Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Shindig! #66

søndag 10. september 2017 18:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Forhåndsomtale av album nummer to fra Serpent Power, med tittel Electric Looneyland. Deres selvtitulerte debut fra 2015 på Skeleton Key labelen er fremdeles tilgjengelig. Serpent Power er Ian Skelly og Paul Molloy, førstnevnte kjent fra The Coral. Bør sjekkes ut om du liker britisk psych-pop. Det samme gjelder også Skelly sitt debutalbum Cut From A Star, som i 2012 ble gitt ut på vinyl av Watertown Records i et så sparsomt opplag at det umiddelbart ble et ettertraktet samleobjekt.
  • Langt intervju med Robyn Hitchcock i anledning hans nye album, som ganske enkelt heter Robyn Hitchcock. Det får 4 stjerner lenger bak i bladet, "thought provoking and essential as ever". Kan også nevne at vinylutgaven av hans album Tromsø, Kaptein fra 2011 på norske Hype City har smått blitt en ettertraktet utgivelse som ikke er så lett å oppdrive.
  • Den tidligere nevnte utgivelsen The Lost Studio Sessions 1964-1982 som samler demo-opptak gjort av  Gene Clark i denne perioden får 5 stjerner her. Utgiver Sierra ser ut til å ha lagt flid i lydproduksjonen, og førsteopplaget på 2xLP er presset på 200g vinyl. Det er en ganske kostbar utgivelse, men kanskje kommer det en regulær 180g pressing senere.
  • Australske Festival er ute med en samler med den fristende tittelen Running The Voodoo Down: Explorations In Psychrockfunksouljazz 1967-80. Mye bra her, og den kommer også på vinylformatet, men egner seg kanskje best som en introduksjon for de som ikke har så mye med disse artistene fra før: Miles Davis, James Brown, Funkadelic, Buddy Miles, Sly & The Family Stone, osv.
  • Black Angels fra Austin er ute med sitt femte album, Death Song får 4 stjerner her og det antydes at dette kanskje er deres beste album så langt. Har ikke noen av dem, men liker alltid det jeg hører når jeg kommer over en låt på nettet med dem. Låten er gjerne bygd opp rundt solide mørke og fuzza psych-riff som gnages inn. På sitt beste blir man lett dratt med, andre ganger blir det mer masete.
  • Psych-rocken til svenske Flowers Must Die er mer variert. Deres album Kompost kommer på Rocket Recordings og bare det er vel en grunn til å sjekke det ut. Minst like lyttbart som Goat i mine ører, uten sammenligning for øvrig.
  • 5 stjerner for Into The Woods, det nye albumet fra Hawkwind. Obligatorisk, står allerede i hylla!
  • 50:50@50 er den noe nerdete tittelen på et nytt album fra Fairport Convention. Det er imidlertid ikke noe nerdete over musikken de byr på, en blanding av konsertopptak og nytt materiale. CD-utgaven inneholder fire spor mer enn vinylutgaven, så det spørs om ikke den er å foretrekke. Får 4 stjerner.
  • Australske Pond sitt sjuende album The Weather får 4 stjerner og omtalen avsluttes med "this ambitious prog-soul-psych-funk-space-jazz odyssey may be their masterpiece". For min del så blir dette for syntetisk, spesielt det rytmiske.
  • Da fenger The Sundowners sitt andre album langt mer. 4 stjerner for Cut The Master: "Space-rock, folk-rock, sinewy bass-lines, propulsive beats and a synthy ambience combine into a truly special brew. And then there are those dual female vocals. Low points? There aren't any." Kan til tider minne om de nederlandske okkult-rockerne Devil's Blood, mørkt, melodisk og fengende. Såpass bra dette at jeg får sjekke ut debutalbumet deres fra 2015 også, selv om vinylutgaven her ser ut til å bli en utfordring å få tak i nå. Begge for øvrig på tidligere nevnte Skeleton Key Records (The Coral etc.), og Skelly-etternavnet finner vi mange steder på Cut The Master, en svært musikalsk familie ser det ut til.
  • Spanske Munster Records har tidligere gitt ut The Lyres sine to første album på vinyl. God amerikansk garasje-retro fra 80-tallet. Nå kommer de med en 7x7" single-boks kalt Lucky Seven. Flere av låtene finnes på disse to albumene, så dette blir vel mest aktuelt til innkjøp for blodfansen, selv om disse 7"-boksene fra Munster er lekre og av god kvalitet på alle måter.

Shindig! #65

onsdag 26. juli 2017 14:27

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Ace Records kommer med 2xLP utgave av The Seeds sin selvtitulerte debut fra 1966. Her er det snakk om den originale mono-miksen pluss 8 outtakes, hvorav visstnok et er tidligere uutgitt. Som med f.eks. The Yardsbirds er det et utall av tidligere reutgivelser å velge mellom hvis man skal skaffe seg The Seeds sine album. Spesielt utfordrende er det i forhold til hva stereoutgavene faktisk har hentet lyd fra (kilder/remastringer), men er du ute etter monomiksen bør vel Ace Records borge for kvalitet.
  • Chaz Bundick Meets The Mattson 2 er et samarbeid mellom Toro y Moi og jazzrockgruppa The Mattson 2, som er ute med albumet Star Stuff. Det er vel en liten overdrivelse å kalle resultatet "a brilliant fusion of jazz, pop, krautrock, soundtrack atmospherics and contemporary psycho", men er du ute etter variert, lett og melodisk psychjazzrock uten skarpe kanter og med lyttevennlige gitarsoloer bør Star Stuff sjekkes ut.
  • Litt av den samme døsige stemningen synes jeg Defenders Of The Nish har, albumet til Every Kid Knows. Drømmende nedstrippet indie-pop ispedd litt elektronika, jeg blir lett litt utålmodig med denne type musikk ...
  • Da er det mer fart over Time's Up, bootleg live-albumet til Buzzcocks fra oktober 1976, ute på nytt på vinyl fra Domino, som også nylig gav ut den legendariske Spiral Scratch EP-en på nytt på vinyl nylig. Brukbart konsertopptak dette.
  • Jeg er ikke noen stor country-fan, men Kris Kristofferson kan jeg gjerne høre på, uten at jeg kommer til å hive meg over det som helt sikkert er en super 16xCD samleboks: The Complete Monument & Columbia Albums Collection. Mye live bonusmateriale og 5 stjerner her.
  • 5 stjerner også for, hold deg fast, The Moomins Original Soundtrack (Graeme Miller & Steve Shill), altså musikk til tv-serien om skapningene fra Mummidalen! Jeg sakser like godt fra beskrivelsen fra utgiveren Finders Keepers: "Imagine, if you will, a foreboding homemade electro-acoustic, new age, synth driven, proto-techno, imaginary world music Portastudio soundtrack for a Polish-made animated fantasy based on a Finnish modern folk tale and created for German and Austrian TV, composed in 1982 by two politically driven post-punk theatre performers from a shared house in Leeds!".  "Feels like a precious antique marvel conjured up from deep within the depths of a wizard's workshop." Kommer både på vinyl og CD (med illustrert hefte). De mer eksklusive vinylvariantene er nok allerede utsolgt og ligger nå til Mummi-fantasipriser på Discogs.
  • Esoteric sin nyutgivelse på CD av The Move samleren Magnetic Waves Of Sound: The Best Of er kanskje ikke i seg selv så fristende, men som bonus følger en DVD med britiske og tyske tv-opptak (Top Of The Pops, Colour Me Pop, Beat Club etc.) fra perioden 1967-1970. Bildekvaliteten er super, noe som gjør at det blir 5 stjerner for denne her.
  • Particles pøser ut psych-relaterte samlere, og har nå også gravd seg ned i "Xian psych" arkivene. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget at dette er merkelappen ivrige samlere setter på kristne utgivelser som i større eller ofte mindre grad kan karakteriseres som psych (det samme gjelder "Xian folk", pass på). Søk på "xian" i PopSike så ser du fort at dette er like mye villedende som veiledende, ofte brukt til å kjøre opp prisene på heller semre utgivelser som har lite med psykedelia å gjøre. Lysergic Saviours: A Psychedelic Prophecy heter denne nye samleren, med undertittel The Holy Grail Of Xian Acid Fuzz 1968-1974. Får 4 stjerner og OK omtale her, hvilket betyr at den sannsynligvis sparker beina godt under den norske kristen-psych etc. samleren Lukk Opp Kirkens Dører ...
  • Utgivelser på den britiske Fruits De Mer labelen er obligatoriske for min del, så album nummer to fra Jack Ellister står allerede i hylla. På Roots Conference har han gjort sine versjoner av låter som har vært en inspirasjon. Ikke så overraskende at vi finner låter av Beatles, Pink Floyd og David Bowie her, men valget av "Sisters" av Steve Vai var mer uventet. 4 stjerner her, "a very accomplished album indeed".
  • Ben Chasny sitt Six Organs Of Admittance har en svær katalog av litt eksperimentell folk/blues-psych relaterte utgivelser bak seg. Får 5 stjerner her for det nye albumet Burning The Threshold. Like greit å starte her og jobbe seg bakover hvis du ikke kjenner til dem fra før, men dette er ikke noe for utålmodige lyttere, er vel en fordel å være i det litt mediterende hjørnet.
  • "Anyone who's not been paying attention to Paul Weller's career over the last decade will have missed one of the most interesting creative re-births of recent years." Slik starter omtalen av Jawbone, Weller sitt første soundtrack. Her finner du en 20-minutter lang lydskulptur sammen med noen korte men flotte folk-inspirerte låter med mere.
  • Dokumentarfilmen Danny Says: The Life And Times Of Danny Fields dukket opp på NetFlix for ikke lenge siden. I omtalen her beskrives han som "a walking history of the US underground, alternative and punk scenes of the '60s and '70s." 5 stjerner og absolutt verdt å se om du får sjansen.
  • 5 stjerner også for Jim Jarmusch sin dokumentar Gimme Danger: The Story Of The Stooges. Obligatorisk!
  • Den tidligere nevnte oppdaterte utgaven av Sonic Assassins, Hawkwind-boka til Ian Abrahams, får 5 stjerner her, og frister dermed enda mer til bokhylla.
  • Det finnes mange bøker om Grateful Dead, men This Is All A Dream I Dreamed: An Oral HIstory Of The Grateful Dead er nok av de bedre. 5 stjerner her for boka fra Blair Jackson & David Gans.

Ugly Things #43

onsdag 12. juli 2017 18:00

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • John Glatt står bak boka Live At The Fillmore East & West, som handler om disse to legendariske konsertstedene i henholdsvis New York og San Francisco. Boken handler da også mye om arrangør og organisator Bill Graham. Får god omtale her, til tross for at bildene i boka kunne vært bedre og manglende konsertoversikt.
  • Cro-Mags bassist Harley Flanagan gir oss sin innholdsrike og turbulente historie i boka Hard-core: Life Of My Own. Formidlet i en fargerik og flytende fortellerstil i følge omtalen her. Minner meg på at The Age Of Quarrel, debutalbumet til Cro-Mags fra 1986, kanskje burde stå i platehylla. Oppfølgeren Best Wishes fra 1989 er også bra, men den mettede metal-produksjonen er både noe som gjør enkelte låter her veldig bra, samtidig som albumet blir en utfordring å lytte til tvers gjennom. Om kristen 80-talls metal var kleint, så stiller Hare Krishna-bevegelsen i en klasse for seg selv med dette albumet.
  • In Love With These Times: My Life With Flying Nun Records er den selvforklarende tittelen til boka fra Roger Shepherd. Har du sans for indierocken som kom fra New Zealand på 80-tallet bør denne inn i bokhylla.
  • 14 fullpakkede sider om Crime, bandet fra San Francisco som visstnok gav ut den første punksingelen på vestkysten i 1976. De fikk gitt ut bare to singler til, men det har kommet flere samleutgivelser i ettertid som oppsummerer bandet bra, ikke minst så er den selvtitulerte 7x7" boksen fra spanske Munster Records fra 2014 en flott sak, med 20-siders hefte.
  • Taking Out Time; 1967-1969, en tidligere samleutgivelse med The Spencer Davis Group er ute i en sterkt utvidet utgave, såpass mye at RPM har gitt 3xCD-utgaven undertittelen Complete Recordings. Får mye skryt her, kommer med et informativt hefte.
  • Den tidligere nevnte nyutgivelsen på CD fra Esoteric av det britiske bandet Eclection sitt selvtitulerte album fra 1968 (med norske George Kajanus i spissen) får skryt her også: "No lover of English folk rock should be withouth it".
  • Har også før nevnt den flotte Searching For The Spark 22xCD boksen som oppsummerer gitarist Steve Hillage sin karriere. Her blir den omtalt ganske så småsurt, men anmelderen baserer sin omtale på en promo-CD for boksen, og man kan jo lure på om fyren bare er sur fordi han ikke fikk tilgang til hele boksen. Det er også litt useriøst å skrive en omtale av en svær boks som dette med utgangspunkt i en promo-CD, og når den medfølgende boka bare blir omtalt som "looks like an insightful read", så blir dette et av få eksempler på helt unødvendige bidrag til Ugly Things.
  • De to albumene som det svenske progbandet Radiomöbel gav ut på 70-tallet, debuten Tramseböx (1975) og Gudang Garam (1978) er begge store samleobjekter, til tross for at det dreier seg om ganske så DIY produksjoner. Det kan man i hvert fall si om debuten, som nå er gitt ut på nytt på vinyl av belgiske Papaaver Records. Oppfølgeren høres mer interessant ut, så forhåpentligvis tar de den også etter hvert. Omtalen av Tramseböx er positiv her ("fascinating slice of the '70s underground"), men anmelderen bommer når han henviser til "big Norwegian greats like Älgarnas Trädgård". Pussig når han har fått med seg at Radiomöbel er svensk.
  • Den tidligere nevnte Scientists 4xCD samleren A Place Called Bad fra Numero Group oppsummeres på en måte som gjør at jeg nesten må revurdere å gå til anskaffelse av den, kanskje går prisen litt ned etter hver (eller kanskje ikke ...): "Essential to any even decent punk collection, even if you may own all the original records".
  • Belgiske S To S sin eneste og selvtitulerte utgivelse fra 1978 er et svært ettertraktet på samlemarkedet for de som er ute etter proto-punk obskuriteter. Kun 300 eksemplarer ble presset, men nå har den spanske Guerssen-underlabelen Sommor gitt den ut på nytt på vinyl. Referansene på hype-stickeren til reugivelsen nevner Motörhead, MC5, Stooges og Hawkwind, og i følge anmelderen her er det helt greit: "This is a solid record by a band that loved rock'n'roll and never got far from their hometown in Belgiums; an album basted in 38 year of obscurity. It's a must have of the no-brainer variety." Ligger på YouTube, høres ut som en artig halvtime, spesielt om man liker boogie-infisert r&r.
  • RPM International har tatt for seg svensk 60-tall med 2xCD samleren Svenska Shakers: R&B Crunchers, Mod Grooves, Freakbeat & Psych-pop from Sweden 1964-68. Tittelen sier vel det meste her, informativt hefte følger med. Såpass interesse bør man vel vise for broderfolket at denne går inn på ønskelista.

Record Collector #465, April 2017

lørdag 08. juli 2017 12:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Midnight Oil er ute med noen spesielle samlebokser. LP-boksen ser normal ut, men de to CD-boksene med henholdsvis studioalbum og uutgitt materiale er utformet som ... oljetønner. Ser stilig ut, men disse havner ikke i min samling, dette bandet havner langt ned på lista over interessant australsk musikkeksport.
  • Til høsten kommer Reinhard Kleist sin Nick Cave biografi, Mercy On Me. Autorisert og obligatorisk.
  • Serien med 2xCD utgaver av Uriah Heep sine album fortsetter, når dette skrives er Look At Yourself (1971), Demons And Wizards (1972) og The Magician's Birthday (1973) ute. Dette er som nevnt tidligere flotte nyutgivelser med god remastret lyd pluss alle låtene i alternative versjoner. 
  • Boksen Road Trips Volume One samler tre konserter med Allman Brothers Band fra 1972, 1973 og 1979 over 9 CD-er. Dette er et eksempel på en type utgivelse hvor radiosendte konserter i USA gis ut i Europa, men ikke i USA, som en følge av ulike opphavsrettslover. Derfor finner du ikke denne utgivelsen hos Amazon i USA, men den kan bestilles fra Amazon UK. Prisen er ikke verre enn at fans bør sjekke ut denne hvis man ikke har kjøpt disse enkeltvis tidligere. 72/73-konsertene er klassisk Allman, men jeg gleder meg til å høre 1979-konserten, for Enlightened Rogues albumet fra det året er en favoritt, og en litt oversett juvel i Allman diskografien.
  • RC tar for øvrig for seg denne type utgivelser i en egen artikkel i dette nummeret, og konkluderer med at radioopptak fra USA fram til og med 1995 ofte kan gis ut i Europa helt legitimt, siden opptakene her under visse betingelser blir definert som public domain juridisk sett.
  • Oppdaget i samme slengen at det har kommet en offisiell Allman Brothers vinylutgivelse med tittel Live From A&R Studios, New York, August 26, 1971. Da er det selvfølgelig snakk om dobbel vinyl, og den vil bli plassert i hylla ved siden av den klassiske At Fillmore East fra samme år. Konserten har vært tilgjengelig lenge som FM-bootleg, men denne nye utgivelsen har etter sigende fantastisk lyd, remikset fra originale flersporsbånd.
  •  To ulike samlebokser er ute omtrent samtidig med det britiske mod-psych bandet The Creation, Creation Theory fra Edsel og Action Painting fra The Numero Group. RC har en større artikkel om bandet her. Valget mellom de to samleboksene er ikke helt enkelt, men Action Painting får 5 stjerner lenger bak i bladet og inneholder det mest essensielle fra tiden 66-68. Creation Theory inkluderer også opptak fra senere gjenforeninger og en 3-timers DVD. Action Painting finnes også på vinylformatet, en litt nedskalert 2xLP forhold til CD-utgaven, men med 16-siders hefte. Det er ikke lenge siden det også kom en super 7"-boks med The Creation, så nå skulle vel dette flotte bandet være behørig dokumentert.
  • Begge utgivelsene ovenfor også er omtalt i Shindig! nummer 66, hvor Action Painting får full pott og anbefales som den mest essensielle av disse to samleutgivelsene. Vær imidlertid oppmerksom på at noen av de nye stereomiksene (som er felles for begge disse boksene) mangler ting som gitarsoloer og bakgrunnsvokal enkelte steder, i forhold til miksene som er på Retroactive Records sine nyutgivelser fra 1998, Biff Bang Pow! og Making Time. Disse 2xLP-ene lar seg fremdeles skaffe til rimelige priser, og enkelte fans (på Hoffman-forumet f.eks.) har kommentert at de foretrekker disse.
  • Kinks fans har vel allerede skaffet seg Ray Davies sitt nye soloalbum. 10 år siden forrige, og Americana får 4 stjerner her. "It's exactly the sort of album a 72-year old knight of the realm should be making."
  • 5 stjerner for LP+3xCD "50th Anniversary Deluxe Edition" av debuten til The Doors. Vel, remastrede monoversjoner, konsertopptak (Matrix, mars 1967) og 12-siders hefte til tross, det finnes nok langt rimeligere måter å skaffe seg denne klassikeren på vinyl på, med lydkvalitet så det holder. LP-en her er for øvrig mono-utgaven.
  • Robyn Hitchcock er ute med nytt album, selvtitulert denne gangen. Som alltid kvalitet fra den kanten, 4 stjerner for denne her. Bortimot obligatorisk for fans av britisk psych-pop.
  • Steve Hackett sitt nye soloalbum The Night Siren står allerede i hylla, signert! 4 stjerner her, og det er fullt fortjent, et variert album med mye snadder for alle som liker Hackett sine gitarsoloer.
  • Mastodon fortsetter å være et av de mest interessante metalbandene for prog-interesserte. 4 stjerner for Emperor Of Sand, og mye skryt, denne må sjekkes ut.
  • Munster Records er ute med ennå en ny fin singleboks, her er det garasjerockerne Lyres som får 7 singler samlet under tittelen Lucky 7 på denne måten. Munster har tidliigere gitt ut flere av albumene deres på vinyl, fine saker alt sammen.
  • Verdt å notere at The Residents er ute med nytt album, The Ghost Of Hope får 4 stjerner her.
  • Real Gone gir ut Larry Coryell sitt album Coryell  (1969) på CD. Ikke på vinyl altså, men jeg benytter sjansen til å nevne Coryell likevel. Både han og Allan Holdsworth har falt fra i år, dermed er verden to store jazzrockgitarister fattigere. Jeg anbefaler alle jazzrock/fusion-interesserte å ta for seg av Coryell sin omfattende diskografi. De fleste av utgivelsene hans kan man få tak i på originale vinylpressinger for en rimelig penge.
  • The Lost Studio Sessions 1964-1982 samler demo-opptak gjort av Byrd-medlem Gene Clark i denne perioden. Får 4 stjerner her, men det antydes i omtalen at alt burde ligge til rette for en mer komplett samling, for det finnes mer tilgjengelig materiale. Så kanskje bør man avvente denne.
  • I motsetning til 1966: The Year the Decade Exploded, så er 2xCD-samleren 1967: The Year Pop Divided ikke et supplement til en bok av Jon Savage, men en frittstående musikkutgivelse. Det medfølgende heftet med tekst av Savage veier noe opp for det, men merk at det vissnok stort sett er mono-mikser vi får servert her.
  • Dokumentarfilmen One More Time With Feeling er et sterkt møte med Nick Cave. Tragedien som rammet Cave underveis i produksjonen gjorde dette til en helt annen film enn hva som var utgangspunktet, og noe ganske annet enn den uhemmet pretensiøse (men like obligatoriske) 20.000 Days On Earth, dokumentaren fra 2014.
  • Sonic Assassins er tittelen på Ian Abrahams bok om Hawkwind. Først publisert i 2004, 4 stjerner her for den oppdaterte og utvidede utgaven som er ute nå. Vurderes til bokhylla.

Ugly Things #42

søndag 02. juli 2017 12:54

Nytt nummer av Ugly Things, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 1966: The Year The Decade Exploded, Jon Savage sin bok fra et par år tilbake, får ikke uventet god omtale her. Ikke den eneste boka av Savage som bør stå i hyllla. Det er også gitt ut en 2xCD samler med samme tittel, med utvalgte låter fra denne spennende perioden i rockhistorien.
  • Time and a Word; The Yes Story av Martin Popoff får sånn middels bra karakter her, hvilket betyr at det sannsynligvis finnes bedre bøker om Yes der ute, er vel en del av dem etter hvert.
  • Bassist Michael Bradley forteller sin historie i Teenage Kicks; My Life as an Undertone. Småmorsom lesning i følge omtalen her, om de nordirske John Peel favorittene The Undertones.
  • Denim Delinquent 1971-1976 samler alle de 8 heftene som ble gitt ut av denne canadiske pre-punk zina som hadde skribenter som Lester Bangs og Jeremy Gluck. Denne antologien har kommet i to små opplag, som begge er smått utsolgt rundt omkring.
  • Det er få andre som lager så dyptgående og omfattende artikler som Ugly Things, og her får vi en svær artikkel om LA-punkerne The Weirdos, nesten 20 sider med fokus på historien fra 1976-79. Bare singler/EP-er ble gitt ut av bandet i denne perioden, men samleren Weird World Vol. 1 fra 1991 oppsummerer dette fint og er også rimelig enkel å finne på vinyl. Vol. 2 graver dypere i arkivene og er visstnok ikke like bra.
  • Ugly Things redaktør Mike Stax har skrevet bok om den nokså etablerte musikeren/låtskriveren Craig Smith som gav ut to sagnomsuste psykedelia-album tidlig på 70-tallet som Maitreya Kali, for deretter regelrett å forsvinne. Stax har tatt på seg oppgaven med å finne ut hva som skjedde: "Author Mike Stax spent fifteen years piecing together the mystery of Maitreya Kali, uncovering one of the strangest and most tragic untold stories of the 1960s and '70s."  Originalutgivelsene Apache og Inca fra 1972 kan du bare glemme å få tak i, selv nyutgivelsen på den tyske Little Indians labelen (forløperen til Shadoks) som samler begge som et 2xLP er vanskelig å finne. 
  • Eggs Over Easy var det amerikanske bandet som dro til England i 1970 og etter hvert fikk æren for å ha vært en av de største inspiratorene til den britiske pub-rocken. Amerikanske Yep Roc har tatt på seg oppgaven med å gi ut en utvidet utgave av debutalbumet Good 'n' Cheap fra 1972 (3xLP eller 2xCD). Undertittel er The Eggs Over Easy Story og her er også oppfølgeren fra 1982 med, Fear Of Frying, pluss tidligere uutgitte opptak fra 1971. Live-opptak med bandet finnes visstnok ikke. Anmelderen sammenligner dem musikalsk med Amazing Rhythm Aces, og er du ute etter lett, uanstrengt og melodisk country-poprock fortjener Eggs Over Easy så absolutt ditt øre.
  • The Virgin Years sies å være en fin oppsummering av The Ruts, UK punkere som utviklet en god sans for reggae og dub, noe de selvfølgelig ikke var alene om. Debutalbumet The Crack (1979) og oppfølgeren Grin & Bear It (1980, som samler diverse singler og live-opptak) er begge med her, med bonusspor. I tillegg får vi Peel sessions, liveopptak fra BBC og en konsert fra Marquee Club.
  • Tyll sitt album Sexphonie fra 1975 er en av de mer obskure krautrock-utgivelsene, og var "an ad hoc band brought together and given total freedom to do whatever they wanted". Det finnes nok et lass med mer essensielle krautrock-album, men anmelderen her har stor sans for det musikalsk sprikende og springende resultatet dette litt spesielle utgangspunktet fikk. Gitt ut på nytt på vinyl av spanske Guerssen.
  • Ultimate Bonehead er tittelen på en serie med samleutgivelser med fokus på første halvdel av 70-tallet og heavy psych. Eller som de selv sier: "A mix of loud primitive high energy poto punk/metal, dumbass boogie, satan worshiping heavy psych downers, rattling biker full-frontal assaults, all bathed in layers of fuzz and grease." Volum 5 får mye skryt her for å grave fram tidligere uutgitt gull for de som har interesser i denne retningen. Gis kun ut på limitert vinyl (300 eksemplarer) av den tyske labelen Belter, som også står bak den relaterte serien Bonehead Crushers. Men du finner dem på YouTube.

Record Collector #464, March 2017

tirsdag 14. mars 2017 19:25

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Reklame for Johnny Cash: The Original Sun Albums 1957-1964, 8xCD samler med 60-siders innbundet bok. Dvs. at denne slutter omtrent der min samling av Cash LP-er starter, så jeg trenger neppe lese noen omtaler av denne for å føre den opp på ønskelista.
  • Nyutgivelsene på vinyl av Pink Floyd sine album fortsetter, nå er turen kommet til The Final Cut (1983) og A Momentary Lapse Of Reason (1987). Førstnevnte er siste med Roger Waters, og den får fortjent 5 stjerner her. Ble litt oversett i kjølvannet av The Wall i sin tid, men er et solid album på alle måter. På sistnevnte er det David Gilmour som styrer showet og er i likhet med de etterfølgende Pink Floyd albumene mest av interesse for de som liker hans gitarsoloer. Og det er det jo mange som gjør, inkludert meg.
  • 5 stjerner til Kitchens Of Distinction 6xCD samleboksen Watch Our Planet Circle. Her samles de fire albumene de gav ut mellom 1989 og 1995, sammen med en EP, b-sider og BBC-sessions. Kommer med 36-siders hefte. En fin mulighet til å oppdatere seg på dette UK indie-pop bandet for de som i likhet med meg ikke har noe av dem på vinyl, mye fin shoegaze gitar.
  • Grandaddy/Jason Lytle er tilbake med nytt album etter en lengre pause. 4 stjerner her  for Last Place og obligatorisk kjøp for fansen. Selv sikret jeg meg et signert eksemplar av vinylutgaven gjennom Pledgemusic.
  • Nok et Lee Hazlewood album nyutgis på vinyl av Light In The Attic. "The story of 13 is worth four stars before you even hear a note of music" åpner omtalen med. Albumet ble opprinnelig skrevet og produsert av Hazlewood for en annen sanger (Larry Marks), men utgivelsen ble aldri realisert. I 1972 Hazlewood plukket fram igjen tapene som ble spilt inn et par år tidligere, la på sin egen vokal og gav ut albumet under sitt eget navn, med tittel 13. Et funky R&B album med fyldig blåserrekke.
  • Norton Records er ute med repress av The Iguanas på LP og CD. Her samles et knippe av rå demoer fra midten av 60-tallet. Selvfølgelig mest av interesse fordi det var her Iggy Pop først satte sine spor, mest bak trommene, men vi finner også hans første sangprestasjoner på tape ("Louie Louie") og hans første komposisjon ("Again And Again"). Bra liner notes og unike bilder gjør dette til en spennende utgivelse for de som liker å grave bakover i rockhistorien, får 4 stjerner her.
  • Labelen Earth sørger for at Bert Jansch sitt Live In Australia album fra 2001 nå blir tilgjengelig på vinylformatet. 4 stjerner.
  • The Magnetic Fields/Stephen Merritt utgivelsen 69 Love Songs (1999) gis ut på nytt i disse dager, men Merritt er også ute med et nytt stort prosjekt med tittel 50 Song Memoir. En sang for hvert av årene han har tilbragt her på planeten. 4 stjerner for denne 5xLP utgivelsen fra Nonesuch.
  • Mer snadder fra Norton Records: A Hard Night's Day er demoinnspillinger New York Dolls gjorde i 1973. De gikk i studio og spilte inn så og si hele sitt repertoar, for å gi plateselskapsfolka (Todd Rundgren) materiale å velge ut til debutalbumet. Lyden er bra, spellinga passelig sloppy, stemningen uhøytidelig, flotte greier, 4 stjerner. Det står her at Norton gir dette ut både på vinyl og CD, men så langt jeg kan se er bare CD-utgaven tilgjengelig så langt.
  • 4 stjerner for Gerry Rafferty sitt debutalbum Can I Have My Money Back? fra 1971, som Cherry Red nå gir ut på CD med et ekstra bonusspor (b-siden "So Bad Thinking"). En solid singer/songwriter som fortsatte i Stealers Wheel utover 70-tallet (deres to første album er nå gitt på nytt på vinyl av Intervention til mye audiofilt skryt fra Analog Planet/Michael Fremer) før han fortsatte sin solokarriere. De fleste kjenner vel til "saksofon-hiten" "Baker Street" fra albumet City To City (1978). Selv hang jeg med til og med Snakes And Ladders (1980). Har Sleepwalking fra et par år senere også, men her begynner det å bli mindre interessant selv om det er noen bra låter her også.
  • Pere Ubu: Drive, He Said; 1994-2002 samler 3 studioalbum fra perioden (Raygun Suitcase, Pennsylvania og St Arkansas) pluss et album med bonusmateriale. Dette var da vinylen lå nede så disse albumene kom opprinnelig ikke på det formatet. Det retter denne boksen fra Fire Records nå opp, og dette er for øvrig tredje Ubu boks fra labelen. 4 stjerner, utgivelsesdato er for øvrig foreløpig utsatt til 26 mai, pga. "a quality control issue" i følge Fire.
  • Cherry Red er ute med en 4xCD-boks med UK post-punk bandet Red Lorry Yellow Lorry kalt Albums & Singles 1982-1989. Overlapper mye med Cherry Red sin 3xCD utgivelse See The Fire; Albums, Singles And BBC Recordings 1982-1987, men en fin sak uansett.
  • Bare 3 stjerner for den flotte og omfattende George Harrison vinylboksen The Vinyl Collection er nok i underkant. Den tekniske kvaliteten har fått gode skussmål på Hoffman forum, gode pressinger fra Optimal i Tyskland, og jevnt over god lydkvalitet sammenlignet med originale utgaver. Kunne gjerne tenkt meg denne jeg. Boksen markedsføres for øvrig enkelte steder sammen med den flunkende nye George Harrison platespilleren, en visuelt lekker sak basert på en Pro-Ject Essential modell, som skulle borge for bra kvalitet.
  • Soundbreaking: Stories From the Cutting Edge of Recorded Music er tittelen på en TV-serie som nå er ute på DVD. 5 stjerner her, 150 sentrale aktører forteller om utviklingen i platestudio fra introduksjonen av flersporsopptakere på 60-tallet, til i dag. Må prøve å få sett denne.
  • Som Shindig! gir også Record Collector 5 stjerner til boka Lindo Sonho Delirante; 100 Psychedelic Records From Brazil 1968-1975.

Shindig! #64

søndag 05. mars 2017 18:55

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 2-siders artikkel hvor Captain Sensible mimrer om The Damned sitt debutalbum Damned Damned Damned som nå kommer i 40-års jubileums deluxe utgave, en utgivelse som som nevnt fikk 5 stjerner i Record Collector nylig.
  • Forhåndsomtale av Numero Group sin kommende 2xCD samler med The Creation, som med 80-siders medfølgende bok ser ut til å bli en skikkelig godbit. Inneholder alle deres studioinnspillinger med remastret lyd fra originale taper. Tittelen er Action Painting og den slippes 17. mars, også som 2xLP med 24 spor, så her ser CD-utgaven ut til å ha mest å by på.
  • 5 stjerner til Bob Dylan 36xCD boksen The 1966 Live Recordings. I likhet med 18xCD utgaven av The Cutting Edge 1965-1966 blir dette bare essensielt for den harde kjerne av blodfansen. For alle andre så finnes det vel minst 100 timer med Dylan materiale som bør havne først i lyttekøen.
  • Wah Wah Records gir ut tyske Baba Yaga sine to album på nytt på vinyl. Originalutgivelsene fra 1974 er store samleobjekter og vanskelige å få tak i, og det finnes så langt jeg kan se ikke noen represser av disse. Baba Yaga bør interessere Canterbury jazzrock fans (inkl. meg selv), mens Collage er en mer speisa og eksperimentell affære med to lange kutt.
  • Mer snadder fra Wah Wah: Bodast med Steve Howe på gitar (etter Tomorrow/før Yes) fikk aldri gitt ut albumet de spilte inn i 1968. Dvs. det ble gitt ut av Cherry Red i 1981 (med tittel The Bodast Tapes), men nå har Wah Wah gravd fram de originale miksene gjort av Keith West. Den er visstnok sprekere, så Spectral Nether Street blir interessant å sjekke ut.
  • 3xCD boksen Fresh Cream Deluxe Edition inneholder kanskje ikke så mye tidligere uutgitt materiale fra Cream, spesielt ikke om man har BBC sessions opptakene fra før. Men 64-siders bok med tekst forfattet av Rolling Stone skribent David Fricke gjør utgivelsen fristende likevel. Kommer også som 6xLP boks, med tilsvarende bok men med færre antall spor.
  • Enda mer snadder fra Wah Wah: The Book of Intxixu er innspillinger gjort på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80 relatert til The Book of AM prosjektet. Gong-linken er sterk her også, med bidrag fra både Daevid Allen and Gilli Smyth. Utgivelsen er limitert til 500 eksemplarer og kan vel fort selge ut. Wah Wah sin utgivelse fra 2006, The Book Of AM, Pts. I & II må du punge ut for i dag. Den kom som innbundet bok, The Book of Intxixu er ikke en like luksuriøs utgivelse, men sikkert en flott sak med 24-siders hefte.
  • Jon "Mojo" Mills dukker opp her også med tre stjerner til Get Dreamy, med en lett omskriving av hans  tilsvarende 3-stjerners omtale av Round 2 sin nyutgivelse i siste Record Collector. Litt snillere er han imidlertid her, kanskje fordi leserne her i større grad befinner seg i målgruppen for The Dream sin musikk. Og det føles litt overflødig at Shindig! redaktør Mills sine omtaler dupliseres i RC sin "psych" spalte ...
  • Elektra/Jac Holzman stod bak konseptalbumet The Zodiac: Cosmic Sounds fra 1967. Her blir det tildelt 5 stjerner og anmelderen synes det er bare staselig at det hele er veldig datert og hyller utgivelsen som en vellykket hippie/psych konstruksjon. Artig å høre en gang kan det nok være.
  • Nye utgivelser på Sugarbush labelen er som regel verdt å sjekke ut. 8x8 sitt album Inflorescence får 4 stjerner her. 60-talls melodiøst og referansene sitter løst i omtalen: Beatles, Big Star, XTC, Todd Rundgren og Beck. En spesiell utgivelse fordi de to i denne duoen aldri har møttes, albumet er et resultat av filer sendt mellom New York og Ukraina. Kanskje er det dette som gjør at produksjonen føles en tanke mindre organisk enn labelkollegaer og band som f.eks. Pugwash og The Junipers.
  • Britiske July sitt selvtitulerte album fra 1968 er en psych-klassiker. Det ble ikke flere album fra dem, før de dukket opp i 2009 med Resurrection. Et svært vellykket comeback i følge JP i Luna Kafé. Den gang bare utgitt på CD, nå kommer albumet på vinyl fra Psychotron og får 5 stjerner her.
  • Nashville-trioen The Paperhead sitt nye album Chew får også 5 stjerner, men deres retro UK-inspirerte psychmiks virker litt ... kjedelig for mine ører. Er nok andre ting på den fine Chicago-labelen Trouble In Mind som frister mer.
  • Heller ikke lydsnutter fra Mark & The Clouds sitt album Cumulus (4 stjerner) pirrer nok til at denne utgivelsen på UK labelen Mega Dodo havner på ønskelista.
  • Tilbake til Sugarbush, Trolley får 4 stjerner for Caught In The Darkness. Dette bandet fra Wisconsin har mer fokus på energi og driv, mer mod og powerpop enn psych, som gjør at det ikke fenger meg så veldig.
  • Jeg samler på Fruits de Mer labelen sine utgivelser, en label med svært få dårlige utgivelser. Her blir det 5 stjerner for singelen til Moloko: "Can't Wait 'Til Sunday" / "Never Know What You've Got", men her er det snakk om en ekstra limitert utgivelse, lathe-cut i bare 50 eksemplarer, så den var det bare et utvalg av heldige som fikk tak i. Deriblant ikke jeg ...
  • Soft Hearted Scientists er et kjent navn fra Fruits de Mer, men singelen "Shiver Me Timbers" / "Crystal Coves" er ute på deres egen label, The Hip Replacement. To låter fra deres tidligere nevne nye album Golden Omens. Som albumet så får også singelen fem stjerner. Albumet er bare ute på CD foreløpig, jeg avventer en eventuell vinylutgave.
  • Julian Palacios sin bok Syd Barrett & Pink Floyd: Dark Globe får 5 stjerner og er i følge omtalen her "no less then the alpha and omega of the extraordinary world of Roger Keith Barrett".

The Ecstasy Of Wilko Johnson (2015, dokumentarfilm)

søndag 19. februar 2017 15:07

Når Julien Temple kommer med en ny dokumentar, er det bare å rydde plass i godstolen, det betyr som regel en kvalitetsstund foran skjermen. Filmen om Dr. Feelgood, Oil City Confidential fra 2009, var svært bra, og som en slags oppfølger kom The Ecstasy Of Wilko Johnson i fjor. Vel, dette er ikke en musikkdokumentar, men et ganske personlig portrett av Johnson, hvor vi følger ham fra han fikk en kreftdiagnose og beskjed om at han hadde mindre enn ett år igjen å leve. Dette var i januar 2013, og Johnson valgte å si nei-takk til cellegiftbehandling. Han lever dette året med økt tilstedeværelse og legger ut på en avskjedsturne. Han spiller til og med inn et album sammen med Roger Daltrey, Going Back Home. Men han dør ikke. I begynnelsen av 2014 blir diagnosen endret og beskjeden nå er at det vil være mulig å operere. I april 2014 blir han lagt under kniven og de fjerner en 3 kilo stor svulst i magen, sammen med en del indre organer. Han blir erklært kreftfri, men operasjonen har selvfølgelig store konsekvenser. Likevel er det ikke så mye snakk om dette, Johnson sitt fokus er mer på det åndelige planet, han snakker mye om litteratur, en interesse han har hatt hele livet. Temple supplerer dette med mange filmsnutter fra gamle filmer, og man sitter igjen med et ønske om å hive seg over litteratur- og filmklassikere. En sterk film.