Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Blackboard Jungle (1955) / Rock Around The Clock (1956)

søndag 12 februar 2017 16:20

Etterutdanning: Om Rock Around the Clock er den første rockefilmen eller ikke skal jeg ikke ta stilling til her. Denne musikalen kom i 1956, og er i første rekke en presentasjon av Bill Haley and His Comets, som allerede hadde fått stor oppmerksomhet som en følge av at låta "Rock Around the Clock" både åpnet, avsluttet og var med i en sekvens i filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen) fra året før. Utover det er ikke Blackboard Jungle en rockefilm, selv om den handler om sosiale utfordringer og ungdomsopprør på videregående. Verdt å se? Tja, plottet er enkelt, løsningen på problemene også, men gode rolletolkninger. Filmen forårsaket opprør blant publikum under og etter visninger (i USA og delvis Europa), kan jo være artig å ha sett den av den grunn, selv om slike reaksjoner nærmest er uforståelige i dag. Her i Norge ble filmen vist i Oslo i november 1955 (med 12-års grense) uten at det ble noen tilløp til opptøyer.

I Europa skapte Rock Around the Clock opptøyer i 1956, og litt bråk med politiet ble det i Oslo også da den ble vist i september det året. Det er ikka bare Bill Haley vi får se i Rock Around the Clock, man det er selvfølgelig han som er hovedfokuset. Historien som rammer inn de musikalske innslagene er heller ikke her voldsomt komplisert, og viser et trekk ved plate/musikk-bransjen som har eksistert siden tidenes morgen og gjør det fortsatt. Skal man opp og fram, lønner det seg å ha bekjentskaper, og den som har makt, bruker den av og til til å mele sin egen kake. Her fortalt gjennom en artig liten historie, som bringer Bill Haley fra spillejobber på bygda til stor nasjonal berømmelse. Haley sine låter er temmelig like og bygd opp over samme lest, men sprekt sceneshow av hans kometer, det skal de ha. Musikalsk sett var det faktisk vokalgruppa The Platters som gjorde størst inntrykk på meg i denne filmen. Det er stort å se og høre deres framføringer av  "Only You (And You Alone)" og "The Great Pretender", playback eller ikke. Så mer enn noe så ble jeg fristet til å skaffe meg en best-of samling med dem etter å ha sett filmen. Forresten godt å se at svarte artister også fikk vise seg fram her, det var jo ikke noen selvfølge på den tiden.

Wikipedia: Rock Around The Clock