Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Shindig! #85

lørdag 23 februar 2019 15:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om Pat Thomas (bassist i Cool Ghouls fra Calfornia) og hans album I Ain't Buyin' It, som får 4 stjerner lenger bak i bladet. "The music draws from vintage soul, soft sunshine-psych and free jazz" sies det her. Pop-psych med storband-vibes, på pluss-siden en ganske organisk produksjon, tekster med budskap, men selve låtene fester seg kanskje ikke så lett.
  • Lang artikkel om Green Pajamas, psych-pop band fra Seattle som har holdt det gående siden 1984, i anledning av at britiske Sugarbush Records nå har gjort deres album Strung Behind The Sun fra 1997 tilgjengelig på vinyl for første gang. Kjenner du ikke til dette bandet, er dette et godt sted å starte. 2xLP-en fra Sugarbush er limitert til 300 eksemplarer, og prisen har allerede begynt å stige på Discogs.
  • Lang artikkel om Jethro Tull i forbindelse med 50-års jubileumsutgaven (3xCD+DVD) av debutalbumet This Was fra 1968, en utgivelse som får full pott av Record Collector (nummer 486): "The alternate studio takea are as fascinating as the finished article." (Utgivelsen får også 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som understreker at fans som kanskje ikke har det helt store foholdet til debutalbumet til Jethro Tull absolutt bør sjekke ut denne utgivelsen.)
  • Enda lengre artikkel om ZZ Top med fokus på den tidlige perioden, inkludert The Moving Sidewalks, bandet Billy Gibbons var med i før ZZ Top så dagens lys. Artikkelen kjøres i forbindelse med at Gibbons er ute med et nytt soloalbum The Big Bad Blues. Før du går til anskaffelse av det, bør minst en håndfull av de tidlige ZZ Top albumene stå trygt plassert i hylla.
  • Fotheringay var bandet Sandy Denny etablerte etter at hun forlot Fairport Convention. Deres eneste og selvtitulerte album fra 1970 bør stå i hyllene til alle som er interessert i britisk folkrock. 4 stjerner her for Caroline sin nyutgivelse, som da gjør albumet tilgjengelig på vinyl for første gang på et par tiår.
  • 5 stjerner til nyutgivelsen av Jim Ford sitt album Harlan County, som solgte lite da det ble gitt ut i 1969. "Grittier than Tony Joe White and more mournful than Glen Campbell, it may even better Sticky Fingers in the funky bad boy stakes." Det er en CD-reissue som omtales her, men Light In The Attic sørget for å gjøre albumet tilgjengelig på vinyl for noen år siden. Har du sansen for Ford sin country-soul-funk så har tyske Bear Family hentet fram opptak av Ford som aldri så dagens lys, gitt ut som The Unissued Capitol Album og Big Mouth USA: The Unissued Paramount Album.
  • Toppkarakter deles også ut til 50th Anniversay Deluxe Edition av Electric Ladyland, Jimi Hendrix klassikeren fra 1968. Dessverre er dette en litt typisk venstrehåndsomtale vi av og til finner i Shindig!, ved at det er selve albumet som omtales, mens bonusmaterialet som er spesielt for deluxe-utgaven knapt nevnes. Da må vi gå til andre kilder for å finne ut at demo-opptakene som er inkludert her er ganske så interessante, og konsert-opptakene fra Hollywood Bowl i 1968 har tildels forvrengt lyd, selv om de også er interessante. 48-siders bok følger med, pluss en utvidet utgave av The Making of Electric Ladyland dokumentaren på Blu-ray. Vinylutgaven (6xLP+Blu-ray) er ikke direkte billig, så det spørs om ikke CD-utgaven (3xCD+Blu-ray) er like aktuell her, spesielt om du har albumet på vinyl fra før, og det har man jo. Det nevnte konsertopptaket er det neppe spesielt nødvendig å ha på vinylformatet. Record Collector sin anmelder sier det slik (i nummer 486): "For the most part you feel like you're listning to the gig from deep within a bathful of water."
  • Mental Train: The Island Years 1969-71 samler de fire albumene Mott The Hoople gav ut i denne perioden over 6 CD-er, og kommer da med et lass av bra bonusmateriale. Selve albumene er remastret fra originale taper, og det følger selvfølgelig med et hefte. En flott samleboks fra Universal som får 4 stjerner her, men innbitte fansen har kanskje mye av bonusmaterialet fra før.
  • 3 stjerner til Ten Times Four, nytt album fra norske Tomas Dahl, aka Caddy, "former member of Norway's premier powerpop band The Yum Yums". Som med hans forrige, The Better End fra 2015, så er det britiske Sugarbush Records som står for vinylutgaven.
  • 5 stjerner til canadiske Matthew 'Doc' Dunn og hans nye album Lightbourn. "A mainstay of the Toronto underground psych scene", Dunn har mange utgivelser bak seg på fysiske format som CD-R, kassett og også noen på ganske så limitert vinyl. Lightbourn er muligens både hans beste og mest tilgjengelige så langt, "a wonderfully warm, personal and confessional  record ... undoubtedly one of the most enchanting records we're heard all year". Absolutt verdt å sjekke ut.
  • Det føles litt i overkant at comeback-albumet til det britiske "medieval prog" bandet Gryphon, Reinvention, får 5 stjerner. Men det ser ut til at fansen er enig i at det er et solid album, foreløpig rangeres det som nummer 2 i diskografien deres på Prog Archives, som er et godt utgangspunkt for å skaffe seg en kjapp oversikt over progband sine kataloger.
  • Nok en litt-i-overkant 5 stjerner er delt ut til danske Caper Clowns sitt andrealbum A Salty Taste To The Lake. Referansene XTC, Crowded House og Paul McCartney er for så vidt relevante, og låtene godt snekret sammen, men de sliter med noe av det samme problemet som norske Pogo Pops har hatt med sine studioproduksjoner, det blir litt tight og uspennende å lytte på, selv om det er god popmusikk. Angående Pogo Pops, så har flere av deres album nå blitt gjort tilgjengelig på vinyl av Apollon Records.
  • Svenske UFO Över Lappland slapp sitt selvtitulerte debutalbum som limitert kassetutgivelse for et par år siden, men har nå blitt snappet opp av tyske Sulatron Records, som har gitt ut albumet på vinyl. Sulatron er spesialister i psych/kraut/space-rock, Ikke alt som glimrer er gull på den labelen, og UÖL havner vel i kategorien gjennomsnittlig interessant. Anmelderen i Shindig! gir imidlertid 4 stjerner og sier "this is pure-grade hypnotic space-psych and it's an absolute blast". Sjekk ut albumet om du har sansen for lange instrumentale låter som finner en groove og bygger seg langsomt utover, evt. innover.