Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Shindig! #79

mandag 27 august 2018 20:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 2-siders artikkel om Ryley Walker og hans nye album Deafman Glance, hvor han visstnok foretar et lite stilskifte i forhold til tidligere album, og da mot litt lavmælt og lett eksperimentell indiefolk. Walker er utvilsomt en kvalitetsartist som har mye å by på, men som med mye annen indiefolk så blir det litt for mye melodisk drodling til at det frister helt for min del, til tross for at enkelte låter her gir assosiasjoner til Scott Walker (nei, de er ikke i slekt).
  • Jeg har hatt Nirvana på ønskelista ganske lenge, og da snakker jeg om det britiske bandet (strengt tatt en duo) fra 60-tallet, grunge-Nirvana har jeg det jeg trenger av. Ganske så ulike musikkstiler, men begge solide saker. Når det nå har kommet en 2xCD som samler det mest essensielle av Nirvana UK, så er det et godt argument for å droppe vinylformatet denne gangen. Rainbow Chaser: The 60s Recordings (The Island Years) inneholder begge deres to første (og beste) album (The Story of Simon Simopath fra 1967 og All Of Us fra året etter) og plusser på med "27 previously unreleased outtakes, demos and alternative versions". Lenger bak i bladet får nyutgivelsen (på CD, med 5 bonusspor) av deres tredje album Black Flower (aka Dedicated To Markos III) riktignok tildelt 5 stjerner, men her er psych-faktoren  dalende, i takt med min interesse.
  • The Bubble Puppy sitt album A Gathering Of Promises fra 1969 regnes for en Texas psychrock klassiker og har blitt reutgitt mange ganger. Selv har jeg Sundazed sin nyutgivelse på vinyl fra noen år tilbake, som er bra, selv om den sannsynligvis var basert på en needledrop lydkilde. Når nå de originale mastertapene omsider har blitt funnet kommer Charly med en CD-utgivelse basert på disse, og i følge to-siders artikkelen her er lyden bedre enn noensinne på denne remasteren. Utgivelsen kommer med bonuskutt (singler etc.) og et 16-siders hefte, og da spørs det om ikke Sundazed-vinylen legges ut for salg og denne kjøpes inn i stedet. Eller man kan ha litt is i magen og satse på at det kommer en vinylreissue basert på disse nye remastringene ...
  • Fab Gear: The British Beat Explosion And Its Aftershocks 1963-67 er tittelen på en 6xCD samler presentert i en 56-siders bok/hefte. 4 stjerner her for den nokså selvforklarende tittelen på denne utgivelsen fra RPM som ser svært fristende ut. Sannsynligvis et fint supplement for de som har diverse Rubble, Pebbles, Nuggets, osv. samlere i hylla fra før.
  • 5 stjerner til Best of Bang, 2xLP (ev. CD) som sies å være en fin introduksjon til denne heavy/proto-metal power trioen fra Philadelphia som var aktive på første halvdel av 70-tallet. "Often lazily compared to contemporary heavyweights Black Sabbath and Led Zeppelin, Bang demonstrated a prowess for finding that ballsier riff, but with a heightened sense of melody and a knack for complex arrangements." Variert er dette også, absolutt noe å sjekke ut.
  • Debutalbumet Take Time To Wonder In A Whirling World fra walisiske Soft Hearted Scientists fra 2007 er først nå ute på vinylformatet. "Comfortably blends togehter guitars with lutes, banjos and Moogs to create something akin to a Welsh XTC circa Oranges & Lemons" sies det her, og det er jo en anbefaling nok i seg selv.
  • De tre første klassiske albumene til det britiske post-punk bandet The Wire er ute i gilde CD-utgaver, med remastret lyd og mye bonusmateriale (2xCD og 3xCD), og ikke minst så kommer alle tre med/som tykke hefter i 7-tommer størrelse. Har du ikke Pink Flag (1977), Chairs Missing (1978) eller 154 (1979) fra før så bør du gripe sjansen, og det spørs vel om man ikke bør gjøre det selv om man skulle ha alle disse på vinyl fra før også.
  • Roger Daltrey gjør en OK versjon av Nick Cave sin "Into Your Arms" på sitt nye album As Long As I Have You, som får 4 stjerner her. "Going Back Home with Wilko Johnson was good; As Long As I Have You is even better" sies det her, for min del vil jeg nok heller si det motsatt. Skal noe til å erstatte snerten i Wilko sin gitar med noe som veier opp.
  • Trappist Afterland får 5 stjerner for sitt nye (og sjuende) album Se(VII)en. Dette er australsk psychfolk som sikkert fenger de med sans for smått rituelle stemninger skapt av mollstemt strengeplukking. Noen slike musikalske innslag bør man ha i samlinga, og Trappist Afterland er nok et godt alternativ å sjekke ut i så måte. Kan også anbefale amerikanske Stone Breath som et annet alternativ litt i samme leia.
  • 5 stjerner til det som ser ut til å være et obligatorisk bokkjøp: All Gates Open: The Story Of Can fra Rob Young og Irmin Schmidt. Boka er delt i to mellom dem, Young har skrevet en biografi, mens originalmedlem (keyboard) Schmidt skriver om "Can's working methodology, the creative process and assorted musings on life". Her et sitat fra en omtale på Amazon: "Anyone with more than a passing interest in Can should snap it up immediately. But I can't help but suspect you'll get more feeling for what really made Can great from Julian Cope's erratically researched, fannish and disreputably eccentric Krautrocksampler than you will from this more objective and much more respectable tome." Denne boka til Cope bør man selvfølgelig ha om man har den minste interesse av tysk progressiv rock, sammen med hans tilsvarende Japrocksampler