Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Record Collector #489, February 2019

fredag 08. mars 2019 19:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Luke Haines tar denne gangen for seg temaet "authenticity versus righteousness" i sin "writes the shuk out of rock'n'roll" spalte. Hvor han nok en gang langer ut mot Seasick Steve, som Haines har liten respekt for. Årsaken? I følge en biografi for et par år tilbake så holder deler av hans egenfortalte historie om et liv som hjemløs hobo ikke helt vann. I biografien hevdes det at Steve Leach, som han egentlig heter, på 70-tallet var en godt etablert studiomusiker og produsent som blant annet jobbet med discoproduksjoner. Han spilte bass i Shanti og senere i diskogruppa Crystal Grass. I seg selv er det ikke så ille å hoppe bukk over deler av sin tidligere historie, men det blir kanskje litt verre/morsommere når man dikter opp en falsk bakgrunnshistorie som man bruker aktivt for å gi sine egne blueslåter autentisitet ...
  • Ny 5xCD samler fra Cherry Red, Big Gold Dreams: A Story Of Scottish Independent Mjusic 1977-1989. Får 4 stjerner her, med navn som Waterboys, Primal Scream, The Jesus & Mary Chain, The Skids, Fire Exit og Close Lobsters. Noen gamle kjente, men kanskje flere man ikke kjenner så godt, og noen man knapt har hørt om. 4 stjerner her, en flott sak med 70-siders hefte.
  • 5 stjerner til nyutgivelsen på CD av Phenomena sitt selvtitulerte album fra 1985?? Ikke i min bok. Phenomena var en superguppe med kjente hardrock-navn som Glenn Hughes, Don Airey, Mel Galley, Neil Murray og Cozy Powell, men du skal være bra glad i glatt og soft pop-metal med mye keyboards for å ha noen glede av dette. Anmelderen her fortsetter med å gi Phenomena II 4 stjerner og III 3 stjerner. Den siste "strays deeply into AOR territory" advarer han. Jeg ville sagt det om den første.
  • Full pott til I Trawl The Megahertz, Prefab Sprout albumet fra 2003 som først nå er tilgjengelig på vinylformatet, som 2xLP. Den gang sluppet som et solo-album fra vokalist og låtskriver Paddy McAloon, men nå altså som et Prefab Sprout album. De som forventer glatt og sofistikert popmusikk blir nok overrasket, for dette er instrumental orkestral og delvis klassisk inspirert musikk. Sofistikert er det helt sikkert, men ikke min kopp te. Nå skal det sies at jeg aldri, etter flere forsøk, helt har fått taket på Prefab Sprout sine album heller.
  • Grönland Records (som er en tysk label), har samlet de fire første albumene til Neu!/Harmonica gitarist Michael Rother i en 6xLP boks (alternativt 5xCD) kalt Solo. Får 4 stjerner her, kommer med 36-siders hefte i stort format. Mye fin clean gitarlyd og positive stemninger å finne her: "Cherishably, 1979's spring-heeled Katzenmusik is an extended laudation of Rother's cats and felines in general. In an environment where mean-spirited and ugly discourse has become the daily backdrop, a sweet-natured experession of unconditional devotion and kindness such as this delivers the most unexpectedly devastating impact."
  • 4 stjerner til Reflections & Odysseys, album fra Rymden utgitt på Jazzland. "A Scandi supergroup comprised of keyboard magus Bugge Wesseltoft and former E.S.T. members Dan Berglund and Magnus Öström. The music ranges from brooding wintery soundscapes and dreamy tone poems to kinetic, bass-driven grooves." Også utgitt på vinylformatet, 2xLP på 45RPM.
  • 4 stjerner også til det nye albumet fra Steve Hackett, som fortsetter å forsyne fansen med symfonisk progrock av høy klasse. At The Edge Of Light er ikke noe unntak. 2xLP-en har kommet i flere ulike fargede limiterte varianter. "Though the songs have distinguishable choruses, verse, recurring motifs and plenty of Hackett's imaginative guitar work, these are set in unconventional arrangements which demand attention and reward it with intriguing twists."
  • Bare 3 stjerner til Motorpsycho sitt nye album The Crucible. "A decent addition to their catalogue, but newcomers should check out Heavy Metal Fruit, Timothy's Monster or Phanerothyme instead for a full-size picture of their undoubted talents."
  • 4 stjerner til Susanna & The Brotherhood Of Our Lady: Garden Of Earthly Delights. "Crystal pure vocals accompanied by haunted piano with a counterpoint of field recordings and burbling electronics, all clanging bells and Tesla coil fizzes. Heavy stuff, easy listening." Opprinnelig et bestillingsverk til Vossajazz 2017, her i albumform med Deathprod som med-produsent. Utgitt på SusannaSonata, og det finnes et limitert opplag på gul vinyl.
  • Eamonn Forde står bak The Final Days Of EMI: Selling The Pig, en bok om "investement bankers Terra Firma's calamitous decision to purchase EMI in 2007 ... essential reading for anyone interested in the machinations of the music industry." Dette ble etter hvert en katastrofal investering, som endte med at Universal kjøpte EMI. På grunn av konkurranse-regelverk endte EMI Norge opp hos Warner her hjemme. Og det blåser vel fremdeles bra på toppene av musikkindustrien, vi har nok ikke sett det siste av denne type omorganiseringer og takeovers. Boka The Rise & Fall of EMI Records (Brian Southall) tar et litt bredere fokus på historien til EMI, men kommer også inn på denne delen av historien.

Shindig! #88

onsdag 06. mars 2019 20:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel om Michael Chapman i anledning hans nye album True North. Light In The Attic har gjort gode nyutgivelser av en lang rekke av hans tidlige og solide album fra 1969 og utover, men det er høy kvalitet over hans nyere også. For de som liker nedtonet akustisk folk av den mer reflekterende typen, garanterer Chapman en fin og rolig stund med True North.
  • Reklame for Tim Bowness sitt nye album Flowers At The Scene. Bowness er kjent fra blant annet No-Man samarbeidet med Steven Wilson, som har mikset dette albumet. Bowness sine tidligere soloalbum med melodisk og lett melankolsk progrock/pop har ikke fanget min interesse, men bidragsyterne denne gangen gjør absolutt det. Her finner vi foruten nevnte Wilson, blant andre Peter Hammill (Van der Graaf Generator), Andy Partridge (XTC), Kevin Godley (10cc) og Colin Edwin (Porcupine Tree). Blir det likevel litt for glatt, polert og snilt? Tja ... de som ikke mener det kan snappe opp signerte eksemplarer på farget vinyl fra Burning Shed.
  • Artikkel om Epic Soundtracks, som i tillegg til å være involvert i eminente sammenhenger som Swell Maps, Crime & The City Solution og These Immortal Souls, også ga ut en rekke soloalbum før han dessverre gikk bort alt for tidlig, i 1997. Spanske Mapache Records har nå gitt ut flere av dem på nytt på vinyl, fine saker.
  • Artikkel om David Hollander og hans bok Unusual Sounds: The Hidden History Of Library Music. Parallelt er det også sluppet et samlealbum med samme tittel. Begge deler sannsynligvis flotte introduksjoner til denne nisjen av musikkutgivelser som har ført mange samlere på oppdagelsesferd i ulike bruktmarkeder. Produksjonsmusikk er muligens den norske betegnelsen, musikk beregnet som lydspor til film, reklame og andre sammenhenger. Mange leter her etter kule ting å sample til nye produksjoner, mens andre leter etter bortglemte perler for lyttegleden i seg selv.
  • Artikkel om Paul Roland i forbindelse med hans nye album Grimmer Than Grimm, hvor han ved hjelp av Mick Crossley (Flyte Reaction) har tatt for seg albumet Grimm fra 2011 og pusset opp disse opptakene med ny instrumentering og nye mikser. Denne gangen også utgitt på vinylformatet, og vinylutgaven er limitert til 300 eksemplarer.
  • Fans av Ozric Tentacles kan glede seg over det første soloalbumet fra mastermind, gitarist og synth-wizard Ed Wynne. Shimmer Into Nature er ikke så langt unna Ozrics, men heller litt mer mot elektronika og et noe mindre organisk lydbilde, selv om også Ozric kan sies å ha bevegd seg i den retningen til tider.
  • "Grail alert" ropes det flere ganger i en helsides annonse for Soviet Grail, en label i St. Petersburg som har spesialisert seg på "high-quality reissues of the heritage of the former Soviet republics". Her er det nok mye interessant å finne for de som vil begi seg inn på formodentlig mindre kjente musikalske territorium.
  • Family sine studioinnspillinger ble samlet i den definitive 14-CD boksen Once Upon A Time, og nå kommer 7xCD+DVD boksen At The BBC, som da samler deres konsertopptredener i den sammenhengen. Selv om ikke alt her har førsteklasses lydkvalitet, så er det nok mange som ønsker å ha denne også. Kommer med 48-siders innbundet bok. Får 4 stjerner her i en omtale som avsluttes med: "A lovingly compiled piece of work and a must for fans of the band."
  • Grapefruit/Cherry Red er ute med I'm A Freak 2 Baby: A Further Journey Through The British Heavy Psych & Hard Rock Underground Scene: 1968-1973. Tittelen sier det meste om denne 3xCD utgivelsen som får 4 stjerner. Frister like mye som forløperen (I'm A Freak Baby: A Journey Through The British Heavy Psych And Hard Rock Underground Scene 1968-72).
  • 4 stjerner til Jack Ellister sitt tredje album, Telegraph Hill. Ellister er blant de beste nye britiske psych, acid-folk artistene, og blir i omtalen her tildelt referanser som Syd Barrett, Nick Drake, Bert Jansch og "vintage Bee Gees". "The entire experience transports the listener back to smoke-filled bedsits, sitting cross-legges on Persian carpets, staring at paisley wallpaper, mandalas, and gatefold sleeves."
  • 4 stjerner også til selvbiografien til George Peckham, som selvfølgelig har fått tittelen Porky's Prime Cuts. For litt mer erfarne platesamlere er det å finne Peckham sin signatur gravert inn i britiske LP-matriser et absolutt kvalitetsstempel. Han var en av de beste i sitt fag, det vil si vinylmastring/gravering. "Warm , enthusiastically told and with bouts of gargantuan humour, Porky's Prime Cuts makes for a great read."

Record Collector #488, January 2019

torsdag 28. februar 2019 21:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Noen små endringer i layout fra og med denne utgaven av Record Collector, og i tillegg tar de etter Shindig! og har skilt ut plateomtaler av nyutgivelser i en egen seksjon.
  • Reklame for et nytt livealbum med Wishbone Ash, Live At Glasgow Apollo 77. Fra tampen av glansdagene, og en del av Front Page News turneen, og en dobbel live-LP selvfølgelig. Denne konserten var ikke med i The Vintage Years 30xCD boksen, og blir dermed et obligatorisk kjøp for min del. (Får 4 stjerner og mer enn godkjent i Record Collector #489).
  • Luke Haines skriver veldig artig og bra om John Cale i sin faste "writes the shuk out of rock'n'roll" spalte.
  • Artikkel om John McLaughlin hvor McLaughlin selv kommenterer et utvalg av hans egne album. Fikk meg til å føre opp et par av hans elektriske/jazzrock albumene på wantlista. Ved siden av den nye og tidligere nevnte Live in San Francisco, hvor han gjør Mahavishnu Orchestra låter sammen med Jimmy Herring.
  • Det ikoniske bildet fra coveret til London Calling preger forsida av dette nummeret av RC, og vi finner da en serie av artikler over 19 sider om The Clash og dette albumet inne i bladet. I løpet av året kommer det nok en 40-års jubileumsutgave av London Calling, og da er det bare å vente i spenning på om de har klart å grave fram noe mer bonusmateriale enn det vi har fått tidligere. 25-års 2xCD+DVD utgaven kom blant annet med The Vanilla Tapes, som da var øvingsopptak fra innspillingene til albumet.
  • 4 stjerner til Big Star: Live On WLIR, tidligere utgitt på CD, først i 1992. Dette er et radiosendt opptak fra 1974, og gull for fansen. "A crystal-clear WLIR-FM radio broadcast from March 1974 of a set culling the best songs from #1 Record and Radio City, surely here was the chance to hear the band at the height of their power-pop-powers." Lydkvaliteten er vel likevel ikke så mye mer enn grei og midt på treet, så om du trenger dette på vinylformatet er en annen sak. Omnivore har uansett nå sørget for at du har muligheten til det, som 2xLP.
  • Uka før Pete Shelley (Buzzcocks) døde, på tampen av fjoråret, gjorde han et intervju med RC, hvor han snakker om slutten av 70-åra og albumene de gjorde da. Sannsynligvis da i forbindelse med at deres to første album nå er gitt ut på nytt på vinyl av Domino Records. De har benyttet originale mastertaper, men disse har da gjennomgått en ny digital remastring, så mest sannsynlig (og i følge tilbakemeldingene på Hoffman så langt) er nok tidlige pressinger hakket bedre. Og hakket dyrere å få tak i ... Uavhengig av det så får Another Music In A Different Kitchen og Love Bites henholdsvis 4 og 5 stjerner lenger bak i bladet.
  • Teenage Superstars: The Sound Of Young Scotland ser ut til å være en film som er verd å få med seg om muligheten byr seg. "Documentary charting Glaswegian independent musick 1982-92." Med navn som The Jesus & Mary Chain, Primal Scream og Teenage Fanclub. Allestedsnærværende, eller i det minste mangestedsnærværende Thurston Moore bidrar også med sine betraktninger, og historien blir fortalt av Kim Deal (Pixies).

Shindig! #87

onsdag 27. februar 2019 21:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Liten artikkel om danske The Sonic Dawn i anledning deres nye (og tredje) album Eclipse. "A graceful psych-rock odyssey" beskrives det som. På pluss-siden får vi ta med at de har gått for et organisk lydbilde. Albumet består ikke av lange psych workouts men korte låter, men selve låtmaterialet er kanskje litt uoriginalt og noe anonymt.
  • En-sides artikkel om Joe Bourdet og hans debutsingle "Seamist" / "El Capitan", som får mye skryt her. Bourdet er fra Nevada City i California og da er det kanskje ikke så underlig at referansene går til Bread og Eagles når det er snakk om melodisk og lett countryinspirert soft-rock. Jeg ble ikke like imponert som skribenten her, men vi får nok en påminnelse når det kommende debutalbumet er ute.
  • Langt intervju med Ken Scott, plateprodusent og lydtekniker som blant annet arbeidet sammen med The Beatles i Abbey Road studioet på 60-tallet. Artikkelen kjøres i forbindelse med den nylige deluxe-utgaven av The White Album, men fungerer også bra som en teaser til Scott sin selvbiografi som kom for noen år siden: Abbey Road to Ziggy Stardust: Off the Record with the Beatles, Bowie, Elton & So Much More.
  • Cherry Red får 5 stjerner for sin 50-års deluxe 3xCD+LP utgave av The Crazy World Of Arthur Brown og deres selvtitulerte album. Et album som i følge omtalen her "has to rank as arguably the most distinctive indigenous British underground psych release of 1967/68". Har du sansen for hammond-orgel drevet progressivt rockteater i form av et konseptalbum, look no further. Herlig vokal fra Brown selv, han går både Ian Gillan (Deep Purple) og David Byron (Uriah Heep) en høy gang når det kommer til volumiøs falsettsang. Kommer her med LP i stereomiks, mens du finner både stereo- og monomiks på CD, sammen med mange bonusspor. Pluss et hefte tror jeg, eller i hvert fall omfattende liner notes. Nå skal det nevnes at mye av bonusmaterialet her har vært ute på CD tidligere, blant annet på 2xCD utgaven fra Esoteric Recordings utgitt i 2010. Går du for den kan du sikkert skaffe deg en tidlig press av LP-en i brukbar stand for noenlunde det samme du må ut med for denne deluxe-utgivelsen.
  • Da passer det bra å nevne nyutgivelsen av Nicholas Greenwood sitt album Cold Cuts fra 1972. "The missing link between The Crazy World Of Arthur Brown and Steve Hillage's Khan, Cold Cuts came about when bassist/vocalist Nicholas Greenwood was in LA having quit the increasingly chaotic Crazy World to focus on his own music." Dette er også keyboard-dominert progrock, ganske så bra. Det er nyutgivelsen på vinyl fra Swordfish som får 4 stjerner her. Tidlige pressinger av denne er ultrasjeldne, og tidligere er det bare Akarma som har gjort denne tilgjengelig på nytt på vinyl. Finner ikke noen opplysninger om lydkilder her, så denne nye fra Swordfish er kanskje ikke noe vesentlig bedre enn Akarma sin utgave.
  • Ny Dick's Picks vinylboks! Da vet vel alle at vi snakker om Grateful Dead. Tidligere har utvalgte konserter kommet på vinyl fra Brookvale Records, til Rhino tok over rettighetene stafettpinnen, men denne gangen ser det ut til at det er Grateful Dead Productions som står som utgiver. Uansett utgiver så har kvaliteten vært bra hele veien, og denne 6xLP boksen av Dick's Picks 34: 11/5/77 Community War Memorial, Rochester, NY ser like lovende ut, får 4 stjerner her. Det ser ut til at dette er en limitert utgivelse som er hånd-nummerert i 1500 eksemplarer.
  • Den flotte spanske labelen You Are The Cosmos har gjort enda et av de tidligere albumene til Soft Hearted Scientists tilgjengelig på vinyl. Wandermoon fra 2011 får 4 stjerner her. XTC-referansen unngår vi ikke denne gangen heller: "Imagine Syd Barrett, Ray Davies and Andy Partridge found themselves locked in a recording studio together with a bunch of instruments left over from an Incredible String Band rehearsal. That should give you some idea." Og fenger den tanken så fenger nok Soft Hearted Scientists også.
  • 4 stjerner også til 3xCD samleren Come Join My Orchestra: The British Baroque Pop Sound 1967-73 fra Grapefruit Records. Pop med strenge- og/eller blåseinstrumenter eller andre orkestrale tilsnitt altså, ikke nødvendigvis verken psykedelisk eller progressivt, men det også. Kommer med 40-siders hefte.
  • 4 stjerner til I'm Sticking With You: An Introduction To Moe Tucker, en LP-utgivelse fra Modern Harmonic, som er et underbruk av Sundazed. "If you love the Velvet Underground but have never bought solo Moe, you need this in your life." Det ser ut til at dette er et utvalg av låter fra Sundazed sin mer omfattende 3xLP I Feel So Far Away: Anthology 1974-1998, utgitt i 2012. Den er fremdeles lett tilgjengelig, så kanskje man heller bør gå for den.
  • 5 stjerner til franske Electric Retro Spectrum og deres mini-album Sub-Urban. "This type of apocalyptic garage-rock might have been done before, but it's rarely been done better." Grøvlete stoner-garasje, innimellom med kvinnelig vokal som kan minne om britiske Cranes. Hører mye heller på dem, uten sammenligning for øvrig.
  • 4 stjerner til norske Seid og deres nye album med den flotte tittelen Weltschmerz, Baby! "There's a feverish, occult vibe to this album - perhaps the best comparison is with Finnish mavericks Circle, who trade in a similar mix of heavy riffs, psychedelic electronics and strange atmospheres." Circle har gjort så mye forskjellig at den sammenligningen holder nok vann. Seid kjører med norske tekster denne gangen og det fungerer riktig bra. Om noen sier at dette er deres mest varierte og også beste album så langt, så er jeg gjerne enig.
  • Fruits de Mer er ute med tre nye singler som alle får gode tilbakemeldinger her. 5 stjerner går til Nick Nicely og hans versjoner av "All Along The Watchtower" (Dylan) og "The Doors Of Perception" (Doors), 4 stjerner til både Elfin Bow & Gary Lloyd og The Chemistry Set.

Record Collector #487, Christmas 2018

søndag 24. februar 2019 18:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Liten notis om at det er en samleboks med Caravan på gang, planlagt utgitt i 2020. Det er bare å glede seg.
  • Artikkel om The Good, The Bad & The Queen, intervju med Damon Albarn (Blur) og Paul Simonon (The Clash), i forbindelse med at denne supergruppa har sluppet sitt album nummer to. Merrie Land rapporterer om rikets tilstand, og det ser vel ikke bare lyst ut. Kjekt å ha dem tilbake, likte du den selvtitulerte debuten fra 2007 så liker du nok denne også.
  • 4 stjerner til Broken Skies, Outspread Wings 1984-2006, en 6xCD+2xDVD utgivelse i innbundet bokform som samler det meste av Steve Hackett sine utgivelser fra dette tidsrommet. Flere av albumene her har aldri blitt gitt ut på vinylformatet, så dette er en fin mulighet til å skaffe seg dette innholdet.
  • 4 stjerner til X/Ten, ny CD-utgivelse med konsertopptak fra Peter Hammill, hvor vi får servert hele 2017 albumet From The Trees, med spor-rekkefølgen intakt og Hammill alene, med akustisk gitar eller  piano. "This is simply unlike anything else you'll hear this year."
  • 4 stjerner til More Blood, More Tracks: The Bootleg Series Vol. 14. Nok en Bob Dylan boks altså, denne gangen er det Blood On The Tracks albumet fra 1975 vi får muligheten til å dykke ned i. 6xCD utgaven tilbyr kanskje flere takes av låtene enn de fleste har interesse av, men det finnes også en 2xLP utgave hvor en alternativ versjon av hver låt er plukket ut.
  • 3 stjerner til The Three Seasons, en trippel-LP fra Fruits de Mer hvor vi får servert nye versjoner av gamle psych-låter, eller psych-versjoner av gamle låter, eller noe lignende. Dette konseptet er hjertesaken til denne flotte UK-labelen. Artister du finner her er blant andre: Jack Ellister, Anton Barbeau, The Electric Prunes, The Honey Pot, Sidewalk Society, Icarus Peel og bortimot selvfølgelig: The Pretty Things. "Pointy wizard hats off to Fruits de Mer for putting this 27-track collection together." En flott sak på farget vinyl.
  • 4 stjerner til The Death Archives: Mayhem 1984-1994, boka fra Jørn Stubberud som er gitt ut på Thurston Moore sitt forlag Ecstatic Peace Library. Mye har blitt skrevet av ulike folk gjennom åra om Mayhem og norsk black metal, ofte fra folk som har stått utenfor og kikket inn. Ikke alt har vært like vellykket, for å si det mildt. Da kan det være greit å få historien fortalt fra en på innsiden. Boka inneholder også et lass av tidligere upubliserte bilder fra Stubberud sitt private arkiv, og ble først gitt ut her i Norge i 2015, med tittelen Dødsarkiv.
  • 5 stjerner til The Story Of Trojan Records, boka som dokumenterer historien til denne sentrale britiske reggae-labelen. Står seg også godt sammen med den flotte Trojan 50 boksen som kom i fjor, som over 4 LP-er og 6 CD-er gir et godt overblikk over musikken fra dette plateselskapet.

Shindig! #86

søndag 24. februar 2019 14:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Artikkel med utvalgte singler og album fra San Fransisco/Haight-Ashbury band, og da snakker vi selvfølgelig om hippieperioden på slutten av 60-tallet. En fin intruduksjon til både kjente og mindre kjente navn.
  • Stor artikkel om Big Brother & The Holding Company i anledning nyutgivelsen av deres album Cheap Thrills (1968), utvidet her til 2xLP med diverse outtakes (2xCD utgaven med enda flere). Og her med tittelen som plateselskapet ikke så overraskende forkastet: Sex, Dope & Cheap Thrills. 5 stjerner her, men om lydkvaliteten på selve albumet holder mål opp mot tidlige pressinger har jeg ikke klart å finne noen meninger om. Og pre-digitale pressinger av denne er det lett å plukke opp for en rimelig penge.
  • 5 stjerner til Cookie Zoo, debutalbumet fra Colorama som nå er ute på vinyl for første gang, 10 år etter at det ble gitt ut på CD, og da bare i Japan. "A delightful record that deserves a place in you record rack and your heart." Dette walisiske bandet har psykedelia i sin musikalske miks, men i hovedsak byr de rett og slett bare på god, variert og varmhjertet popmusikk.
  • I likhet med Record Collector så gir også Shindig! 4 stjerner til Odin sin nyutgivelse av Svein Finnerud Trio: Plastic Sun.
  • 5 stjerner til Jon Savage's 1968: The Year The World Burned, som er den fjerde i rekken av Savage sine samleutgivelser som oppsummerer et musikkår på 60-tallet. Fine samlere som inkluderer hefter med gode introduksjoner til låtene og artistene som er inkludert.
  • 4 stjerner til en ny Cherry Red 3xCD samler (boks med hefte) med den selvforklarende tittelen Harmony In My Head: UK Power Pop & New Wave 1977-81. "Collectors will be pleased to know that typical "new wave" heroes (U2, Police, New Order, Smiths, Cure, Siouxsie) are passed over in favour of second, third and fourth tier acts that more discerning and adventurous fans championd."
  • 4 stjerner til The Bevis Frond og Nick Saloman for hans nye album We're Your Friends, Man. 2xLP-en kommer ikke på hans egen label Woronzow, men på Fire Records. Godt å se at gamle helter fremdeles leverer varene.

Record Collector #486, December 2018

lørdag 23. februar 2019 21:00

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om The Sensational Alex Harvey Band sin opptreden på The Old Grey Whistle Test i 1973, med utgangspunkt i trommeslager Ted McKenna sine livlige beskrivelser. McKenna holder på å skrive en bok om sitt musikkliv, og dette tyder på at det kan bli morsom lesning. Opptaket er også verdt å se, noe ligger på YouTube, men i ganske dårlig kvalitet.
  • 5 stjerner og en omtale som strekker seg over 2 og en halv side for 50th Anniversary Edition av Beatles sitt White Album. Inkludert er blant annet drøssevis av alternative takes og tidlige demoversjoner (Esher Demos). Mest omfattende er 6xCD+Blu-ray utgaven, men det finnes også en 4xLP utgave som da har albumet med remastret stereo og Esher Demos fordelt over 2 LP-er. De fleste har vel dette albumet i hylla allerede, og demo-opptakene er det vel ikke så nødvendig å ha på vinyl, så her frister CD-boksen mest.
  • 4 stjerner til Marianne Faithfull sitt nye album Negative Capability, hvor hun igjen samarbeider med Rob Ellis (PJ Harvey), Warren Ellis (ikke i slekt med Rob!) og Nick Cave, og igjen serverer et sett med mørke men oppløftende låter, som passer bra til hennes særegne stemme. Ekstra artig for oss nordmenn er det at Sivert Høyem er kreditert som låtskriver på åpningslåten her, "Misunderstanding", sammen med Faithfull selv, Ed Harcourt og Rob McVey. Sistnevnte var da sammen med Høyem i Paradise-prosjektet, som kortsluttet etter bare å ha gitt ut en 12-tommer og ha holdt noen få konserter.
  • 4 stjerner også til Hawkwind-avleggeren Hawklords sitt nye album Brave New World. "A reliabely solid record of melodic spacerock psychedelia." Foreløpig bare tilgjengelig på CD ser det ut til.
  • Metallica legger seg på nivå med King Crimson når det gjelder å inkludere bonusmateriale til super-deluxe utgavene av sine album. ...And Justice For All kommer blant annet med hele 11 CD-er med demoer, råmikser og konsertopptak. Du skal være bra blodfan for å høre gjennom alt dette. Albumet er selvfølgelig også inkludert på vinyl, men de som trodde at den manglende bassen nå har ramlet på plass blir skuffet. Den er nok borte for alltid etter at Lars Ulrich kommenderte den skrudd ned (ja, bortimot av) i 1998.
  • Muse får lunkne 3 stjerner for sitt nye album Simulation Theory. Interessen min for Muse har vært dalende de siste årene. Det virker som at de har gått seg fast i sitt egen formel, som etter at de har meislet den ut begynner å virke litt snever og bli noe utslitt.
  • Lunken er også omtalen av Bohemian Rhapsody, filmen om Queen. Selv har jeg store problemer med å nyte spillefilmer om artister og band hvor disse da spilles av skuespillere. Det blir alt for ofte kleint å se på, noe traileren jeg har sett for denne filmen også tyder på. Gi meg en god dokumentar i stedet.

Shindig! #85

lørdag 23. februar 2019 15:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • En-sides artikkel om Pat Thomas (bassist i Cool Ghouls fra Calfornia) og hans album I Ain't Buyin' It, som får 4 stjerner lenger bak i bladet. "The music draws from vintage soul, soft sunshine-psych and free jazz" sies det her. Pop-psych med storband-vibes, på pluss-siden en ganske organisk produksjon, tekster med budskap, men selve låtene fester seg kanskje ikke så lett.
  • Lang artikkel om Green Pajamas, psych-pop band fra Seattle som har holdt det gående siden 1984, i anledning av at britiske Sugarbush Records nå har gjort deres album Strung Behind The Sun fra 1997 tilgjengelig på vinyl for første gang. Kjenner du ikke til dette bandet, er dette et godt sted å starte. 2xLP-en fra Sugarbush er limitert til 300 eksemplarer, og prisen har allerede begynt å stige på Discogs.
  • Lang artikkel om Jethro Tull i forbindelse med 50-års jubileumsutgaven (3xCD+DVD) av debutalbumet This Was fra 1968, en utgivelse som får full pott av Record Collector (nummer 486): "The alternate studio takea are as fascinating as the finished article." (Utgivelsen får også 5 stjerner i Shindig! nummer 86, i en omtale som understreker at fans som kanskje ikke har det helt store foholdet til debutalbumet til Jethro Tull absolutt bør sjekke ut denne utgivelsen.)
  • Enda lengre artikkel om ZZ Top med fokus på den tidlige perioden, inkludert The Moving Sidewalks, bandet Billy Gibbons var med i før ZZ Top så dagens lys. Artikkelen kjøres i forbindelse med at Gibbons er ute med et nytt soloalbum The Big Bad Blues. Før du går til anskaffelse av det, bør minst en håndfull av de tidlige ZZ Top albumene stå trygt plassert i hylla.
  • Fotheringay var bandet Sandy Denny etablerte etter at hun forlot Fairport Convention. Deres eneste og selvtitulerte album fra 1970 bør stå i hyllene til alle som er interessert i britisk folkrock. 4 stjerner her for Caroline sin nyutgivelse, som da gjør albumet tilgjengelig på vinyl for første gang på et par tiår.
  • 5 stjerner til nyutgivelsen av Jim Ford sitt album Harlan County, som solgte lite da det ble gitt ut i 1969. "Grittier than Tony Joe White and more mournful than Glen Campbell, it may even better Sticky Fingers in the funky bad boy stakes." Det er en CD-reissue som omtales her, men Light In The Attic sørget for å gjøre albumet tilgjengelig på vinyl for noen år siden. Har du sansen for Ford sin country-soul-funk så har tyske Bear Family hentet fram opptak av Ford som aldri så dagens lys, gitt ut som The Unissued Capitol Album og Big Mouth USA: The Unissued Paramount Album.
  • Toppkarakter deles også ut til 50th Anniversay Deluxe Edition av Electric Ladyland, Jimi Hendrix klassikeren fra 1968. Dessverre er dette en litt typisk venstrehåndsomtale vi av og til finner i Shindig!, ved at det er selve albumet som omtales, mens bonusmaterialet som er spesielt for deluxe-utgaven knapt nevnes. Da må vi gå til andre kilder for å finne ut at demo-opptakene som er inkludert her er ganske så interessante, og konsert-opptakene fra Hollywood Bowl i 1968 har tildels forvrengt lyd, selv om de også er interessante. 48-siders bok følger med, pluss en utvidet utgave av The Making of Electric Ladyland dokumentaren på Blu-ray. Vinylutgaven (6xLP+Blu-ray) er ikke direkte billig, så det spørs om ikke CD-utgaven (3xCD+Blu-ray) er like aktuell her, spesielt om du har albumet på vinyl fra før, og det har man jo. Det nevnte konsertopptaket er det neppe spesielt nødvendig å ha på vinylformatet. Record Collector sin anmelder sier det slik (i nummer 486): "For the most part you feel like you're listning to the gig from deep within a bathful of water."
  • Mental Train: The Island Years 1969-71 samler de fire albumene Mott The Hoople gav ut i denne perioden over 6 CD-er, og kommer da med et lass av bra bonusmateriale. Selve albumene er remastret fra originale taper, og det følger selvfølgelig med et hefte. En flott samleboks fra Universal som får 4 stjerner her, men innbitte fansen har kanskje mye av bonusmaterialet fra før.
  • 3 stjerner til Ten Times Four, nytt album fra norske Tomas Dahl, aka Caddy, "former member of Norway's premier powerpop band The Yum Yums". Som med hans forrige, The Better End fra 2015, så er det britiske Sugarbush Records som står for vinylutgaven.
  • 5 stjerner til canadiske Matthew 'Doc' Dunn og hans nye album Lightbourn. "A mainstay of the Toronto underground psych scene", Dunn har mange utgivelser bak seg på fysiske format som CD-R, kassett og også noen på ganske så limitert vinyl. Lightbourn er muligens både hans beste og mest tilgjengelige så langt, "a wonderfully warm, personal and confessional  record ... undoubtedly one of the most enchanting records we're heard all year". Absolutt verdt å sjekke ut.
  • Det føles litt i overkant at comeback-albumet til det britiske "medieval prog" bandet Gryphon, Reinvention, får 5 stjerner. Men det ser ut til at fansen er enig i at det er et solid album, foreløpig rangeres det som nummer 2 i diskografien deres på Prog Archives, som er et godt utgangspunkt for å skaffe seg en kjapp oversikt over progband sine kataloger.
  • Nok en litt-i-overkant 5 stjerner er delt ut til danske Caper Clowns sitt andrealbum A Salty Taste To The Lake. Referansene XTC, Crowded House og Paul McCartney er for så vidt relevante, og låtene godt snekret sammen, men de sliter med noe av det samme problemet som norske Pogo Pops har hatt med sine studioproduksjoner, det blir litt tight og uspennende å lytte på, selv om det er god popmusikk. Angående Pogo Pops, så har flere av deres album nå blitt gjort tilgjengelig på vinyl av Apollon Records.
  • Svenske UFO Över Lappland slapp sitt selvtitulerte debutalbum som limitert kassetutgivelse for et par år siden, men har nå blitt snappet opp av tyske Sulatron Records, som har gitt ut albumet på vinyl. Sulatron er spesialister i psych/kraut/space-rock, Ikke alt som glimrer er gull på den labelen, og UÖL havner vel i kategorien gjennomsnittlig interessant. Anmelderen i Shindig! gir imidlertid 4 stjerner og sier "this is pure-grade hypnotic space-psych and it's an absolute blast". Sjekk ut albumet om du har sansen for lange instrumentale låter som finner en groove og bygger seg langsomt utover, evt. innover.