Dette er den mer uformelle loggen, hvor jeg bedriver ubegrunnet synsing, noterer med harelabb og revefot over musikkhistorien og har lettsindig omgang med fakta og rettskriving. For omtaler av nye vinylutgivelser med mere, gå til bloggen.

Søk i loggen

Hip-Hop Evolution (2016, dokumentarserie)

søndag 12. februar 2017 18:25

Så første sesong av dokumentarserien Hip-Hop Evolution på NetFlix. De fire episodene gir en grei innføring i den tidlige historien om rap/hip-hop, og vi følger utviklingen fra DJs i New York på 70-tallet til gangsta rap etablerer seg på vestkysten på andre halvdel av 80-tallet. Forhåpentligvis kommer det mer, siden historien stopper en gang mot slutten av 80-tallet. Nå lytter ikke jeg så mye på denne sjangeren, men det var interessant å få et overblikk over artister som Afrika Bambaataa, Grandmaster Flash, Run-D.M.C. og Public Enemy. Beastie Boys og plateselskapet Def Jam og det viktige samarbeidet mellom Run-D.M.C. og Aerosmith er selvfølgelig også nevnt. "Walk This Way" ble nesten en landeplage i 1986, men viste både at hip-hop kunne nå høyt på listene og at sjangeren også kunne tilføre pop og rock noe nytt. I min platesamling er det ikke så mye hip-hop, men Beastie Boys og Public Enemy står i hyllene. Det gjør også et par plater med The Last Poets, som så vidt nevnes i serien som proto-rappere (deres utgivelser fra tidlig 70-tall kan anbefales). Om det kommer til så mye mer etter å ha sett denne serien er vel tvilsomt, men tommelen opp, selv om serien sikkert ikke går dypt nok for enkelte.

For vinylfans kan jeg også nevne at franske Universal står bak en ganske fersk serie med 3xLP utgivelser kalt Hip-Hop Basics, som vil være et godt supplement til denne serien, siden man her finner mange av de sentrale låtene som nevnes. 4 volum er ute så langt, 12 LP-er altså. Ser ut til at det er enklest å skaffe seg disse via franske Amazon.

Blackboard Jungle (1955) / Rock Around The Clock (1956)

søndag 12. februar 2017 16:20

Etterutdanning: Om Rock Around the Clock er den første rockefilmen eller ikke skal jeg ikke ta stilling til her. Denne musikalen kom i 1956, og er i første rekke en presentasjon av Bill Haley and His Comets, som allerede hadde fått stor oppmerksomhet som en følge av at låta "Rock Around the Clock" både åpnet, avsluttet og var med i en sekvens i filmen Blackboard Jungle (Vend dem ikke ryggen) fra året før. Utover det er ikke Blackboard Jungle en rockefilm, selv om den handler om sosiale utfordringer og ungdomsopprør på videregående. Verdt å se? Tja, plottet er enkelt, løsningen på problemene også, men gode rolletolkninger. Filmen forårsaket opprør blant publikum under og etter visninger (i USA og delvis Europa), kan jo være artig å ha sett den av den grunn, selv om slike reaksjoner nærmest er uforståelige i dag. Her i Norge ble filmen vist i Oslo i november 1955 (med 12-års grense) uten at det ble noen tilløp til opptøyer.

I Europa skapte Rock Around the Clock opptøyer i 1956, og litt bråk med politiet ble det i Oslo også da den ble vist i september det året. Det er ikka bare Bill Haley vi får se i Rock Around the Clock, man det er selvfølgelig han som er hovedfokuset. Historien som rammer inn de musikalske innslagene er heller ikke her voldsomt komplisert, og viser et trekk ved plate/musikk-bransjen som har eksistert siden tidenes morgen og gjør det fortsatt. Skal man opp og fram, lønner det seg å ha bekjentskaper, og den som har makt, bruker den av og til til å mele sin egen kake. Her fortalt gjennom en artig liten historie, som bringer Bill Haley fra spillejobber på bygda til stor nasjonal berømmelse. Haley sine låter er temmelig like og bygd opp over samme lest, men sprekt sceneshow av hans kometer, det skal de ha. Musikalsk sett var det faktisk vokalgruppa The Platters som gjorde størst inntrykk på meg i denne filmen. Det er stort å se og høre deres framføringer av  "Only You (And You Alone)" og "The Great Pretender", playback eller ikke. Så mer enn noe så ble jeg fristet til å skaffe meg en best-of samling med dem etter å ha sett filmen. Forresten godt å se at svarte artister også fikk vise seg fram her, det var jo ikke noen selvfølge på den tiden.

Wikipedia: Rock Around The Clock

Shindig! #63

søndag 29. januar 2017 17:54

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • 2-siders rapport om innspillingen av Foxygen sitt nye album Hang. Vet at de er kritikerfavoritter i denne blekka, men heller ikke denne gangen fenger prøvelyttene jeg tar. Bandet går nok inn på listen over artister som av en eller annen grunn ikke fenger mine ører.
  • 2 sider også om Cockney Rebel sitt album The Psychomodo fra 1974 som her nærmest blir tildelt klassikerstatus, ikke helt ufortjent. Ikke det eneste Steve Harley gjorde på 70-tallet som jeg gjerne hører igjen, kan f.eks. anbefale 4xCD-en Cavaliers: An Anthology 1973-1974 og 3xCD utgaven av The Best Years Of Our Lives; Definitive Edition fra et par år tilbake, som inneholder noen svært gode konsertopptak. Med begge disse er man godt dekket opp.
  • Fin artikkel om Wales psykedelia, som minte meg på at jeg fremdeles har en del utgivelser på ønskelista av eminente Gorky's Zygotic Mynci. Er mer oppdatert på en annen favoritt, Colorama.
  • Stor artikkel om The Flaming Lips som er aktuelle med det nye albumet Oczy Mlody. Ikke helt mitt band dette heller, men jeg likte deres versjon av Dark Side Of The Moon.
  • Den mono vinylboksen til The Kinks var flott den, men boka var litt tynn, så da er det flott at Shindig! kjører en svært lang artikkel i den anledning.
  • Bare 2 stjerner til The Band med gjester sin The Last Waltz; 40th Anniversay Collectors Edition virker litt surmaget, spesielt tatt i betraktning hvor løst stjernene ellers sitter her. Ta f.eks. 5 stjerner til Terry Dolan sitt til nå uutgitte album fra 1972 som nå er ute på High Moon. Sikkert en fin utgivelse på mange måter, men de 5 stjernene som tildeles den tidligere nevnte Bert Jansch boksen Living In The Shadows virker mer på sin plass!
  • Funkadelic: Live; Meadowbrook, Rochester, Michigan 12th September 1971 som kom på CD i 1996 er nå trykket på dobbel vinyl. Staselig musikk, men lydkvaliteten er vel ikke så bra at man får så veldig mye mer ut av vinyl i forhold til CD her. Men 5 stjerner blir det likevel her.
  • Nok et eksempel på at 5-erne sitter løst: Tall Tales Of Trauma ble opprinnelig gitt ut på kassett i 1986 av outsider folk/psych artisten Tommy Jay, og her får altså den nye 2xLP utgaven på Assophon toppkarakter, og for fans av mer eksentriske produksjoner er det muligens en godbit.
  • Grateful Dead sitt debutalbum fra 1967 er ute i 2xCD utgave fra Rhino. CD nummer 2 er et konsertopptak fra Vancouver, Canada, juli 1966. Og lydkvaliteten er god så her snakker vi om en skikkelig bonus godbit, og de 5 stjernene her er på sin plass.
  • Shindig! er litt snillere med Oriental Sunshine enn Record Collector, og gir Round 2 sin nyutgivelse av Dedicated To The Bird We Love 4 stjerner. "A lone, brilliant artefact" avslutter de omtalen med.
  • Husker du Lukk Opp Kirkens Dører; A Selection Of Norwegian Christian Jazz, Psych, Funk & Folk 1970-1980 fra noen år tilbake som etter sigende skulle samle kul norsk kristenmusikk? Vel, markedsføringsfeilskjær til side, nå er en tilsvarende samler med tysk kristenrock her, og det er ingen stor overdrivelse å si at underholdningsverdien er langt større på Music With A Message fra den tyske Tramp Records labelen.
  • Brent Cash sitt album The New High får 5 stjerner, og jeg sjekker ut. Multiinstrumentalist Cash fra Georgia gjør det meste selv her på det som er hans tredje album. Lett soft-pop, luftig og melodiøst, men litt for flyktig og nettopp lett til at det napper helt fra min side.
  •   Langt spenstigere toner fra australske King Gizzard And The Lizard Wizard og deres nye album Flying Microtonal Banana, visstnok det første av 4 eller 5 (!) planlagte album fra den kanten i 2017. Låta "Rattlesnake" er alene såpass fengende uptempo psych/kraut/garasjerock at dette frister til mer inngående utsjekking. Som tittelen antyder begir de seg inn på mikrotonale stemminger av instrumentene her, noe som gir en corny og speisa effekt, men det fungerer veldig bra. Av deres tidligere album som skal sjekkes ut er Quarters og Paper Mâché Dream Balloon, begge fra 2015.
  • Vi kan visstnok finne spor av både The Doors, Santana og Dire Straits i Lily & The Caves (UK). Jeg liker alle disse tre, så kan EP-en deres Wake Up Mr. Cave innfri forventningene jeg da sitter med? Vel, det var nok en god klype hype med namedroppingen her ja, og 4 stjerner var litt i overkant for dette som var litt pregløst og anonymt.
  • Hvis summen av Steely Dan, ELO og 70's fusion høres fristende ut kan man sjekke ut Once & Future Band sitt selvtitulerte album. Glatt powerpop/jazz/prog miks, originalt nok til at man kan låne et øre, og de referer til og med Le Orme som inspirasjonskilder. Som labelen Castle Face Records sier: "making prog cool again, and then slightly more complicatedly, again." Pen "mesospheric azur" vinyl også.
  • The Pavillion Of Magic And Trials Of The Seven Surviving Elohim er den nette tittelen på et Sendelica album fra 2011, som først nå kommer på vinyl, i flere ulike limiterte fargevarianter. Sannelig har de ikke klart å putte inn en Sun Ra referanse i omtalen også. 4 stjerner - space is the place!
  • Den svenske folk/psych duoen Us And Them er ute med to vinylutgivelser på to av de flotteste UK lablene for tida. Fading Within The Dwindling Sun kommer på Fruits de Mer og er en Sandy Denny tribute-EP, mens  singelen "When I Was Walking" / "Green Couch" er ute på Mega Dodo. Staselige saker, 4 stjerner til begge to her.
  • DVD-en Man Of The World; The Peter Green Story går selvfølgelig inn på skal-se lista. 4 stjerner.
  • Boka Lindo Sonho Delirante; 100 Psychedelic Records From Brazil 1968-1975 får 5 stjerner og 10 av albumene som er plukket ut av forfatteren Bento Araujo er også presentert over en 2-siders artikkel lengre fram i bladet.
  • Filminteresserte musikkfans bør notere seg boka Psychedelic Celluloid av Simon Matthews, som presenterer 300+ britiske og europeiske filmer.

Record Collector #462, January 2017

tirsdag 24. januar 2017 18:48

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • To-sides artikkel om Dark sin ultraobskure UK-prog utgivelse Round The Edges fra 1972, som du sannsynligvis aldri vil få tak i en originalutgivelse av, siden det opprinnelig bare ble presset rundt 50 eksemplarer, og bare 12 av disse hadde farget omslag! Det finnes heldigvis represser der ute, men nå produserer Dark-mainman Steve Giles på nytt et eksklusivt opplag på 30 eksemplarer, som han legger ut enkeltvis på eBay. Prisen blir deretter, men de vil nok gå unna.
  • Livet er ikke bare vinyl, det finnes også kassetter, og RC har her en lengre artikkel om samleverdige utgivelser fra 80-tallet på det formatet.
  • Lang artikkel om David Bowie sitt soundtrack til filmen The Man Who Fell To Earth (1976), som aldri ble realisert som det, men deler havnet i stedet på utgivelsene Station To Station (1976) og Low (1977).
  • Bob Stanley And Pete Wiggs Present English Weather er tittelen på en kul samleplate fra Ace Records med britisk psych/prog fra rundt 1970. Når vi finner navn som Van der Graaf Generator, Camel, Caravan, T2, John Cale, Daevid Allen og Matching Mole på samme utgivelse, så kan det ikke bli annet enn flott. 4 stjerner.
  • Fruits de Mer labelen har kommet til sin utgivelse nummer 100. Den æren får The Honey Pot, med den doble LP-en Ascending Scales, 4 stjerner her. Dette bandet fra Devon er et av de bedre i nye britisk psykedelia, har flere utgivelser bak seg på Mega Dodo, en label som også bør sjekkes ut av psych-fans.
  • The Burberry Vinyl Box er en eksklusiv sak fra Elton John som samler 6 album (4 fra tidlig 70-tall), limitert til 800 eksemplarer og priset svært høyt. Dette er nok grunnen til at den bare får 3 stjerner her. Eneste som ikke har vært ute på vinyl tidligere er Songs From the West Coast (2001).
  • Merl Saunders og Jerry Garcia sin Keystone Companions; The Complete 1973 Fantasy Recordings kom som en 4xCD boks i 2012, nå er 6xLP boksen her. 4 stjerner og en garantert lengre og laidback hyggestund.
  • Ozric Tentacle relaterte The Ullulators har våknet til liv igjen. Etter en rekke kassettutgivelser på 80- og 90-tallet (og en på vinyl) har det vært stille, men nå er de ute med nytt album kalt Dark Nights In Paradise. 4 stjerner her, psych-space gitar-instrumental rock, minte meg litt om tidlig Joe Satriani, men mer psykedelisk selvfølgelig. Kun på CD ser det ut til, og den er limitert til 1000 eksemplarer. De nevnte kassettutgivelsene skal visstnok også nå remastres og gis ut på nytt, det blir kanskje enda mer spennende.
  • Liverpool International Festival Of Psychedelia må vel være en av de største festivalen i denne sjangeren. Nå er de ute med sin andre samler, kalt PSYK Volume 2; Further Adventures In The PZYK Diaspora. Som den første så har du valget mellom lekker farget trippel vinyl og dobbel CD. Begge deler gir deg en inngang til mye av det mest interessante i dagens ganske så store utvalg av psych-artister.
  • Boka Total Chaos, The Story Of The Stooges, As Told By Iggy Pop. 5 stjerner, "raw power in book form", bør vel inn i rockbiblioteket.

Shindig! #62

tirsdag 10. januar 2017 19:00

Nytt nummer av Shindig!, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • To-siders utdrag av Chris Wade sin nye bok The Music Of Hawkwind, som lenger bak i bladet blir omtalt og får 4 stjerner. Inneholder mange intervjuer med bandmedlemmer og er nok underholdende lesning.
  • Den tidligere nevnte 5xCD+bok Super Deluxe utgaven av The Who sin My Generation får her 5 stjerner og går samtidig opp som årsbeste på Shindig! sin liste over boksutgivelse.
  • The Hollies sine 1967 album Evolution og Butterfly er nå begge gitt ut som 2xLP-er med både mono- og stereoutgaver med lyd fra originale mastertaper. Fem stjerner her for den førstnevne her, og begge utgivelsene for tomler opp på Hoffman-forumet.
  • 22 Somerset Dr er tittelen på en samling av for det meste tidligere uutgitte innspillinger med Neftali Santiago, trommeslager i Mandrill. Kul 70-talls funk med fet lyd, men kanskje best å sjekke ut Mandrill sine beste først.
  • Den tidligere nevnte 3xCD samleren Let's Go Down and Blow Our Minds; The British Psychedelic Sounds Of 1967 (med 44-siders hefte) på Cherry Red/Grapefruit får som forventet mye skryt, 4 stjerner her.
  • Nytt soundtrack ute fra Nick Cave & Warren Ellis, denne gang fra filmen Hell Or High Water, om to brødre som begir seg ut på en ransbølge for å berge gård og grunn, god film hvor filmmusikken også gjør sitt og vel så det. På strømmetjenestene er originallåtene med andre artister utelatt, men på fysisk format (tilgjengelig både på CD og vinyl) får du godbiter fra Townes van Zandt, Waylon Jennings og flere innkapslet i Cave & Ellis sitt verk. 4 stjerner her.
  • Den tidligere nevnte Chris Wood 4xCD-LP+bok boksen Evening Blue slippes om et par uker og får 4 stjerner her. Prisen på forhåndsbestilling av de 1000 nummererte eksemplarene varierer etter hvor lavt nummer du vil ha. Litt dyrt kanskje selv med innbundet bok, men det kommer kanskje et unummerert opplag senere? Eller kanskje ikke ...
  • Som i Record Collector så ble det full pott til det nye albumet til The Rolling Stones, Blue & Lonesome, også i Shindig!
  • Solo-debuten til Hilma Nikolaisen (kjent fra Serena-Maneesh og Loch Ness Mouse), Puzzler, får god omtale her, og fire stjerner. Jeg trekkes vel litt mer mot JP i Luna Kafé sin noe lunkne betraktning.
  • Sundazed har presset på nytt 2x7" utgivelsen Diddy Wah Diddy som samler 4 kutt med Captain Beefheart & His Magic Band fra 1966. Fikk du ikke med den denne på Record Store Day i 2012 får du dermed muligheten nå.
  • Sun Ra sin diskografi er så svær at jeg så langt har latt være å oppsøke den, i frykt for de økonomiske konsekvensene om man skulle bli fanget av musikken. Mange nyutgivelser på vinyl i det siste har det vært også, siste tilvekst er samleren Singles; The Definitive 45s Collection, som får 5 stjerner her. Det er da 3xCD utgaven som er omtalt, men den kommer også som 3xLP med ganske mye mindre innhold, og som en enda lekrere 10x7" boks men med enda færre låter. Så her får man  mer musikk for pengene jo mindre man betaler, selv om den singleboksen selvfølgelig er en pen sak. Det følger hefte med alle tre variantene.
  • Hvis du ikke har kjøpt førsteutgaven av Becoming Elektra: The True Story of Jac Holzman's Visionary Record Label, kan du fryde deg over at Mick Houghton nå har gitt ut en utvidet utgave av denne flotte boka, som får 5 stjerner her.

Record Collector #461, Christmas 2016

mandag 09. januar 2017 18:36

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • Charly gir ut The Million Dollar Quartet på 2x10" vinyl. Disse historiske opptakene av en jam-session med Elvis Presley, Jerry Lee Lewis, Carl Perkins, og Johnny Cash fra 1956 er selvfølgelig interessante, men lydmessig sett er nok en CD-utgave mer enn bra nok. Eller strømming for den del, det er jo neppe noe man hører gjennom så mange ganger.
  • Mer grumsete lyd er det nok på det som beskrives som "earliest known recordings" av The Doors, en helsides reklame for London Fog 1966, "limitert" til 18.000 eksemplarer, boks med CD, 10-tommer, diverse trykksaker og ta opptak fra mai 1966. Sikkert stilig nok og selvfølgelig igjen historisk interessant, men dyrt for 5 coverlåter og 2 originale ("Strange Days" og "You Make Me Real"). Og som med mye annet arkivmateriale så er musikken der ute på nettet.
  • En en-sides hyllest til The Incredible String Band og spesielt deres to album The Hangman's Beautiful Daughter og oppfølgeren Wee Tam And The Big Huge, begge fra 1968, og begge i følge Luke Haines solide klassikere. En påstand få vil finne gode argumenter mot.
  • En sides lang rapport om den nye deluxe-utgaven av The Alan Parsons Project sitt debutalbum fra 1976, Tales Of Mystery And Imagination. 2x45RPM vinyl, CD, Blu-ray og 60-siders bok. Rapportene på Hoffman er litt ymse i forhold til GZ-pressingene av LP-ene her, og jeg er vel heller ikke så fan at boka og bonusmaterialet frister tilstrekkelig.
  • Kate Bush sitt comeback på scenen er dokumentert på Before The Dawn, over 3 CD-er eller 4 LP-er. Får 4 stjerner og mye skryt her.
  • De mer eksperimentelt anlagte av progfolket bør vel sjekke ut Philippe Besombes: Anthology 1975-1979. Fransk elektronika pioner. Er oppført på Nurse With Wound lista. 4 stjerner for denne 4xCD boksen som inneholder ... vel, mye forskjellig. Filmmusikken til Libra og de to albumene til bandet Hydravion er med her, pluss hefte. En fyr på Amazon har gitt 1 stjerne til denne utgivelsen der fordi lyden delvis kommer fra vinylplater, men det er jo bare bra, selvfølgelig. Andre på Amazon er svært fornøyde og utgivelsen får 4 stjerner her i Shindig!. En interessant sak som du kan snappe opp billig om du leter litt.
  • 4 stjerner til konsertutgivelsen Eric Clapton: Live In San Diego With Special Guest J.J. Cale. Vel, det flrste jeg lytter på er "Key To The Highway", en gammel favoritt som her ikke går i shuffle-rytme, og stamper trasig avgårde. De andre kuttene jeg hører på gir meg heller ikke spesielt kick. Hvis denne får 4 stjerner må vel Just One Night fra 1980 sprenge skalaen.
  • Action Time Vision: A Story Of Independent UK Punk 1976-1979. 4 stjerner for denne 4xCD boksen fra Cherry Red med 111 spor og 64-siders hefte. Say no more, den skal jeg ha.
  • Med Future Standards sklir Howe Gelb (Giant Sand) inn i baren en sen kveld og serverer soft lounge-jazz. Mulig jeg står over denne, selv om deler her minner meg om vignettmusikken til Trailer Park Boys.
  • Roy Harper er det skammelig lite av i min platesamling. Nå er tre av hans tidlige 70-talls album gitt ut på nytt på hans egen Science Friction label, som skulle borge for bra kvalitet: Flat Baroque & Beserk, Stormcock og Lifemask. Alle får 4 stjerner her.
  • 4 stjerner til The Kinks: The Mono Collection, 10xLP boksen som samler deres første 8 album pluss 2xLP samleren The Black Album. Kommer med 48-siders bok. Passer bra å stille opp i hylla ved siden av mono-boksene til The Rolling Stones eller The Beatles.
  • Round 2 sin nyutgivelse av Oriental SunshineDedicated To The Bird We Love får 3 stjerner, men omtalen er ganske så positiv ("quite a pleasure to find these little gems").
  • Full pott til det nye albumet til The Rolling Stones, Blue & Lonesome. Her går de tilbake til bluesrøttene og gjør det ganske så friskt. Det første Stones albumet jeg fikk lyst til å skaffe meg på en god stund.
  • Den britiske folk-artisten Bridget St. John har jeg ikke noe med, så Cherry Red sin Fly High ser ut fra undertittelen ut til å være en fin introduksjon: A collection of album highlights, singles and B-sides, demos, live recordings and interviews". Visstnok ikke helt overlappende med Cherry Red sin mer omfattende 4xCD boks fra 2015, Dandelion Albums & BBC Recordings Collection.
  • Deluxe nyutgivelsene av Uriah Heep fortsetter med 2xCD utgave av album nummer to, Salisbury fra 1971. "One of the overlooked heavy rock albums from the genre's golden age". Alle albumene til Uriah Heep ble totalslaktet i The Rolling Stone Record Guide i sin tid, så det er vel bare rett at de nå skrytes opp litt. Også her får vi en bonusdisk med en hel alternativ utgave av albumet.
  • Light In The Attic fortsetter å gi ut Lee Hazlewood på nytt på vinyl, denne gangen er det hans svenske album Cowboy In Sweden (1970) det gjelder, som kommer som LP+DVD, med tv-filmen inkludert. Hvis du ikke har hørt dette albumet før så sjekk versjonen han gjør sammen med Nina Lizell av "Vem Kan Segla Förutan Vind". Den alene er verdt de 4 stjernene RC tildeler her.
  • 5xCD 50th Anniversary Super Deluxe utgaven av The Who sin My Generation skulle vel holde for de fleste. Kommer med 80-siders bok. 4 stjerner og sikkert en rålekker sak.
  • Wolf People sitt album Ruins som fikk 5 stjerner i Shindig! får bare 3 her. Da lander vi vel på mer realistiske fire. RC-anmelderen henger seg for øvrig opp i hvordan fyrene ser ut ("looking like supply teachers on a rambling mini break") og trekker sikkert en på terningen på grunn av det.
  • XTC sin klassiker Skylarking fra 1986 kommer i nok en deluxe-utgave fra Ape House, også denne gang selvfølgelig med polaritetsfeilen fra den originale utgivelsen rettet opp. 2xLP 45RPM utgaven kommer ikke med noe bonusmateriale, men med 16-siders hefte, og er vel egentlig ganske lik den tilsvarende utgaven som kom i 2010, da som innbundet bok. CD+Blu-ray utgaven kommer derimot med en del bonus-snadder for de spesielt interesserte.
  • Det nye albumet til Neil Young, Peace Trail, får 4 stjerner. Frister mye mer enn hans forrige, her med mer laidback backing, med blant andre Jim Keltner på trommer og Paul Bushnell på bass.
  • Soul Jazz Records sin flotte punksamler-serie Punk 45 fortsetter med Les Punks; The French Connection. The First Wave Of Punk 1977-80. Som alltid på dobbel vinyl eller enkel CD. Mulig jeg er litt forutinntatt, men dette blir kanskje første del av serien jeg velger å stå over, selv om det blir 4 stjerner her.
  • Robbie Robertson (The Band) har skrevet sin historie i Testimony, 4 stjerner og rett inn på ønskelista.

Bayou Maharajah; The Life And Music Of New Orleans Piano Legend James Booker (dokumentarfilm)

mandag 02. januar 2017 18:00

Fikk sett Bayou Maharajah i jula, filmen om James Booker (1939-1983), pianist fra New Orleans. En fargerik type som levde et turbulent og til tider hardt liv. Man blir ikke kalt "The Black Liberace" uten grunn. Filmen inneholder intervjuer med blant andre Dr. John (Booker var medlem av hans turneband i 1974), Irma Thomas, Allen Toussaint og Harry Connick Jr., som i sin tid fikk pianotimer av Booker, etter at Booker inngikk avtale om dette som et alternativ til fengselsstraff for diverse dop-relaterte hendelser. Booker har spilt på en del plater til andre artister (Ringo Starr, John Mayall, blant andre), og gav ut to studioalbum selv, pluss flere liveplater. Spillestilen hans kan beskrives som en New Orleans "stew" av blues, jazz, gospel, samtidig som han også mestret klassisk. Det er fascinerende å se/høre hvor uanstrengt han triller fram sin egen svært flytende og melodisk sprudlende stil. Han spiller mer enn Dr. John, flere toner og jevnt over raskere, men stilmessig har de en del til felles. Doktoren er nok en skarpere vokalist, men Booker har sannelig også sjel i stemmen. Innblikkene i Booker sitt personlige liv varierer mellom det morsomme og det tragiske, men filmen er verdt å se like mye på grunn av alle de flotte konsertopptakene, som lett viser hvilken stor artist og musiker han var. I følge Dr. John var Booker "the best black, gay, one-eyed junkie piano genius New Orleans has ever produced". Anbefales!

Record Collector #460, December 2016

søndag 01. januar 2017 14:30

Nytt nummer av Record Collector, og som alltid ender jeg med en liten sjekkliste. Her en kjapp gjennomgang:

  • I anledningen 40-års jubileum for den legendariske avskjeds-konsertfilmen The Last Waltz (The Band med et lass meg gjester) kommer den i sterkt utvidet utgave på lydsiden, vi får alle opptak over 4 CD-er eller 6 LP-er. Disse inneholder da "complete audio" fra konserten, inkludert øvinger. CD-utgaven inkluderer også filmen på Blu-ray, kanskje den er mest aktuell for de som har en vinylutgave fra før.
  • Det ser ut som at Kickstarter-kampanjen for den offisielle dokumentarfilmen om Psychic TV er i mål, det betyr vel at A Message From The Temple etter hvert blir mulig å få sett.
  • Living In The Shadows er tittelen på en boks som samler 3 av den skotske folk/folk-rock gitarist/sangeren Bert Jansch (Pentangle) sine album fra 90-tallet. Inneholder The Ornament Tree, When The Circus Comes To Town, og Toy Balloon pluss et fjerde album med outtakes, mest opptak fra Jansch sitt hjemmestudio og private arkiv. Kommer både på CD-formatet og som 4xLP, ser lekkert ut begge deler.
  • Elvis Presley: Memphis Recording Service; The Complete Works 1953-1955 ser ut til å være en fin sak for de som ikke har Sun Sessions opptakene i en eller annen form fra før. Kommer med 100-sider bok/hefte og 2 CD-er. Inkluderer da en rekke ulike takes, men neppe noe som ikke er utgitt tidligere. I følge rapportene er lyden her imidlertid remastret etter alle kunstens regler og er etter sigende bedre enn på f.eks. den tilsvarende A Boy From Tupelo samleboksen.
  • Sveitsiske Brainticket sitt album Cottonwoodhill fra 1971 er en psych/kraut-klassiker, "one of the trippiest records ever made" sier Allmusic. Lang artikkel om både den og bandets øvrige utgivelser, som etter å ha lest dette også bør sjekkes ut.
  • Alltid artig å lese intervjuer med John Lydon, her i anledning deluxe-nyutgivelsene av Public Image Ltd. sine album Metal Box og Album. Begge disse er også omtalt lenger bak i bladet, til hhv. 5 og 4 stjerner, begge kommer her i 4xLP og 4xCD utgaver. CD-utgavene inneholder mye mer bonusmateriale enn vinylutgavene.
  • Må vel nevne igjen den svære boksen til Pink Floyd, The Early Years 1965-1972, som fullt fortjent får full pott her.
  • Jeg er nok ikke fan nok til å skaffe meg Trials Of Eyeliner; Anthology 1979-2016, som oppsummerer Marc Almond sin produksjon, inkludert Soft Cell. Men en flott utgivelser er det nok, 10 CD-er og 64-siders bok.
  • 4 stjerner til You Want It Darker som ble Leonard Cohen sitt siste album. Som tidligere er det ikke noe fancy over Cohen sine vinylutgivelser. Cohen-fans som liker vinylformatet har vært spart for de store utgiftene, alle hans album tar tilsammen ca. 6 cm i platehylla,(ingen utbrettsomslag så vidt jeg kan se), og de fleste albumene er vel fremdeles forholdsvis lett tilgjengelige.
  • Round 2 sin nyutgivelse av Firebeats Inc. og den tilhørende single/outtakes-samleren Let Me Tell You får nokså streng bedømmelse her, henholdsvis 3 og 2 stjerner. "We're being somewhat harsh." sier de selv også.
  • 4 stjerner for Pixies sitt nye album Head Carrier er nok alt for mye sett i lys av deres tidligere langt sterkere saker, det er i hvert fall ikke Nimrod's Son hos Luna Kafé i tvil om.
  • Jeg trodde først det var en stygg skrivefeil da jeg så omtalen av Mick Harvey sitt album Intoxicated Women. Intoxicated Men fra 1995 står allerede i hylla, det er det første av tre album hvor Harvey synger engelske versjoner av utvalgte Serge Gainsbourg låter. Men neida, Intoxicated Women er et nytt Gainsbourg-album fra Harvey det, denne gangen blant annet med et utvalg av Gainsbourg sine duetter, da med ulike kvinnelige vokalister, som tittelen henspeiler på. Som vanlig så får de som forhåndsbestiller fra Mute muligheten til å sikre seg en signert vinylutgave.
  • Det sier litt om hvor sørgelig det står til med norsk musikkpresse når man blir oppmerksom på norske artister via Record Collector. Spring Vibes Arkestra er en norsk psych-trio får vi vite, aktuelle med albumet George & Jaqueline; A Love Story Set in Kaleidoscope Dreams. 3 stjerner her, "not everthing works, but they definitely have a psychedelic mind-set". Kan ikke finne at albumet er sluppet på noe fysisk medium så langt, dessverre.
  • Australske Paul Kelly har jeg noen album av fra 80-tallet og der er det mye bra. På Death's Dateless Night backes han av gitaren til Charlie Owen og tar for seg kjente låter som "Let It Be" (Beatles), "Bird On A Wire" (Cohen) og "Don't Fence Me In" (Cole Porter) i tillegg til noen av sine egne. 4 stjerner ble det her, et sobert album for kveldslytting.
  • The Magnetic Fields/Stephen Merritt sitt album 69 Love Songs blir også her hyllet som et indie-pop mesterverk, med 5 stjerner. Vel, album er vel å ta lite i, det er faktisk 69 låter fordelt over 3xCD-er eller 6x10-tommere. Opprinnelig gitt ut i 1999 på CD, mens vinylutgaven kom først i 2010, og blir nå gitt ut på nytt. Sjekk også ut intervjuet med Merritt i Luna Kafé hvor han snakker om denne utgivelsen.
  • Padang Food Tigers har slått seg sammen med Sigbjørn Apeland på det nye albumet Bumblin' Creed, som blir tildelt 4 stjerner. Filmmusikk-aktig og stemningsfull strengeplukking med Apeland sine organiske orgeltoner, det går ganske så rolig for seg.
  • Har ikke noe bøker om Bruce Springsteen så når han nå er ute med sin selvbiografi blir det en bok som kommer på ønskelista. Tittelen? Born To Run, selvfølgelig. 704 sider og 4 stjerner.
  • Opptaket av Peter Hammill & The K Group: Live At Rockpalast Hamburg 1981 har nok vært tilgjengelig der ute, men nå er den offisielt utgitt på DVD+2xCD. Obligatorisk for Hammill/Van der Graaf Generator fans. Bildet på omslaget ligner mer på en Michael Palin parodi av Mark Knopfler, men la ikke pannebåndet til Hammill stoppe deg i å skaffe deg denne.