Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Shindig! #82

lørdag 12 januar 2019 21:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 3-siders artikkel om Fickle Pickle, britisk band bestående av studioerfarne folk som kom sammen og gav ut albumet Sinful Skinful i 1970. Det betegnes som et "pop masterpiece" her, det er nok litt i overkant. Veldig inspirert av Beatles høres det ut til, fine vokalharmonier og velsnekrede låter, men spesielt originalt er det ikke. Albumet er nå tilgjengelig på 3xCD utgivelsen A Complete Pickle, som da inkluderer diverse outtakes etc. (Denne 3xCD samleren får 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som avsluttes med: "There's no reason why we shouldn't be talking about Fickle Pickle in the same breath as 10cc today.")
  • 9-siders artikkel om det britiske mod-bandet The Action (med vokalist Reg King), som ikke oppnådde særlig suksess med sine singleutgivelser på andre halvdel av 60-tallet. Noe album fikk de aldri spilt inn, men mange pekte senere tilbake på bandet som en stor inspirasjonskilde. Demon Records samlet i 2014 alle deres singler i vinyl 7"-boksen The Singles Boxset, som inneholdt et fint hefte, og nå er Grapefruit Records ute med 4xCD boksen Shadows And Reflections: The Complete Recordings 1964-1968. Den kommer med et lass av outtakes, studioøvinger og enkelte liveopptak. Mye av innholdet kommer fra originale mastertaper og til og med flersporsbånd som nylig ble gjenoppdaget. Med hefte her også, dette er nok en gild utgivelse på alle vis.
  • Like lang artikkel om The Faces i anledning 50-års utgaven av Ogden's Nut Gone Flake. En psykedelisk klassiker uten tvil, og denne 3xLP (ev. 3xCD+DVD) boksen med mono/stereo-utgaver og mange outtakes er sikkert grei nok, men det meste av innholdet er gitt ut tidligere. Albumet har blitt behørig melket gjennom et lass av limiterte nyutgivelser de siste 10 årene. [50th Anniversary Deluxe Edition får 5 stjerner i nummer 85 av Shindig!]
  • En annen psykedelia-klassiker er The Pretty Things sitt album S.F. Sorrow som også feirer 50 år, og som i den anledning er kommet i 4xLP boks utgave, med mono/stereo-utgaver. Bonusmaterialet er imidlertid "bare" en livefremførelse av albumet fra 1998 hvor David Gilmour and Arthur Brown deltar. Dette er utgitt tidligere, så denne boksen er kanskje ikke den mest essensielle, selv om den også inkluderer reproduksjon av 4 vinylsingler og diverse trykt materiale. Får 5 stjerner her, men merkelig nok så nevnes verken mono/stereo-utgaven, bonusmaterialet, vinylsinglene eller det trykte materialet nevnes i omtalen i særlig grad, så den karakteren er nok gitt med med tanke på selve albumet. Denne deluxe-utgivelsen får 5 stjerner i Record Collector også, men her nevnes i det minste at mono-miksen høres hvassere ut enn stereo-miksen. Jeg tror ikke mono-utgaven er tilgjengelig som egen nyutgivelse fra Madfish, men stereo-utgave gir f.eks. Sundazed sin tilsvarende god konkurranse, og foretrekkes av mange på Hoffman forum.
  • Gerry Rafferty har en høy stjerne hos meg, mye fra hans egen katalog av utgivelser og Stealers Wheel står i hylla. For de som ønsker å grave enda lenger tilbake så er Please Sing A Song For Us: The Transatlantic Anthology en fin introduksjon til de folk-inspirerte tingene han gjorde med The Humblebums i 1969/70.
  • Jeg har nevnt det britiske folk-prog bandet Fuchsia sin selvtitulerte utgivelse fra 1971 tidligere i forbindelse med nyutgivelse på CD. Nå er Fruits de Mer labelen ute med en 2xLP utgave med plakat, 24-siders hefte og diverse outtakes. Dette er kanskje en enda finere nyutgivelse enn den som greske Anazitisi Records kom med i 2011, som også inneholdt også hefte og bonussingle.
  • Fairport Convention gjør det med et dobbelt livalbum. 2xCD-en What We Did On Our Saturday får 4 stjerner her, og stadfester deres posisjon som et av det aller fineste folkrockbandene, og måten de gjør det på er ganske uovertruffent. At tidligere medlemmer som blant andre Richard Thompson og Judy Dyble også er å finne her gjør selvfølgelig tingene bare enda bedre. "There's no fat here" sier anmelderen, ikke noe musikalsk daukjøtt å finne her. Omslaget er i likhet med tittelen inspirert av deres album fra 1969, What We Did On Our Holidays.