner om Dukes Of Stratosphear. Da bør dette albumet selvfølgelig undersøkes nærmere. Utgitt nå på CD av Cherry Red, men også på vinyl fra Captured Tracks, i "25th anniversary edition" med hefte.
  • 4 stjerner også til Tear Gas sitt selvtitulerte album fra 1971, nyutgitt på CD av Esoteric. Tear Gas fra Glasgow er bandet som Alex Harvey tok til seg og vi fikk The Sensational Alex Harvey Band. "Truly manna from heaven for all SAHB die-hards everywhere ... Experiencing the full frontal assault of Tear Gas with their rock'n'roll influences and occasional soulful edge it's clear where the bluprint for the mighty SAHB sound came from. A complete belter." Originale vinylutgivelser er svært vanskelig å oppdrive, og denne nyutgivelsen på CD fra Esoteric er sannsynligvis å foretrekke framfor de ulike mer eller mindre uoffisielle nyutgivelsene på vinyl som finnes. Remastret fra originale taper (i hvert fall delvis) og med hefte.
  • Ny 4-stjerner til Bewildered Jane, det nye albumet fra The Honey Pot. britisk psych-band, på den fine Mega Dodo labelen. "Often hitting that sweet spot between psychedelia, folk-rock and hard-edged powerpop ... breathe, inhale, and slip blissfully away." Det finnes også en limitert vinylutgave på svart/hvit vinyl, 300 eksemplarer, hvorav de 99 første kommer med CD og håndskrevet tekstark.
  • Seth Bovey sin bok Five Years Ahead Of My Time: Garage Rock From The 1950s To The Present får 4 stjerner. "The first truly comprehensive study of the genre ... a consice, passionately-written and well-researched account."

Record Collector #489, February 2019

fredag 08. mars 2019 19:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Luke Haines tar denne gangen for seg temaet "authenticity versus righteousness" i sin "writes the shuk out of rock'n'roll" spalte. Hvor han nok en gang langer ut mot Seasick Steve, som Haines har liten respekt for. Årsaken? I følge en biografi for et par år tilbake så holder deler av hans egenfortalte historie om et liv som hjemløs hobo ikke helt vann. I biografien hevdes det at Steve Leach, som han egentlig heter, på 70-tallet var en godt etablert studiomusiker og produsent som blant annet jobbet med discoproduksjoner. Han spilte bass i Shanti og senere i diskogruppa Crystal Grass. I seg selv er det ikke så ille å hoppe bukk over deler av sin tidligere historie, men det blir kanskje litt verre/morsommere når man dikter opp en falsk bakgrunnshistorie som man bruker aktivt for å gi sine egne blueslåter autentisitet ...
  • Ny 5xCD samler fra Cherry Red, Big Gold Dreams: A Story Of Scottish Independent Mjusic 1977-1989. Får 4 stjerner her, med navn som Waterboys, Primal Scream, The Jesus & Mary Chain, The Skids, Fire Exit og Close Lobsters. Noen gamle kjente, men kanskje flere man ikke kjenner så godt, og noen man knapt har hørt om. 4 stjerner her, en flott sak med 70-siders hefte.
  • 5 stjerner til nyutgivelsen på CD av Phenomena sitt selvtitulerte album fra 1985?? Ikke i min bok. Phenomena var en superguppe med kjente hardrock-navn som Glenn Hughes, Don Airey, Mel Galley, Neil Murray og Cozy Powell, men du skal være bra glad i glatt og soft pop-metal med mye keyboards for å ha noen glede av dette. Anmelderen her fortsetter med å gi Phenomena II 4 stjerner og III 3 stjerner. Den siste "strays deeply into AOR territory" advarer han. Jeg ville sagt det om den første.
  • Full pott til I Trawl The Megahertz, Prefab Sprout albumet fra 2003 som først nå er tilgjengelig på vinylformatet, som 2xLP. Den gang sluppet som et solo-album fra vokalist og låtskriver Paddy McAloon, men nå altså som et Prefab Sprout album. De som forventer glatt og sofistikert popmusikk blir nok overrasket, for dette er instrumental orkestral og delvis klassisk inspirert musikk. Sofistikert er det helt sikkert, men ikke min kopp te. Nå skal det sies at jeg aldri, etter flere forsøk, helt har fått taket på Prefab Sprout sine album heller.
  • Grönland Records (som er en tysk label), har samlet de fire første albumene til Neu!/Harmonica gitarist Michael Rother i en 6xLP boks (alternativt 5xCD) kalt Solo. Får 4 stjerner her, kommer med 36-siders hefte i stort format. Mye fin clean gitarlyd og positive stemninger å finne her: "Cherishably, 1979's spring-heeled Katzenmusik is an extended laudation of Rother's cats and felines in general. In an environment where mean-spirited and ugly discourse has become the daily backdrop, a sweet-natured experession of unconditional devotion and kindness such as this delivers the most unexpectedly devastating impact."
  • 4 stjerner til Reflections & Odysseys, album fra Rymden utgitt på Jazzland. "A Scandi supergroup comprised of keyboard magus Bugge Wesseltoft and former E.S.T. members Dan Berglund and Magnus Öström. The music ranges from brooding wintery soundscapes and dreamy tone poems to kinetic, bass-driven grooves." Også utgitt på vinylformatet, 2xLP på 45RPM.
  • 4 stjerner også til det nye albumet fra Steve Hackett, som fortsetter å forsyne fansen med symfonisk progrock av høy klasse. At The Edge Of Light er ikke noe unntak. 2xLP-en har kommet i flere ulike fargede limiterte varianter. "Though the songs have distinguishable choruses, verse, recurring motifs and plenty of Hackett's imaginative guitar work, these are set in unconventional arrangements which demand attention and reward it with intriguing twists."
  • Bare 3 stjerner til Motorpsycho sitt nye album The Crucible. "A decent addition to their catalogue, but newcomers should check out Heavy Metal Fruit, Timothy's Monster or Phanerothyme instead for a full-size picture of their undoubted talents."
  • 4 stjerner til Susanna & The Brotherhood Of Our Lady: Garden Of Earthly Delights. "Crystal pure vocals accompanied by haunted piano with a counterpoint of field recordings and burbling electronics, all clanging bells and Tesla coil fizzes. Heavy stuff, easy listening." Opprinnelig et bestillingsverk til Vossajazz 2017, her i albumform med Deathprod som med-produsent. Utgitt på SusannaSonata, og det finnes et limitert opplag på gul vinyl.
  • Eamonn Forde står bak The Final Days Of EMI: Selling The Pig, en bok om "investement bankers Terra Firma's calamitous decision to purchase EMI in 2007 ... essential reading for anyone interested in the machinations of the music industry." Dette ble etter hvert en katastrofal investering, som endte med at Universal kjøpte EMI. På grunn av konkurranse-regelverk endte EMI Norge opp hos Warner her hjemme. Og det blåser vel fremdeles bra på toppene av musikkindustrien, vi har nok ikke sett det siste av denne type omorganiseringer og takeovers. Boka The Rise & Fall of EMI Records (Brian Southall) tar et litt bredere fokus på historien til EMI, men kommer også inn på denne delen av historien.

Shindig! #88

onsdag 06. mars 2019 20:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om Michael Chapman i anledning hans nye album True North. Light In The Attic har gjort gode nyutgivelser av en lang rekke av hans tidlige og solide album fra 1969 og utover, men det er høy kvalitet over hans nyere også. For de som liker nedtonet akustisk folk av den mer reflekterende typen, garanterer Chapman en fin og rolig stund med True North.
  • Reklame for Tim Bowness sitt nye album Flowers At The Scene. Bowness er kjent fra blant annet No-Man samarbeidet med Steven Wilson, som har mikset dette albumet. Bowness sine tidligere soloalbum med melodisk og lett melankolsk progrock/pop har ikke fanget min interesse, men bidragsyterne denne gangen gjør absolutt det. Her finner vi foruten nevnte Wilson, blant andre Peter Hammill (Van der Graaf Generator), Andy Partridge (XTC), Kevin Godley (10cc) og Colin Edwin (Porcupine Tree). Blir det likevel litt for glatt, polert og snilt? Tja ... de som ikke mener det kan snappe opp signerte eksemplarer på farget vinyl fra Burning Shed.
  • Artikkel om Epic Soundtracks, som i tillegg til å være involvert i eminente sammenhenger som Swell Maps, Crime & The City Solution og These Immortal Souls, også ga ut en rekke soloalbum før han dessverre gikk bort alt for tidlig, i 1997. Spanske Mapache Records har nå gitt ut flere av dem på nytt på vinyl, fine saker.
  • Artikkel om David Hollander og hans bok Unusual Sounds: The Hidden History Of Library Music. Parallelt er det også sluppet et samlealbum med samme tittel. Begge deler sannsynligvis flotte introduksjoner til denne nisjen av musikkutgivelser som har ført mange samlere på oppdagelsesferd i ulike bruktmarkeder. Produksjonsmusikk er muligens den norske betegnelsen, musikk beregnet som lydspor til film, reklame og andre sammenhenger. Mange leter her etter kule ting å sample til nye produksjoner, mens andre leter etter bortglemte perler for lyttegleden i seg selv.
  • Artikkel om Paul Roland i forbindelse med hans nye album Grimmer Than Grimm, hvor han ved hjelp av Mick Crossley (Flyte Reaction) har tatt for seg albumet Grimm fra 2011 og pusset opp disse opptakene med ny instrumentering og nye mikser. Denne gangen også utgitt på vinylformatet, og vinylutgaven er limitert til 300 eksemplarer.
  • Fans av Ozric Tentacles kan glede seg over det første soloalbumet fra mastermind, gitarist og synth-wizard Ed Wynne. Shimmer Into Nature er ikke så langt unna Ozrics, men heller litt mer mot elektronika og et noe mindre organisk lydbilde, selv om også Ozric kan sies å ha bevegd seg i den retningen til tider.
  • "Grail alert" ropes det flere ganger i en helsides annonse for Soviet Grail, en label i St. Petersburg som har spesialisert seg på "high-quality reissues of the heritage of the former Soviet republics". Her er det nok mye interessant å finne for de som vil begi seg inn på formodentlig mindre kjente musikalske territorium.
  • Family sine studioinnspillinger ble samlet i den definitive 14-CD boksen Once Upon A Time, og nå kommer 7xCD+DVD boksen At The BBC, som da samler deres konsertopptredener i den sammenhengen. Selv om ikke alt her har førsteklasses lydkvalitet, så er det nok mange som ønsker å ha denne også. Kommer med 48-siders innbundet bok. Får 4 stjerner her i en omtale som avsluttes med: "A lovingly compiled piece of work and a must for fans of the band."
  • Grapefruit/Cherry Red er ute med I'm A Freak 2 Baby: A Further Journey Through The British Heavy Psych & Hard Rock Underground Scene: 1968-1973. Tittelen sier det meste om denne 3xCD utgivelsen som får 4 stjerner. Frister like mye som forløperen (I'm A Freak Baby: A Journey Through The British Heavy Psych And Hard Rock Underground Scene 1968-72).
  • 4 stjerner til Jack Ellister sitt tredje album, Telegraph Hill. Ellister er blant de beste nye britiske psych, acid-folk artistene, og blir i omtalen her tildelt referanser som Syd Barrett, Nick Drake, Bert Jansch og "vintage Bee Gees". "The entire experience transports the listener back to smoke-filled bedsits, sitting cross-legges on Persian carpets, staring at paisley wallpaper, mandalas, and gatefold sleeves."
  • 4 stjerner også til selvbiografien til George Peckham, som selvfølgelig har fått tittelen Porky's Prime Cuts. For litt mer erfarne platesamlere er det å finne Peckham sin signatur gravert inn i britiske LP-matriser et absolutt kvalitetsstempel. Han var en av de beste i sitt fag, det vil si vinylmastring/gravering. "Warm , enthusiastically told and with bouts of gargantuan humour, Porky's Prime Cuts makes for a great read."

Record Collector #488, January 2019

torsdag 28. februar 2019 21:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Noen små endringer i layout fra og med denne utgaven av Record Collector, og i tillegg tar de etter Shindig! og har skilt ut plateomtaler av nyutgivelser i en egen seksjon.
  • Reklame for et nytt livealbum med Wishbone Ash, Live At Glasgow Apollo 77. Fra tampen av glansdagene, og en del av Front Page News turneen, og en dobbel live-LP selvfølgelig. Denne konserten var ikke med i The Vintage Years 30xCD boksen, og blir dermed et obligatorisk kjøp for min del. (Får 4 stjerner og mer enn godkjent i Record Collector #489).
  • Luke Haines skriver veldig artig og bra om John Cale i sin faste "writes the shuk out of rock'n'roll" spalte.
  • Artikkel om John McLaughlin hvor McLaughlin selv kommenterer et utvalg av hans egne album. Fikk meg til å føre opp et par av hans elektriske/jazzrock albumene på wantlista. Ved siden av den nye og tidligere nevnte Live in San Francisco, hvor han gjør Mahavishnu Orchestra låter sammen med Jimmy Herring.
  • Det ikoniske bildet fra coveret til London Calling preger forsida av dette nummeret av RC, og vi finner da en serie av artikler over 19 sider om The Clash og dette albumet inne i bladet. I løpet av året kommer det nok en 40-års jubileumsutgave av London Calling, og da er det bare å vente i spenning på om de har klart å grave fram noe mer bonusmateriale enn det vi har fått tidligere. 25-års 2xCD+DVD utgaven kom blant annet med The Vanilla Tapes, som da var øvingsopptak fra innspillingene til albumet.
  • 4 stjerner til Big Star: Live On WLIR, tidligere utgitt på CD, først i 1992. Dette er et radiosendt opptak fra 1974, og gull for fansen. "A crystal-clear WLIR-FM radio broadcast from March 1974 of a set culling the best songs from #1 Record and Radio City, surely here was the chance to hear the band at the height of their power-pop-powers." Lydkvaliteten er vel likevel ikke så mye mer enn grei og midt på treet, så om du trenger dette på vinylformatet er en annen sak. Omnivore har uansett nå sørget for at du har muligheten til det, som 2xLP.
  • Uka før Pete Shelley (Buzzcocks) døde, på tampen av fjoråret, gjorde han et intervju med RC, hvor han snakker om slutten av 70-åra og albumene de gjorde da. Sannsynligvis da i forbindelse med at deres to første album nå er gitt ut på nytt på vinyl av Domino Records. De har benyttet originale mastertaper, men disse har da gjennomgått en ny digital remastring, så mest sannsynlig (og i følge tilbakemeldingene på Hoffman så langt) er nok tidlige pressinger hakket bedre. Og hakket dyrere å få tak i ... Uavhengig av det så får Another Music In A Different Kitchen og Love Bites henholdsvis 4 og 5 stjerner lenger bak i bladet.
  • Teenage Superstars: The Sound Of Young Scotland ser ut til å være en film som er verd å få med seg om muligheten byr seg. "Documentary charting Glaswegian independent musick 1982-92." Med navn som The Jesus & Mary Chain, Primal Scream og Teenage Fanclub. Allestedsnærværende, eller i det minste mangestedsnærværende Thurston Moore bidrar også med sine betraktninger, og historien blir fortalt av Kim Deal (Pixies).

Shindig! #87

onsdag 27. februar 2019 21:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Liten artikkel om danske The Sonic Dawn i anledning deres nye (og tredje) album Eclipse. "A graceful psych-rock odyssey" beskrives det som. På pluss-siden får vi ta med at de har gått for et organisk lydbilde. Albumet består ikke av lange psych workouts men korte låter, men selve låtmaterialet er kanskje litt uoriginalt og noe anonymt.
  • En-sides artikkel om Joe Bourdet og hans debutsingle "Seamist" / "El Capitan", som får mye skryt her. Bourdet er fra Nevada City i California og da er det kanskje ikke så underlig at referansene går til Bread og Eagles når det er snakk om melodisk og lett countryinspirert soft-rock. Jeg ble ikke like imponert som skribenten her, men vi får nok en påminnelse når det kommende debutalbumet er ute.
  • Langt intervju med Ken Scott, plateprodusent og lydtekniker som blant annet arbeidet sammen med The Beatles i Abbey Road studioet på 60-tallet. Artikkelen kjøres i forbindelse med den nylige deluxe-utgaven av The White Album, men fungerer også bra som en teaser til Scott sin selvbiografi som kom for noen år siden: Abbey Road to Ziggy Stardust: Off the Record with the Beatles, Bowie, Elton & So Much More.
  • Cherry Red får 5 stjerner for sin 50-års deluxe 3xCD+LP utgave av The Crazy World Of Arthur Brown og deres selvtitulerte album. Et album som i følge omtalen her "has to rank as arguably the most distinctive indigenous British underground psych release of 1967/68". Har du sansen for hammond-orgel drevet progressivt rockteater i form av et konseptalbum, look no further. Herlig vokal fra Brown selv, han går både Ian Gillan (Deep Purple) og David Byron (Uriah Heep) en høy gang når det kommer til volumiøs falsettsang. Kommer her med LP i stereomiks, mens du finner både stereo- og monomiks på CD, sammen med mange bonusspor. Pluss et hefte tror jeg, eller i hvert fall omfattende liner notes. Nå skal det nevnes at mye av bonusmaterialet her har vært ute på CD tidligere, blant annet på 2xCD utgaven fra Esoteric Recordings utgitt i 2010. Går du for den kan du sikkert skaffe deg en tidlig press av LP-en i brukbar stand for noenlunde det samme du må ut med for denne deluxe-utgivelsen.
  • Da passer det bra å nevne nyutgivelsen av Nicholas Greenwood sitt album Cold Cuts fra 1972. "The missing link between The Crazy World Of Arthur Brown and Steve Hillage's Khan, Cold Cuts came about when bassist/vocalist Nicholas Greenwood was in LA having quit the increasingly chaotic Crazy World to focus on his own music." Dette er også keyboard-dominert progrock, ganske så bra. Det er nyutgivelsen på vinyl fra Swordfish som får 4 stjerner her. Tidlige pressinger av denne er ultrasjeldne, og tidligere er det bare Akarma som har gjort denne tilgjengelig på nytt på vinyl. Finner ikke noen opplysninger om lydkilder her, så denne nye fra Swordfish er kanskje ikke noe vesentlig bedre enn Akarma sin utgave.
  • Ny Dick's Picks vinylboks! Da vet vel alle at vi snakker om Grateful Dead. Tidligere har utvalgte konserter kommet på vinyl fra Brookvale Records, til Rhino tok over rettighetene stafettpinnen, men denne gangen ser det ut til at det er Grateful Dead Productions som står som utgiver. Uansett utgiver så har kvaliteten vært bra hele veien, og denne 6xLP boksen av Dick's Picks 34: 11/5/77 Community War Memorial, Rochester, NY ser like lovende ut, får 4 stjerner her. Det ser ut til at dette er en limitert utgivelse som er hånd-nummerert i 1500 eksemplarer.
  • Den flotte spanske labelen You Are The Cosmos har gjort enda et av de tidligere albumene til Soft Hearted Scientists tilgjengelig på vinyl. Wandermoon fra 2011 får 4 stjerner her. XTC-referansen unngår vi ikke denne gangen heller: "Imagine Syd Barrett, Ray Davies and Andy Partridge found themselves locked in a recording studio together with a bunch of instruments left over from an Incredible String Band rehearsal. That should give you some idea." Og fenger den tanken så fenger nok Soft Hearted Scientists også.
  • 4 stjerner også til 3xCD samleren Come Join My Orchestra: The British Baroque Pop Sound 1967-73 fra Grapefruit Records. Pop med strenge- og/eller blåseinstrumenter eller andre orkestrale tilsnitt altså, ikke nødvendigvis verken psykedelisk eller progressivt, men det også. Kommer med 40-siders hefte.
  • 4 stjerner til I'm Sticking With You: An Introduction To Moe Tucker, en LP-utgivelse fra Modern Harmonic, som er et underbruk av Sundazed. "If you love the Velvet Underground but have never bought solo Moe, you need this in your life." Det ser ut til at dette er et utvalg av låter fra Sundazed sin mer omfattende 3xLP I Feel So Far Away: Anthology 1974-1998, utgitt i 2012. Den er fremdeles lett tilgjengelig, så kanskje man heller bør gå for den.
  • 5 stjerner til franske Electric Retro Spectrum og deres mini-album Sub-Urban. "This type of apocalyptic garage-rock might have been done before, but it's rarely been done better." Grøvlete stoner-garasje, innimellom med kvinnelig vokal som kan minne om britiske Cranes. Hører mye heller på dem, uten sammenligning for øvrig.
  • 4 stjerner til norske Seid og deres nye album med den flotte tittelen Weltschmerz, Baby! "There's a feverish, occult vibe to this album - perhaps the best comparison is with Finnish mavericks Circle, who trade in a similar mix of heavy riffs, psychedelic electronics and strange atmospheres." Circle har gjort så mye forskjellig at den sammenligningen holder nok vann. Seid kjører med norske tekster denne gangen og det fungerer riktig bra. Om noen sier at dette er deres mest varierte og også beste album så langt, så er jeg gjerne enig.
  • Fruits de Mer er ute med tre nye singler som alle får gode tilbakemeldinger her. 5 stjerner går til Nick Nicely og hans versjoner av "All Along The Watchtower" (Dylan) og "The Doors Of Perception" (Doors), 4 stjerner til både Elfin Bow & Gary Lloyd og The Chemistry Set.

Record Collector #487, Christmas 2018

søndag 24. februar 2019 18:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Liten notis om at det er en samleboks med Caravan på gang, planlagt utgitt i 2020. Det er bare å glede seg.
  • Artikkel om The Good, The Bad & The Queen, intervju med Damon Albarn (Blur) og Paul Simonon (The Clash), i forbindelse med at denne supergruppa har sluppet sitt album nummer to. Merrie Land rapporterer om rikets tilstand, og det ser vel ikke bare lyst ut. Kjekt å ha dem tilbake, likte du den selvtitulerte debuten fra 2007 så liker du nok denne også.
  • 4 stjerner til Broken Skies, Outspread Wings 1984-2006, en 6xCD+2xDVD utgivelse i innbundet bokform som samler det meste av Steve Hackett sine utgivelser fra dette tidsrommet. Flere av albumene her har aldri blitt gitt ut på vinylformatet, så dette er en fin mulighet til å skaffe seg dette innholdet.
  • 4 stjerner til X/Ten, ny CD-utgivelse med konsertopptak fra Peter Hammill, hvor vi får servert hele 2017 albumet From The Trees, med spor-rekkefølgen intakt og Hammill alene, med akustisk gitar eller  piano. "This is simply unlike anything else you'll hear this year."
  • 4 stjerner til More Blood, More Tracks: The Bootleg Series Vol. 14. Nok en Bob Dylan boks altså, denne gangen er det Blood On The Tracks albumet fra 1975 vi får muligheten til å dykke ned i. 6xCD utgaven tilbyr kanskje flere takes av låtene enn de fleste har interesse av, men det finnes også en 2xLP utgave hvor en alternativ versjon av hver låt er plukket ut.
  • 3 stjerner til The Three Seasons, en trippel-LP fra Fruits de Mer hvor vi får servert nye versjoner av gamle psych-låter, eller psych-versjoner av gamle låter, eller noe lignende. Dette konseptet er hjertesaken til denne flotte UK-labelen. Artister du finner her er blant andre: Jack Ellister, Anton Barbeau, The Electric Prunes, The Honey Pot, Sidewalk Society, Icarus Peel og bortimot selvfølgelig: The Pretty Things. "Pointy wizard hats off to Fruits de Mer for putting this 27-track collection together." En flott sak på farget vinyl.
  • 4 stjerner til The Death Archives: Mayhem 1984-1994, boka fra Jørn Stubberud som er gitt ut på Thurston Moore sitt forlag Ecstatic Peace Library. Mye har blitt skrevet av ulike folk gjennom åra om Mayhem og norsk black metal, ofte fra folk som har stått utenfor og kikket inn. Ikke alt har vært like vellykket, for å si det mildt. Da kan det være greit å få historien fortalt fra en på innsiden. Boka inneholder også et lass av tidligere upubliserte bilder fra Stubberud sitt private arkiv, og ble først gitt ut her i Norge i 2015, med tittelen Dødsarkiv.
  • 5 stjerner til The Story Of Trojan Records, boka som dokumenterer historien til denne sentrale britiske reggae-labelen. Står seg også godt sammen med den flotte Trojan 50 boksen som kom i fjor, som over 4 LP-er og 6 CD-er gir et godt overblikk over musikken fra dette plateselskapet.

Shindig! #86

søndag 24. februar 2019 14:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel med utvalgte singler og album fra San Fransisco/Haight-Ashbury band, og da snakker vi selvfølgelig om hippieperioden på slutten av 60-tallet. En fin intruduksjon til både kjente og mindre kjente navn.
  • Stor artikkel om Big Brother & The Holding Company i anledning nyutgivelsen av deres album Cheap Thrills (1968), utvidet her til 2xLP med diverse outtakes (2xCD utgaven med enda flere). Og her med tittelen som plateselskapet ikke så overraskende forkastet: Sex, Dope & Cheap Thrills. 5 stjerner her, men om lydkvaliteten på selve albumet holder mål opp mot tidlige pressinger har jeg ikke klart å finne noen meninger om. Og pre-digitale pressinger av denne er det lett å plukke opp for en rimelig penge.
  • 5 stjerner til Cookie Zoo, debutalbumet fra Colorama som nå er ute på vinyl for første gang, 10 år etter at det ble gitt ut på CD, og da bare i Japan. "A delightful record that deserves a place in you record rack and your heart." Dette walisiske bandet har psykedelia i sin musikalske miks, men i hovedsak byr de rett og slett bare på god, variert og varmhjertet popmusikk.
  • I likhet med Record Collector så gir også Shindig! 4 stjerner til Odin sin nyutgivelse av Svein Finnerud Trio: Plastic Sun.
  • 5 stjerner til Jon Savage's 1968: The Year The World Burned, som er den fjerde i rekken av Savage sine samleutgivelser som oppsummerer et musikkår på 60-tallet. Fine samlere som inkluderer hefter med gode introduksjoner til låtene og artistene som er inkludert.
  • 4 stjerner til en ny Cherry Red 3xCD samler (boks med hefte) med den selvforklarende tittelen Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81. "Collectors will be pleased to know that typical "new wave" heroes (U2, Police, New Order, Smiths, Cure, Siouxsie) are passed over in favour of second, third and fourth tier acts that more discerning and adventurous fans championd."
  • 4 stjerner til The Bevis Frond og Nick Saloman for hans nye album We're Your Friends, Man. 2xLP-en kommer ikke på hans egen label Woronzow, men på Fire Records. Godt å se at gamle helter fremdeles leverer varene.