Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Shindig! #91

torsdag 22 august 2019 20:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om The Budos Band i anledning deres femte album som ganske enkelt er kalt V. Instrumental funk-infisert rock med blåsere, som bare halvveis fanger interessen.
  • Hvis du ikke har noen av de bortimot obligatoriske krautrock-albumene Popol Vuh gav ut på 70-tallet kan du sjekke ut vinylboksen The Essential Album Collection Vol. 1, som samler Affenstunde (1970), Hosianna Mantra (1974), Einsjäger & Siebenjäger (1975), Aguirre (1975) og Nosferatu (1978). De to siste er soundtrack til filmer av Werner Herzog. Så Aguirre, the Wrath of God for et par år siden, og jeg må vel innrømme at lydsporet nok er mer interessant enn selve filmen for min del, som var en noe treg affære. Denne boksen hopper over noen album i Popol Vuh sin diskografi, så kanskje kommer det en volum 2 som tetter hullene. Ellers så ble disse albumene (de fleste i hvert fall) gitt ut på nytt på vinyl av spanske Wah Wah Records for få år siden, og det er vel tvilsomt om BMG har gjort jobben så mye bedre med boksen, som ellers ikke har noe mer å by på innholdsmessig.
  • 6-siders artikkel om Manfred Mann i anledning utgivelsen av de fire samleutgivelsene Radio Days Volume 1 (The Paul Jones Era - Live At The BBC 64-66), Radio Days Volume 2 (The Mike D'Abo Era - Live At The BBC 66-69), Radio Days Volume 3 (Manfred Mann Chapter 3 Live Sessions & Studio Rarities), Radio Days Volume 4 (Manfred Mann's Earth Band - Live At The BBC 70-73). Alle tilgjengelige som 2xCD eller på 3xLP formatet. Egner seg kanskje best på CD disse med tanke på den litt varierende lydkvaliteten på opptakene (spesielt gjelder det volum 1-3), men LP-utgavene er ikke mye dyrere enn CD-utgavene på Amazon. Har ikke klart å finne ut om det er hefte med her, men regner med at det følger med utfyllende liner notes i det minste. Mest interessant for min del er volum 4, siden det er starten på den perioden av Mann jeg har mest forhold til.
  • Noen nyutgivelser på vinyl med den nederlandske psych-gruppa Group 1850 har stått på ønskelista en stund, men det spørs om ikke den ferske 8xCD boksen Purple Sky: Complete Workd And More er en mer fornuftig investering. Det meste av det bandet produserte av album og singler i perioden ca. 1969 til et godt stykke ut på 70-tallet står seg godt målt opp mot britisk psykedelia fra denne perioden, og her får man da alt servert på et sølvfat, pluss en del demo- og liveopptak, og inkludert et 40-siders hefte. "Well worth seeking out. Even essential." 5 stjerner.
  • 4 stjerner til Lee Moses: How Much Longer Must I Wait? Singles & Rarities 1965-1972, en nytt funn som Light In The Attic har gravd fram. Mye bra har kommet derfra, men dette er nok mest interessant for dedikerte soul fans. Moses beskrives som en "cult soul singer ... there are hardly any photos know to exist of Lee and biographical details are basic." Det er slikt LITA liker. Lydkvaliteten er jevnt over bra, spellinga er løs så det holder for en del her, sjekk gitaren på "Day Tripper".
  • 4 stjerner til Brown Acid: The Eight Trip, som da er den åttende i rekken av LP (ev. CD) samleutgivelser som gjør "for obscenely obscure bonehead heavy-fuzz psychedelic freak-rock what Pebbles did for garage 45s back in the '80s". Igjen så tilsier nok den gjennomsnittlige lydkvaliteten at denne serien trygt kan kjøpes på CD-formatet. Men på den annen side så er nok også denne serien for spesielt interesserte som sannsynligvis i stor grad liker å holde i et LP-cover. Mye fuzzgitar i ymse varianter.
  • Record Store Day utgivelsen Poppies: Assorted Finery From The First Psychedelic Age markerer visstnok starten på en ny serie av utgivelser fra Craft Recordings. Labelen beskriver dette som "an eclectic mix of psychedelic rarities from the Vanguard, Original Sound and Stax vaults." Kommer både på LP og CD, fokuset er kanskje litt bredt, men mye bra her. Ikke minst så er "Poppies", låta fra Buffy Sainte-Marie som har gitt tittelen til serien, en vidunderlig sak hentet fra hennes litt eksperimentelle 1970 album Illuminations. Et album som bør finne sin vei inn i samlinga, skjønner jeg nå.
  • Norske The Devil And The Almighty Blues får solide 4 stjerner for sitt album Tre. Mange store ord for "five seriously bearded guys from Oslo": "Blues rock as a widescreen apocalyptic mantra, battle songs for the end of the world ... like a Viking army advancing over the horizon." Det var da voldsomt så episk anlagt denne anmelderen var ...
  • Mer norsk: The Dahlmanns: American Heartbeat oppnår 3 stjerner: "powerpop/rock maestros The Dahlmanns are in love with a dream ideal of American trash culture ... short but sweet set of melodic pop-punk goodness."
  • Enda mer norsk: Full pott for I Was A King, 5 stjerner til deres sjette album Slow Century. De har nylig turnert med Teenage Fanclub og Norman Blake herfra har produsert albumet. "One might think of them as the Fannies with less volume and better melodies and chord structures." Jo til det første, tja eller javel? til det siste ...